Gjest Rekaaa Skrevet 22. november 2009 #7881 Skrevet 22. november 2009 Kg abstinenser ja Jeg tror jeg aldri kommer til å forstå meg på de som velger karriere først og fremst basert på inntekt. For meg er det så uforståelig fordi man tilbringer så utrolig mye tid på jobb og det absolutt viktigste for min fremtid i forhold til studier og jobb er at jeg velger noe som jeg vil bruke så mye tid på, noe jeg vil trives med! Ikke det jeg tjener best på, hva skal man med penger hvis resten av livet bare er kjedelig?
MarianneE Skrevet 23. november 2009 Forfatter #7882 Skrevet 23. november 2009 Herregud Rekaaa, det der er som å lese mine egene tanker. Fint å tjene godt, og ha mye penger, men er det verdt å måtte forsake så mye av den grunn? Er de pengene virkelig SÅ mye verdt? TheaM har begynt å sove lenge. Hun sover enda, virket er et mirakel. Bare litt dumt at vi må gå om halvannen time for å på foreldresamtale i barnehagen kl 9. Etter det skal vi til Hjerterommet Åpen Barnehage hvor vi skal bake litt. Hva mer er det å skrive? Det er mandag, ikke mer å si enn det.
Gjest Rekaaa Skrevet 23. november 2009 #7883 Skrevet 23. november 2009 Jeg er egentlig inne i hodet ditt.. Neida! Så deilig med en lang sovemorgen da! Spesielt på en grå mandag! Kos dere med foreldresamtale og åpen barnehage For min del så kommer det aldri til å bli verdt det, jeg vil ha et yrke jeg kan trives med i mange, mange år, forhåpentligvis frem til jeg pensjonerer meg (nå er en del av min plan å ta etterutdanning innenfor phs). Jeg tenkt litt på det i går etter å ha skrevet her, for å se om jeg finner en vinkel hvor jeg kan forstå hvorfor de velger sånn, men for meg finnes det ingen slik vinkel. Jeg håper at jeg en dag får barn og jeg vil da ha mulighet til å kunne bruke tid på mine barn, jeg vil ikke ha barn jeg ikke ser fordi jeg velger jobben fremfor barna, jeg vil ha det så bra på jobb at jeg har overskudd og greier å hente frem ekstra krefter på de dagene hvor man egentlig bare vil legge seg, men man greier å lage mat, hjelpe til med lekser og bare vært der som forelder og person. Noe jeg vet jeg ikke kommer til å greie hvis jeg skal velge en jobb utifra lønnsnivå og ikke utifra hva jeg trives med og er flink til. Jeg har også tenkt på muligheten for å velge en slik jobb hvis jeg aldri får barn, men da er det minst like viktig å ha en jobb jeg liker godt, fordi hvis jeg ikke får barn så kommer jobben til å få en forsterket betydning i livet mitt, jeg vil kanskje bruke mer tid på å etterutdanne meg og har mulighet til å ta en mer egoistisk utdanning innenfor phs hvor det er ugunstige arbeidstider og man må rykke ut raskt osv. Men selv om jeg ikke ender opp med barn så betyr ikke det at jeg vil velge en jobb jeg blir rik på, fordi det er jo ikke det som er det viktige med jobben! Hva om man dør når man er 50, før man er pensjonert osv, og livet hittil er brukt på en jobb man trivdes litt i, men som var kjedelig og man hadde egentlig andre drømmer om hva man ville gjøre, men ideen om å ha det nyeste, fineste, største osv var viktigere enn å gjøre noe man virkelig brente for. Man vet jo aldri hva som kan skje og hvor lenge man lever, men jeg finner ikke meningen med å ha en jobb hvor man tjener masse penger, hvis man ikke har mulighet til å bruke dem og kose seg meg dem.. Og for meg så vil min trivsel på jobb gjenspeile den personen jeg ellers er, man har selvfølgelig alltid dårlige dager uansett yrke, men det viktigste for meg med valg av yrke er at jeg kan dra på jobb hver dag frem til jeg pensjonerer meg og faktisk ha det bra på jobb! Og min lykke er ikke et resultat av hvor mye penger jeg tjener
Store My Skrevet 23. november 2009 #7885 Skrevet 23. november 2009 (endret) Inne for å litt på deg. Endret 23. november 2009 av Store My
