Hva feiler det meg?!

[Gjest ikkefriskfisk]

Jaja, skal komme meg til legen, men han tar meg aldri på alvor, for prøvene kommer alltid fine tilbake, og jeg får klar beskjed om at jeg er frisk som en fisk..

Lurer på om det kanskje er noen her, som sliter med det samme som meg, og vet hva det er...

Begynner på toppen av kroppen:

* Bortimot kronisk hodepine, enten hele, eller varierer fra side til side

* Smerter i ansiktet, over øynene, stram kjeve

* Gule blemmer i halsveggen bortimot hele tiden

* Stiv nakke/skuldre

* Smerter i ryggen

* Mye magetrøbbel (smerter, buldring, oppblåsthet, treg mage, så plutselig løs mage, ingen system)

* Betennelseslignende sår på baken (er bare ett, men kommer igjen på det samme stedet)

* Smerter i leddene

* Får lett blåmerker (siden jeg var liten)

* Stort sett alltid svak feber

* Vanskelig å sovne/holde seg sovende

* Veldig nattesvette, både nattøy og sengetøy blir skikkelig vått

* Svimmel

* Kvalme

* Ubeskrivelig sliten

Dette har vært problemer jeg har slitt med regelmessig de siste 3 årene, og litt frem og tilbake et par år før det. Har vært hos fastlege og indre medisiner, samt tatt mr av hodet, men jeg er frisk som en fisk...

Kosthold:

Sunt og variert, spiser ikke kjøtt, men fisk

Mosjon:

Holder meg i god fysisk form, og trener lav intensitet opptil flere ganger i uken

Psykisk:

Har nylig mistet nær familie, og har det veldig vondt med det. Legen mener det er derfor jeg har problemer, selv om de har vart lenger.. Kan være han har rett, men i såfall trenger jeg jo hjelp til det også, ikke bare bli sluppet til haiene.. Går på stressende og krevende studie

Ellers:

Hadde veldige hudproblemer (eksemlignende) inntil for et års tid siden, da det roet seg av en eller annen grunn..

Tør nesten ikke spise noenting lenger, for jeg finner ikke noe system i når magen min blir oppblåst (virkelig oppblåst), har rast ned i vekt og er redd for å utvikle spiseforstyrrelse om dette skal pågå særlig mye lengre..

Fastlegen min har aldri fulgt meg opp, og jeg vet at jeg bør bytte, men jeg vet ikke hvem jeg i såfall skal havne hos... Føler meg rett og slett skikkelig rådløs, og ikke minst totalt utslitt!

Er det noen som ikke sitter midt oppi dette, som klarer å se en sammenheng som jeg ikke ser? Eller som kjenner seg igjen og vet hva det kan være? Eller bare har noen gode råd?

Er helt sikkert mye mer, men dette var det jeg kunne komme på nå.. Setter stor pris på all hjelp!

[Gjest ikkefriskfisk]

Glemte å si at jeg også har slim i avføringen, sorry ekle detaljer, men det skal vel ikke være sånn, skal det?

[Devana]

Følger med på denne..

[Supraspinatus]

Du sier legen har tatt tester, men alle har kommet tilbake uten noe dårlig resultat, og at legen din ikke tar deg alvorlig.

Du trenger ikke føle det sånn. Hvorfor ikke be om en henvisning til en annen lege, eller selv ta kontakt med en annen lege for å høre hva han sier.

Du skal ikke utelukke helt at legen din kanskje har et poeng, kanskje du har en form for helseangst? Jeg vet at i bergen er det et senter for hypokondri og helseangst. Kanskje du kan ringe til dem om høre litt om det?

[Gjest ikkefriskfisk]

Jeg tror ikke legen min mener at jeg er hypokonder, men at jeg tror at han ser for seg muligheten av at jeg somatiserer pga mye stress, og siden det er utenfor hans område, er det takk og farvel. Han har aldri sagt disse tingene til meg, men det er sånn jeg forstår det.

Og hvis jeg skulle vært hypokonder, så skulle jeg vel ikke hatt feber, eller blemmer i halsveggene? Eller slim i avføringen? Det er jo fysiske tegn på at noe ikke er i orden? Og magen som eser og hodepinen? Og så sterke magesmerter at jeg ligge helt stille? Pleier ikke hypokondere å finne en "lidelse" og så få symptomer som passer til den lidelsen? Ville jo vært en uhyre dårlig hypokonder dersom jeg "faker" en lidelse som ikke passer til et sykdomsbilde?

