Gjest ~Milla~ Skrevet 12. januar 2011 #11921 Skrevet 12. januar 2011 En stor stor til dere. Har tenkt på dere i hele dag
loffen Skrevet 12. januar 2011 #11923 Skrevet 12. januar 2011 Jeg har også tenkt på dere i hele dag. Men nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal si.
MarianneE Skrevet 12. januar 2011 Forfatter #11924 Skrevet 12. januar 2011 Skulle ønske jeg kunne kommentere deres kommentarer, men jeg har ikke så mange ord for det. Det betyr mer enn dere vet. Ja... Autisme. TheaM er autist. En fintfungerende med gode prognoser. Vi får oppfølging, kursing, ja selv de rundt oss får tilbud om det samme, og etter det så fortsetter vi med det vi har gjort til nå; Vi gjør så godt vi kan. Men hvorfor? Hvorfor er det vi som skulle få nesten all motgangen fra dagen hun ble født? OK... Slik er det bare dumt og tenke, for slik er det bare. Men... Hvorfor oss??? Mamma begynte og hylgrine på tlf da jeg ringte henne mens jeg ventet på bussen. Da begynte jo jeg og grine og. Kjenner jeg egentlig nå bare har lyst til og legge meg på sofaen under et teppe og glo i taket. Men Andrè jobber overtid i kveld og, så her er det mor som må ta tak og få ting til og skje. Den vakre, skjønne jenta mi er autist. Faen så vondt det gjør.
captiva Skrevet 12. januar 2011 #11925 Skrevet 12. januar 2011 vet ikke hva jeg skal si jeg,for har ingen erfaring med dette. men på sikt,tror jeg at det er godt å ha en diagnose på henne,godt å ha en forklaring på hvorfor hun gjør som hun gjør. og hun er like fin diagnose eller ei
Gjest Purple Haze Skrevet 12. januar 2011 #11926 Skrevet 12. januar 2011 Kjempestor til deg. Tenker at du går gjennom alt av følelser og tanker nå, og skjønner at du sikkert veksler mellom alt mulig. Og jeg skal ikke komme med noen tale, men vil bare nevne at jeg har jobbet en god del med autister, og vet at livet med dem byr på masse glede, men også utfordringer. Men du trenger sikkert å fordøye alt sammen nå, før du klarer å ta innover deg noe mer.
kospia Skrevet 12. januar 2011 #11927 Skrevet 12. januar 2011 Stoor klem fra meg Har vært dårlig til å legge spor etter meg, men så på FB at noe hadde skjedd og regnet med at du hadde skrevet det ned her. Ord blir fattige Marianne og det er vanskelig å vite hva man skal si ungene er jo det kjæreste vi har og vi vil jo så gjerne at de skal være slik som andre "normale" barn, gjøre det som forventes de skal klare i den alderen de er i etc... Synes det er leit at du er hjemme alene med tankene dine nå Tenker på deg
MarianneE Skrevet 12. januar 2011 Forfatter #11929 Skrevet 12. januar 2011 Fy og f jeg er sliten idag. Herregud, det føles som om jeg har løpt maraton. Det er 23grader i stua og jeg fryser, er trøtt og tung i hodet. Jeg burde tatt oppvasken, bretta klær og rydda. Jeg har tatt nesten all oppvasken, klærne har kommet seg fra tørkestativet og opp i kurva, tørkestativet har kommet seg i kottet. Litt rot her og der er det, men i kveld har jeg ikke energi til noe som helst. Tror jeg bare finner teppet og flater ut på sofaen nå.
Spatula Skrevet 12. januar 2011 #11930 Skrevet 12. januar 2011 Kjære MarianneE, hun vil alltid være den samme Snupps nå etter diagnosen - som hun var for dere i går kveld, ingenting annet har endret seg, hun har bare nå fått en diagnose på et papir, et papir som kan hjelpe henne videre i livet, et papir som kan hjelpe dere å forstå hvorfor hun gjør akkurat det hun gjør, men TheaM vil alltid være verdens skjønneste TheaM, for dere og resten av familien. En diagnose er noe som enkelte vil være opphengt i for en stakket stund, men husk i morgen blir dagens nyheter gammelt nytt og livet vil fortsette som før... En stor klem til deg og familien din
Frigg Skrevet 12. januar 2011 #11931 Skrevet 12. januar 2011 Kjære deg. Skjønner at du har det tøft nå. Skjønner at det er tøft at barnet ditt har fått diagnosen autist. Men ut fra hva jeg har lest her inne, så vet jeg at Thea kommer til å klare seg veldig bra! Hun er heldigvis ikke et av de barna som har blitt hardest rammet, så hun kommer til å få et godt liv. Dere må nok belage dere på at det blir mye jobbing angående dette fremover, men det klarer dere. Hun er jo datteren deres og det kjæreste dere har til tross for at hun er autist. Husk å ta vare på dere selv og hverandre. Og ikke minst husk å snakk sammen om dette selv om det er vanskelig.