LekeHusmor Skrevet 23. november 2009 #7886 Skrevet 23. november 2009 det er rart å lese hva du og Reka skriver, for jeg er jo enig i det, men samtidig er jeg faktisk en av de som ønsker meg en jobb med litt status, jeg ønsker meg høy inntekt og ofrer gjerne familieliv og fritid for det.. kan ikke forsvare valgene mine egentlig, for jeg syns absolutt at deres argumenter og synspunkter er mer riktige.. men når jeg tenker på fremtiden min, så tenker jeg det at det viktige for meg er en jobb som jeg selvfølgelig liker, som utfordrer meg, men det er også viktig for meg at det er en jobb med "status" og jeg vil tjene godt, over gjennomsnittet. og det ofrer jeg da som sagt gjerne ting for... når jeg møter gamle bekjente om 10 år har jeg lyst å ha en jobb og en inntekt jeg kan være stolt av. egentlig første gang jeg innrømmer dette her. litt flaut er det jo, for det blir jo sett litt ned på. lurer på hvorfor jeg føler det sånn her, hvorfor det er så viktig for meg å være "vellykket" fremfor det å være "lykkelig". kommer nok litt av miljøet jeg var i før, og hvem vet, det kan jo være det endrer seg når jeg faktisk står i det.. tja. litt av mine tanker på en grå mandag
Frigg Skrevet 23. november 2009 #7887 Skrevet 23. november 2009 Jeg tenkte akkurat slik som Reka og Marianne da jeg tok utdannelse og da jeg kom ut i jobb. Men nå når jeg har fått lederstilling og tjener veldig godt, så er det vanskelig å se for seg at jeg skal gå ned på stigen og tjene mindre. FOr meg så ble det til at jeg fortsatte med jobben selv om jeg ikke likte meg, og nå som jeg har kommet over det og stortrives så er jo det veldig bra. I tillegg begynner jeg vel nå å tenke mer over jobb, karriere o.l ettersom det ikke ser ut til at et blir barn med det første. Men jeg er vel i bunn og grunn enig i at man skal ha en jobb man trives i og tjener nok penger slik at man kan leve, i stedet for å ha en jobb man egentlig ikke vil ha og tjener "sure" penger.
MarianneE Skrevet 23. november 2009 Forfatter #7888 Skrevet 23. november 2009 Tilgi meg, men jeg gidder ikke kommentere inleggene deres nå. Men; REKAAA og FRIGG: LEKIS: Det viktige er jo hva du vil. og det som gjør deg lykkelig! Nok om det... Foreldresamtale i barnehagen idag. Tenkte at dette går greit, men det gjorde det ikke. Det positive: *god motorikk *glad i å herjes med *Flink til å telle *sosial *flink på navn, hjelper til å dele ut b.la matbokser. men.... hun er ikke flink til å leke med andre barn (til min store overraskelse, alltid sett på henne som en sosial unge) og var i de første månedene veldig avhengig av en voksen, ja, fotfulgte dem rett og slett. Det har heldigvis bedret seg. hun er ikke flink til å vise følelser. Hun smiler og ler, men følelser som sinne, tristhet og tilsvarende er hun ikke flink til å vise. Så, i morra skal jeg på biblioteket for å låne bøker av typen jeg er trist, jeg er sint o.l.. På en måte må vi lære henne å gråte, for det gjør hun så og si aldri. Akkurat det med lite gråt har jeg aldri tenkt over, men jeg ser jo at Ped.lederen i bhg har rett. Ped.lederen sa og at TheaM kan virke som et lukket barn av og til. Hmmm.... Språk og språkutvikling er ikke som ventet. Hun kan etteraper det andre sier og gjør, men har lite forståelse for hva ordet er. Holder du f.eks et eple eller en pære forran henne og spør om hun vil ha eple eller pære forstår hun ikke hva du mener. Jeg gav barnehagen all min velsignelse til å kontakte PPT også ser vi hva prosessen videre blir. Heldigvis er det hjelp og få, og vi er glad for all hjelp vi kan få. Ellers har det vært en laaaaat mandagskveld. Tok en halv oppvask, og fra kl 18 har jeg ligget på sofaen. Rett og slett ligget rett ut, og det var GODT! Mer enn det hadde jeg ikke på hjertet.
Gjest Purple Haze Skrevet 23. november 2009 #7890 Skrevet 23. november 2009 Som førskolelærer har jeg en del tanker om det som ble tatt opp på samtalen. Min første tanke er at de har veldig høye forventninger til en 2,5-åring, når det gjelder sosial utvikling, og at det er tidlig å kople inn PPT. Men jeg kjenner jo ikke barnet ditt, og det er mulig jeg er helt på jordet. De sier på den positive siden at hun er sosial, og på den negative at hun ikke er det? Ikke alle på den alderen er veldig sosiale enda. Jeg tenker også at om hun ikke klarer velge eple eller pære, ikke nødvendigvis betyr at hun ikke har begrepene inne, men syns det er vanskelig å velge. I den alderen er valg veldig vanskelig for mange. Når det gjelder den følelsesmessige utviklingen hennes, må en huske på at vi alle er forskjellige. Og kanskje ligger det i hennes personlighet å være sånn. Jeg er helt klart inneforstått med at hele spekteret skal utvikles, men kanskje hun bare trenger litt tid. Jeg er virkelig i mot å problematisere for mye. Og hun er prematur. Noe som gjør at man ikke bør sammenlikne henne for mye med jevnaldrende. Hun kan plutselig gjøre sprang i utviklingen sin, på mange områder. Det var bare mine tanker da.