Jeg vil jo helst være frisk! Er jo derfor jeg gjør så mye jeg kan på egenhånd for å komme meg på beina (kosthold, døgnrytme, mosjon etc). Jeg får jo aldri oppfølging for noe, så det blir til at jeg har noen slitsomme runder med mye legebesøk uten å få noe hjelp eller svar og tom lommebok, og så gir jeg opp, han gir jo en lang f, jeg må selv foreslå hva som kan være i veien, og hvis jeg foreslår noe, så undersøker vi det, men han foreslår aldri noe selv. Jeg føler meg jo hypokonder når jeg kommer dit, og hater å gå til legen fordi jeg ikke blir tatt på alvor. Og så kommer prøvene JEG har foreslått positivt tilbake, og da er det ikke snakk om å prøve å finne ut om det kan være noe annet. Jeg må jo saumfare nett/leksikon selv for å komme med forslag!! Jeg har jo ikke lyst til å bruke tiden min på det! Leser om leger her inne som følger opp og tror nesten at det er løgn, for jeg har aldri opplevd leger sånn. Han er dessuten kjent for å ikke engasjere seg i pasientene sine, og at pasientene selv må finn eut hva som er galt, så kan han bekrefte/avkrefte det... Man sier feks: "Jeg trenger sykemelding", "Javel, for hvor lenge?", "En uke?", "Vi sier to vi!". Spør aldri hvorfor man skal ha sykemelding en gang. Kommer inn på kontoret med en liste jeg leser opp, og når jeg har lest den ferdig sendes jeg ut igjen...

Uff, jeg vet at du bare mener det godt, men jeg har gått og vært syk i så mange år nå, uten å ha blitt tatt på alvor, så du traff et ganske sårt punkt.. En god lege ville vel i såfall tatt opp helseangst/somatisering som en mulighet og henvist meg til et sånt sted i såfall? Han her sier bare at "det er ikke noe rart at du hangler litt, du som har det så tøft!". Men jeg trenger jo fortsatt hjelp til hanglingen!!! Hadde jeg klart å finne ut av dette på egenhånd, ville jeg jo helst ha gjort det!

Synes det er vanskelig å finne en ny lege, man finner jo en liste med navn på nav, men hva hvis jeg får en som er ENDA verre? Dessuten har jeg jo vendt meg litt til at jeg ikke blir tatt på alvor, så hvorfor skal jeg bruke energi jeg ikke har, på å sette i gang en ny runde som bare koster meg, og som jeg ikke høster av?

Jeg vet jo at jeg i siste instans må ta den runden uansett, men akkurat nå lurte jeg bare på om noen kunne se en sammenheng, eller kunne kjenne seg igjen eller noe..

Eller så er jeg vel spik spenna gæærn da...

[Gjest ikkefriskfisk]

Mente at prøvene kom negativt tilbake...

[Supraspinatus]

Jada.. jeg mente ikke å si at du hadde det. Bare at hvis han antyder det at det kanskje kan ligge noe i det.

Men jeg tror egentlig du har svart på ditt eget innlegg jeg. Og det en liste med navn. Det er vanskelig å velge. På en måte er det litt dumt at man ikke kan rangere legene, men nå er det en gang sånn at man skal ta utgangspunkt at alle leger er like flinke til det de gjør.

[Nutrisse]

Jeg skal ikke påbrobe meg å være lege på noe som helst måte, og denne listen var dessverre veldig lang. Men en venninne av meg ble testet for cøliaki etter mange år med plager, og prøven var postiv.

Har du tatt en sånn prøve eller så kan jo i hvert fall et være noe neste gang? Da kan man i tilfelle utelukke noe hvis prøver er negative.

Dette høres ikke moro ut, men jeg kan bare ønske deg lykke til.

[Gjest ikkefriskfisk]

Ja, men jeg ville jo bare vite om det var noen andre her inne som kunne kjenne seg igjen og kanskje visste hva det var... Jeg skrev jo i utgangspunktet at jeg måtte komme meg til legen, men med dette innlegget ville jeg egentlig bare vite om det var noen der ute som gikk gjennom det samme..