*appifany* Skrevet 12. januar 2011 #11932 Skrevet 12. januar 2011 Sitter her med tårene i øynene. Vet ikke hva jeg skal si, så jeg sender over en
mia83 Skrevet 12. januar 2011 #11934 Skrevet 12. januar 2011 Stor til deg MarianneE! Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg er veldig enig med Icing! Nå som hun har fått en diagnose får dere vel den støtten og hjelpen dere trenger også? Tenker på dere!!
Kara W Skrevet 12. januar 2011 #11935 Skrevet 12. januar 2011 Fikk tårer i øynene når jeg leste om diagnosen. Det er klart det er mange tanker og følelser som skal bearbeides nå. Prat sammen! La også André få slippe til med sine følelser, for selv om du føler at du trenger en sterk mann å lene seg på, så er det også hans datter og han føler nok akkurat det samme som deg. Men TheaM er utrolig heldig som har fått foreldre som dere! Jeg kjenner dere ikke på ordentlig, men ut ifra det jeg leser her, så virker dere oppegående, resurssterke og kjærlige, akkurat det hun trenger nå. Ta den tiden dere trenger. Ingenting kommer til å være annerledes imorgen.
Donpedro Skrevet 12. januar 2011 #11936 Skrevet 12. januar 2011 Jeg har jo fulgt deg til og fra, fordi jeg jo alt for godt vet om den traurige starten dere fikk. Og nå dette... Thea er ihvertfall heldig som har en så omsorgsfull familie. Og nå kan hun kanskje få det enda bedre, når dere lærer dere verktøy for å hjelpe henne enda mer. Lykke til!
MarianneE Skrevet 13. januar 2011 Forfatter #11938 Skrevet 13. januar 2011 (endret) En ny dag. Ny dag, nye muligheter heter det. Føles fremdeles som om hodet mitt har fått en overdose med informasjon. Startet dagen med og ligge i senga og grine. Jeg vet det jo... men dette er ikke noe som går over! Hun kommer alltid til og være autist. Akkurat det er nå værst; Dette er livet vårt nå. Samtidig var dette livet vårt på mandag og, ingenting er forandret men samtidig er alt forandret. Jeg er sint! Jeg ønsker og lage fakkeltog og vise fram mitt flotte autistiske barn, men samtidig rive ned kjøpesenteret for hånd, for kanskje det kan gjøre at jeg får utløp for sinnet mitt. Andrè tror ikke på det. Enda. Han kjente igjen seg selv i beskrivelsen av henne, og siden han ikke er autist er ikke hun heller det. Jeg tror han bare trenger tid på seg. Jeg skal gi ham tida han trenger, men jeg måtte bare si til ham i morges at selvom han tenker og føler det han gjør... For sin egen og ikke minst TheaM sin skyld må han innse sannheten en dag. Vi fikk en mappe med oss fra sykehuset med informasjon og den mappa skulle vi se på når vi var klare. Igår lå mappa i gangen. Idag tok jeg den ut i stua, men jeg har lagt noe over den. Kanskje legger jeg den under stuabordet på hylla? Tror ikke jeg kan åpne den enda, samtidig som jeg er litt nysgjerrig på hva som står der. Vet ikke hvordan jeg skal takke for all støtten deres. Kunne jeg bare gjengjeldt hvert ord, hver klem... Endret 13. januar 2011 av MarianneE
lilljan Skrevet 13. januar 2011 #11939 Skrevet 13. januar 2011 Åhh søte søte deg! Jeg som har vært borte noen dager også kommer jeg tilbake til dette. Beklager at jeg ikke har vært her før. Men husk at alt er det samme nå har dere fått en diagnose som gir dere noen svar. TheaM er fremdeles den samme nydelige jenten deres. Jeg håper tårene snart tørker og at livet fortsetter sin vante gang :hjerte:
Fremhevede innlegg