MarianneE Skrevet 24. november 2009 Forfatter #7891 Skrevet 24. november 2009 Purple Haze, ja, de har kanskje litt høye forventninger til henne, men det med språket er ikke noe nytt. Hun har vært sein med prating, men som du sier, så kan hun heller ikke sammenlignes med andre på 2.5 år. Eller kan hun det? At det med prematur har vært en "hvileknagg" for oss? Nåja, jeg tenker at det skader ikke at PPT tar en vurdering, det er jo ikke sikkert de ser på det som et problem heller. Og sosial.... Jeg har hele tiden sett på henne som et sosialt barn. Hun har lekt godt med andre synes jeg. (men når jeg tenker meg om er det og med barn hun har kjent siden hun har vært nyfødt) Men da har jeg vært der, og hun har vel hentet trygghet i det, men når jeg da ikke er der, har det vist seg at hun har vært veldig avhengig av voksne. Men, det hadde bedret seg siden hun begynte, og det er jo bra. TheaM går 60% plass, og ped.lederen mente hun kanskje kunne hatt godt av å gå 100% for å få mer rellasjon til de andre barna, og kanskje er det ikke mer enn det som skal til? Vi har sjøl vurdet 100% fra nyttår så det skal vel gå seg til. Jaja... Det går seg nå til på et eller annet vis.
MarianneE Skrevet 24. november 2009 Forfatter #7892 Skrevet 24. november 2009 TheaM er i barnehagen, noe som IKKE var greit for henne idag. Sjeldent hun gir uttrykk for at hun ikke vil, men idag var det tydelig full krise. Heldigvis gav det seg da vi kom ut døra og begynte å gå. Før det var det ikke, ikke.. og trass. Husarbeid er gjort (minus henge opp klær) og jeg skal en tur på biblioteket samt møte svigerinneK kl 13. Det er liksom de spennende planene for dagen idag. I ettermiddag skal jeg forsette med idèboka jeg lager meg. Går igjennom blader med juleting og napper ut gode idèer som jeg limer i en bok. Dagens spennende innlegg fra meg!
Gjest ~Milla~ Skrevet 24. november 2009 #7893 Skrevet 24. november 2009 Jeg har også tenkt på å lage meg en ide bok, det er mye fin inspirasjon å hente i alle bladene
loffen Skrevet 24. november 2009 #7894 Skrevet 24. november 2009 Enig med Purple Haze når det gjelder TheaM altså! En idébok var lurt! Det er koselig å pusle med sånt. Det skal sannelig jeg gjøre også.
Gjest Problematique Skrevet 24. november 2009 #7895 Skrevet 24. november 2009 Purple Haze, ja, de har kanskje litt høye forventninger til henne, men det med språket er ikke noe nytt. Hun har vært sein med prating, men som du sier, så kan hun heller ikke sammenlignes med andre på 2.5 år. Eller kan hun det? At det med prematur har vært en "hvileknagg" for oss? Nåja, jeg tenker at det skader ikke at PPT tar en vurdering, det er jo ikke sikkert de ser Begge mine minste brødre er premature, men begge "bare" med fem uker (TheaM var vel mer?). De var begge seint ute; begge over halvannet år før de gikk og det tok de også mye lenger tid enn forventet før de pratet ordentlig. Det jeg har fått med meg om premature, er at det er umulig å forvente noe som helst om utvikling. Vet de i barnehagen at hun er prematur? Når jeg "jobbet" i barnehage, hadde vi ei på to som ikke gikk enda, og som snakket lite. Hun var tre uker prematur. Ingenting i veien med henne ellers enn det. Men hun endte da opp med veldig forsinket utvikling.