Forøvrig synes jeg ikke leger skal antyde, og det kan godt hende at jeg tillegger ham mistro, fordi jeg får så lite tilbake at jeg prøver å finne mening i ingenting... Men det var liksom ikke det som var poenget mitt her..

Men jeg setter jo stor pris på at du prøver å hjelpe meg!

[Gjest ikkefriskfisk]

Jeg skal ikke påbrobe meg å være lege på noe som helst måte, og denne listen var dessverre veldig lang. Men en venninne av meg ble testet for cøliaki etter mange år med plager, og prøven var postiv.

Har du tatt en sånn prøve eller så kan jo i hvert fall et være noe neste gang? Da kan man i tilfelle utelukke noe hvis prøver er negative.

Dette høres ikke moro ut, men jeg kan bare ønske deg lykke til.

Jeg har vært inne på den tanken, og jeg reagerer dårlig på mat med mye hvetemel. Jeg har allerede tatt en blodprøve, og den kom ut negativt. Men jeg kjenner flere som har hatt negative blodprøver, hvor det har vist seg at de hadde cøliaki likevel da de tok koloskopi eller hva det nå enn heter. De måtte også slåss seg til undersøkelser..

Men jeg begynner jo å bli redd for at jeg bare er hypokonder selv også, siden jeg aldri blir tatt på alvor, så vet ikke om jeg vil krangle meg til en smertefull undersøkelse... (Så supra.. har nok rett i at løsningen ligger i en ny lege..)

Jeg begynte å spise glutenfritt i fjor, med stort hell, var rundt da huden min bedret seg også, men det føltes meningsløst siden prøvene mente noe annet, så tenkte at det var innbilning, eller at det hadde skjedd noe annet samtidig, så begynte gradvis å spise gluten igjen. Merket ikke så stor overgang da jeg begynte å spise igjen (etter noen mndr), men hvis jeg ser tilbake har jeg jo blitt gradvis dårligere igjen. Synes det er veldig vanskelig, føler meg veldig overlatt til meg selv i dette..

Jeg bør vel ta motet til meg, og finne en ny lege... Men jeg vil fortsatt gjerne vite om folk har erfaringer, kjenner noen med erfaringer og sånn. For stort sett føler jeg meg skikkelig hypokonder (og det er vel derfor det ble litt sårt med innlegget ditt supra...)

[Gjest ikkefriskfisk]

Vil forresten også legge til at mamma fikk hos den samme legen påvist høyt blodtrykk som han valgte å ikke gjøre noe med, fordi det var jo ikke rart at hun hadde høyt blodtrykk, hun som hadde det så vanskelig....

[Nutrisse]

Jeg har vært inne på den tanken, og jeg reagerer dårlig på mat med mye hvetemel. Jeg har allerede tatt en blodprøve, og den kom ut negativt. Men jeg kjenner flere som har hatt negative blodprøver, hvor det har vist seg at de hadde cøliaki likevel da de tok koloskopi eller hva det nå enn heter. De måtte også slåss seg til undersøkelser..

Men jeg begynner jo å bli redd for at jeg bare er hypokonder selv også, siden jeg aldri blir tatt på alvor, så vet ikke om jeg vil krangle meg til en smertefull undersøkelse... (Så supra.. har nok rett i at løsningen ligger i en ny lege..)

Jeg begynte å spise glutenfritt i fjor, med stort hell, var rundt da huden min bedret seg også, men det føltes meningsløst siden prøvene mente noe annet, så tenkte at det var innbilning, eller at det hadde skjedd noe annet samtidig, så begynte gradvis å spise gluten igjen. Merket ikke så stor overgang da jeg begynte å spise igjen (etter noen mndr), men hvis jeg ser tilbake har jeg jo blitt gradvis dårligere igjen. Synes det er veldig vanskelig, føler meg veldig overlatt til meg selv i dette..

Jeg bør vel ta motet til meg, og finne en ny lege... Men jeg vil fortsatt gjerne vite om folk har erfaringer, kjenner noen med erfaringer og sånn. For stort sett føler jeg meg skikkelig hypokonder (og det er vel derfor det ble litt sårt med innlegget ditt supra...)

Min venninne måtte også ta flere prøver før det ble konstatert. Blodprøven var negativ, men legen var ganske sikker og sendte henne videre til flere prøver. Der viste det seg at tarmtottene nesten var helt borte. Hun slet mye med hodepine, magetrøbbel, generelt sliten og ganske nedstemt til tider.

[Sans]

Det er veldig store mørketall når det gjelder cøliaki!! Gå inn på cøliakiforeningens hjemmesider (google cøliaki forening), og print ut "for helsepersonell" fra biblioteket.

Ta med den til legen, og si at han SKAL henvise deg til indremedisiner.

Videre: ikke begynn på glutenfri diett før du har vært til gastroskopi. Hvis du har cøliaki, må du leve på "normaldiett" for at tarmtottene skal ødelegges, og følgelig cøliaki påvises. Og jeg anbefaler virkelig gastroskopi, for glutenfri diett er dyrt, og cøliakere får 1700 kroner i måneden i støtte pga dyr kost.

Du VET at du reagerer negativt på hvetemel, så (ETTER GASTRO!!) kutter du ut alle produkter med hvetemel, og ser om det hjelper. Du kan ha en intoleranse/allergi som ikke vises på blodprøver.

En annen ting: mange cøliakere har melkeintoleranse inntil tarmtottene har vokst ut igjen. Så du kan (egentlig med en gang) kutte ut ALT av melkeprodukter (det vil si ALT som inneholder melk, også smør ol., finnes mange gode alternativer) - og dersom du har cøliaki bør du fortsette med det i noen måneder før du begynner å introdusere det igjen.

Selv er jeg intolerant mot nesten alt, har vært gjennom mange undersøkelser, og alle prøver er fine - men jeg blir syk av enkelte matvarer. Så jeg holder meg unna. Og da er jeg helt fin! Hvis du ikke har cøliaki anbefaler jeg at du kutter ut det du VET du reagerer på (som hvetemel), også fører du kostdagbok. I den boka bruker du kun dobbeltsider. På den ene siden skriver du detaljert hva du har spist, til hvilket tidspunkt, på den andre siden hvilke plager du har, til hvilket tidspunkt - dette innebærer også diare/forstoppelse ol. ALT du opplever som ubehag. Slik har jeg etterhvert blitt så godt kjent med hva som gir meg plager, at jeg nå er nærmest symptomfri. Jeg vil også anbefale et produkt fra apoteket (dersom det "bare" er intoleranser) - hvis du skal i middag el. og vet at du kan bli servert mat du ikke tåler, så finnes det noe som demper symptomene, "combizym", tror jeg det heter. (Men ikke bruk det for å kunne spise mat du ikke tåler; hvis du har intoleranser kan du bli kvitt disse etter hvert, men jo flinkere du er til å holde deg unna, jo fortere kan du bli kvitt det.)

Når det gjelder psykisk helse, så vil jeg minne på at maten har mye å si. Etter at jeg kom meg på en diett med mat jeg faktisk tåler, har jeg blitt mye bedre mentalt. Kanskje fordi jeg er friskere fysisk, men jeg tror nok det også har noe med hvilke stoffer jeg endelig har i kroppen, som jeg manglet før....

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Jeg kan bare skrive under på det Sans sier.

Det finnes en tråd her inne om moren til en liten gutt som kastet opp regelmessig helt til moren søkte hjelp her inne og kuttet hvetemel og melk. Dermed ble gutten friskere. Dette var nok til at guttens lege skjønte alvoret og han skal nå til skikkelig undersøkelse.

Jeg selv er intolerant mot melkeprotein og hvetemel. Ingen tester i hele verden har vist dette, men i motsetning til deg har jeg en veldig fornuftig lege som sa til meg at testene beviste ingenting, følte jeg at det var maten jeg spiste burde jeg forsøke meg frem til hva jeg tålte og ikke tålte.

Jeg har ikke cøliaki og får ikke hodepine av mine intoleranser. Men hvetemel gir meg hemoroider og melkeprodukter gir meg hard og vond oppblåst mage med oppkast hvis jeg ikke "gir meg" i tide.

Jeg har også slitt med migrene (selv på "diett" uten melk og hvetemel) så det er ikke relatert til intoleranseproblemene.

Du må bytte lege eller FORLANGE at legen viser deg videre til spesialist innen gastroskopi og også en nevrolog for å få fastslått migrene.