MarianneE Skrevet 24. november 2009 Forfatter #7896 Skrevet 24. november 2009 Jeg har også tenkt på å lage meg en ide bok, det er mye fin inspirasjon å hente i alle bladene Ja, det er det. Har laget en for temaet jul også har jeg en for diverse idèer Fine og bla i. Enig med Purple Haze når det gjelder TheaM altså! En idébok var lurt! Det er koselig å pusle med sånt. Det skal sannelig jeg gjøre også. Godt jeg kan inspirere litt! Og apropos inspirasjon; Milla har inspirert meg når det kommer til smykkeoppheng. Vi har en stålkleshenger (ikke bra for klærne ) som jeg skal spraye med gullmaling og henge opp alle de store smykkene mine på, og henge den opp på veggen. Begge mine minste brødre er premature, men begge "bare" med fem uker (TheaM var vel mer?). De var begge seint ute; begge over halvannet år før de gikk og det tok de også mye lenger tid enn forventet før de pratet ordentlig. Det jeg har fått med meg om premature, er at det er umulig å forvente noe som helst om utvikling. Vet de i barnehagen at hun er prematur? Når jeg "jobbet" i barnehage, hadde vi ei på to som ikke gikk enda, og som snakket lite. Hun var tre uker prematur. Ingenting i veien med henne ellers enn det. Men hun endte da opp med veldig forsinket utvikling. TheaM er/var 2 mnd, så det er litt forskjell. Hun har vært sein med å prate, vært stiv og litt dårlig i motorikken tidligere (men det er bra nå) og en del annet. Men, vi tar i mot hjelp og så får vi se hva evt behovet blir. Kanskje holder det at hun kommer i 100% plass fra januar? **** Jeg har fått tak i boka shantaram og jeg gleder meg til å begynne på musteinen på 910 sider. Andrè skal hente i barnehagen så jeg nyter litt PCtid nå. Eller kanskje jeg skal strikke litt?
Gjest ~Milla~ Skrevet 24. november 2009 #7897 Skrevet 24. november 2009 Hva er det jeg leser?! Var det jeg som inspirerte deg, artig Håper på å få se bilde av det ferdige resultatet
captiva Skrevet 24. november 2009 #7898 Skrevet 24. november 2009 hun er ikke flink til å vise følelser. Hun smiler og ler, men følelser som sinne, tristhet og tilsvarende er hun ikke flink til å vise. Så, i morra skal jeg på biblioteket for å låne bøker av typen jeg er trist, jeg er sint o.l.. På en måte må vi lære henne å gråte, for det gjør hun så og si aldri. Akkurat det med lite gråt har jeg aldri tenkt over, men jeg ser jo at Ped.lederen i bhg har rett. Ped.lederen sa og at TheaM kan virke som et lukket barn av og til. Hmmm.... Her er det lenge siden jeg har kommentert,men som førskolelærer fikk jeg og noen tanker om samtalen. Hva mener de med at hun er sosial,men på den andre siden ikke? det jeg har sitert over her er det jeg reagerte mest på. urovekkende med et barn som ikke viser følelser. er hun trygg i barnehagen? kanskje hun bare trenger bedre tid på seg til å tørre å være 100% seg selv i barnehagen. Hva med i tillegg til de bøkene du har lånt,finner bilder av barn i ulike sinnsstemninger og prater om følelsene disse barna har? Og prøver å få henne til å herme etter barnets følelser,slik at hun kan være sinna osv på liksom. litt rart å høre en foreldres tanker etter en samtale, for jeg har mange ganger lurt på,etter å ha tatt opp "negative" ting på en foreldresamtale hva slags tanker og følelser foreldrene sitter igjen med..
MarianneE Skrevet 24. november 2009 Forfatter #7899 Skrevet 24. november 2009 Først av alt: Takk for alle innspill!!! Så det neste; Det at hun er sosial er mine ord, jeg har alltid sett på henne som et sosialt barn. Hun trives med å være sammen med andre synes jeg det viker som, men tydelig er det forskjell på å være sammen med andre og leke med andre. Kanskje vil det hjelpe med mer tid i barnehagen, at hun blir mer trygg da og får bedre relasjoner til de andre barna? Skal ihvertfall søke henne inn 100% så får vi se om det gir resultater. Er glad barnehagen tar tak i ting de ser på som utfordrende med henne og gir oss tilbakemelding og hjelp. Tiden vil vise nå... **** Nå skal jeg sette jentungen i sving med kaffekopper og porselenstusjer. Her blir det julegavelaging!
Gjest Purple Haze Skrevet 24. november 2009 #7900 Skrevet 24. november 2009 Jeg skal ikke mase mer om den foreldresamtalen, må bare si en siste ting (eller tre) Først så vil jeg si det er flott at dere er åpne for innspill og tiltak fra PPT i barnehagen. Det er ikke alltid like lett å få foreldre til å gå med på det. Så vil jeg si at å gå opp til 100% nok er smart, for at hun skal komme mer inn i gruppa, og finne mer trygghet. Lettere å bygge relasjoner når man er med på alt som skjer. Men jeg står fortsatt ved det jeg sa i første innlegget, om at det kan virke som de har veldig høye forventninger til en 2,5-åring. Og at jeg er motstander av å problematisere for mye. Erfaringsmessig så kan barn som er litt trege, plutselig blomstre og gjøre store sprang i utviklingstrinnene.
Fremhevede innlegg