Hvetemel er forholdsvis lett å unngå: spis brød og bakervarer der hvetemel ikke er den største ingrediensen (størst ingrediens nevnens først).

Du er ingen hypokonder, men du har en lege som ikke tar deg alvorlig og du burde egentlig skifte bare for å starte med blanke ark hos noen. Velg deg en litt yngre lege med litt oppdatert kunnskap kanskje?

[Gjest ME-pasient]

www.me-forening.no

[Gjest Mea Culpa]

Candida kan gi utrolig mange symptomer når den tar overhånd. Sier ikke at det er det, men det er noe du kan prøve å finne ut av på egenhånd.

[Gjest humlebaer]

Har han sjekket for revmatiske sykdomer, som lupus f.eks? Synes det med leddsmertene kan tyde på det...

Magesmertene får meg til å tenke på irritabel tarmsyndrom.

[caroprins]

Jeg synes at du ved siden av å ha kontakt med legen skulle prøve alternativ medisin.

Finn en homopat/ akupunktør/fotsoneterapeut.

Jeg hadde for mange år siden selv en hel masse diverse helseplager og alle prøver viste at ingenting var galt.

Følte selv at det ikke kunne stemme og gikk til homopat. Det viste seg at jeg hadde alt for mye candia oppblomstring i kroppen. Fikk behandling for dette og har siden vært bra.

Slike ting og mye annen ubalanse i kroppen finner ikke legene ut av.

Det er noe dritt å gå slik å føle seg så elendig hele tiden.

[Gjest Gjest]

Min venninne måtte også ta flere prøver før det ble konstatert. Blodprøven var negativ, men legen var ganske sikker og sendte henne videre til flere prøver. Der viste det seg at tarmtottene nesten var helt borte. Hun slet mye med hodepine, magetrøbbel, generelt sliten og ganske nedstemt til tider.

cøliaki, ja første jeg også tenkte på...

[Såga]

Du er IKKE hypokonder!!!

Jeg sliter med mye av det samme som du sliter med.

Alt har kommet snikende på meg på den måten at jeg har bare blitt vant med det etter hvert som problemene har dukket opp dessverre. Det er først nå det siste året at jeg har begynt å tenke at det er jo ikke sånn det skal være???

Dette er noe jeg må si til meg selv hver dag, og da spesielt om jeg kjemper med å få hjelp av helsevesenet som prøver å si til meg at:

” Noen perioder i livet kan man føle seg litt nedfor. Du er helt frisk, prøvene dine er flotte. Dette går nok over skal du se” Ok, tenker jeg da, en periode som varer i flere år og gir meg symptomer som:

Eksemlignende utslett på hele kroppen som inkludert flass i hodebunnen!

Konstant oppblåst mage

Vonde ledd og muskler

Går på do 4-8 gg (tisser sikkert 6-10gg ) daglig

Føler meg likegyldig

Er trist for ingenting

Er opphovna i ansiktet

Føler meg stram i maska

Har liten sexlyst

Har alltid ulvehunger, er sulten 10 min etter at jeg har spist.

Jeg klarer ikke å ta av i vekt til tross for at jeg trener annenhver dag og veier hva jeg spiser og vet at jeg spiser rett og sunt. (er ikke overvektig, har bare litt ekstra)

Orker lite i perioder

Sover veldig mye

Osv…

Jeg trodde først at jeg kunne ha lavt stoffskifte for det gir mange av disse symptomene.

Jeg fikk etter en lang stund prøve tabletter for dette, men det gjorde ingen utslag i det hele tatt.

Jeg har også mast meg til en cøliakiprøve men den var negativ. Neste steg er å få tak i en gastroskopi. ( mens jeg fremdeles sier til meg selv at jeg ikke er hypokonder)

Her er en cøliaki forumside:

http://forum.ncf.no/viewforum.php?f=3&sid=4159fbef05c9467086e00c86b92ce0b4

Hvordan så utslettet du hadde ut?

Mitt er små små nupper med væske i som klør noe så inn i h****te!!

Når jeg klør på det går det hull på nuppene, men da blir det dannet ny hud under som er fin en stund før det kommer nupper igjen og jeg klør på dem.

Jeg ser jo nå at jeg ikke har sagt noe som kan hjelpe deg.

Jeg bare kjente meg så godt igjen...

Litt godt at det ikke bare er meg som har en merkelig kropp egentlig...