Foreldre og deres engasjemang

[Gjest Gjest_meg_*]

Heisann

Jeg lurer på om det er vanlig at i en gruppe ca 20 barn så er det ca 4 foreldre som alltid stiller opp som reiseledere ved overnatting? Litt fler som stiller opp til kakebaking, men få som vil stå i kafe under kamper eller på 17Mai og der laget får inn penger.. Og halvparten av foreldrene stiller opp å ser på ungene sine når de spiller kamper hjemme.

Jeg blir oppgitt og forbannet, og de barna som ofte er er vanskelige og ha med å gjøre på tur har aldri foreldrene sine med - skal det være slik? Har andre hatt slike problemer - og hva gjør man?

Jeg stiller opp fordi jeg liker å delta i barnas liv, fordi jeg synes vi alle må dra lasset, fordi jeg liker å se barna i samspill med andre, for å vite hva barna mine driver med, hvordan de oppfører seg.. Jeg blir kjent med mennesker jeg ellers ikke ville blitt kjent med, foreldrene til barna som trener med mine barn - ja listen er lang, dette var noe.

Jeg kan ikke tro at det aldri "passer" for 16 foreldrepar å stille opp..

[Nigo-san]

Jeg tror dessverre at dette er ganske vanlig.

I enhver sammenheng som er basert på frivillighet, er det noen som synes det er helt greit å la barna være gratispassasjerer, mens de selv så og si aldri stiller opp på noe som helst. Det er trist, og det fører til at de som stiller opp og sier ja til forespørsler, etterhvert kan gå lei av å være de eneste som drar lasset.

Hvis det er et idrettslag e.l. det er snakk om, går det ikke an å høre med lagleder om å få til en slags fordelingsliste? Den ene sønnen min bruker mye tid på organisert idrett, og der har lederne forsøkt å komme dette i forkjøpet ved å fra dag 1 gjøre det klart at alle har et ansvar for å bidra, og lage lister for oppgaver osv. Ikke for at alle SKAL bidra hver gang, men for å unngå at det er de samme som igjen og igjen sier ja- mens mange sniker seg unna. Mindre stress, og bedre samhold innad i laget kommer på kjøpet.

[Far til 2]

I vårt miljå varierer det litt mht hvilken aktivitet det er snakk om.

I forbindelse med skolen synes jeg det er veldig bra oppmøte mht aktiviteter som arrangeres.

Når det er snakk om frvillige idrettsaktiviteter er det litt anderledes. Noen ildsjeler synes å ta på seg det meste av arbeidet.

[Gjest Gjest]

På de aktivitetene mitt barn har vært med på, å er med i, er det alltid de samme som stiller opp. Det være seg kamper, konserter og turer.

Skulle tro at de fleste foreldre likte å være til stede på barnas aktiviteter, se hva de gjør osv.

Sosialt for foreldrene er det også.

[Kykkelikokos]

Da jeg drev med fotball var det alltid lister over hvem som skulle kjøre på bortekamper, og når man skulle ha med vaffelrøre på hjemmekamper. Det ble tidvis også byttet på hvem som skulle vaske fotballdraktene. Ved dugnader måtte alle stille opp og ta sin tørn.

Men sånn utover det så var det nok noen foreldre som oftere kom og så på kampene enn andre.

[ThirtySomething]

Da jeg var ung (!!) og aktiv i idretten, så var det alltid mange foreldre med og kjørte til bortekamper, f.eks. Mange flere enn vi trengte, rent praktisk sett.

Da jeg selv var trener, før jeg fikk barn, var det alltid problemer å få folk til å kjøre. Foreldrene så visst på aktiviteten som barnevakt.

Nå, når jeg selv har barn i aktivitet, så må det være lister for at man skal komme seg til bortekamper. Enda vi jobber mindre, har færre barn og mange hjem har 2 biler.

Det er veldig trist for barna. Jeg får ikke med meg alle kampene selv, og noen ganger deler vi oss dersom ting kræsjer, men enten jeg eller mannen min er med hver gang. Jeg synes det er en glede.

For øvrig har jeg sluttet å irritere meg over de som aldri stiller opp. De mister noe som de aldri vil forstå verdien av.

[LilleBille]

For øvrig har jeg sluttet å irritere meg over de som aldri stiller opp. De mister noe som de aldri vil forstå verdien av

Dette tror jeg er det viktigste.

Hos oss er det aldri noe problem å få folk til å stille - men det er noen som "slipper" å kjøre hver gang. Det er faktisk deres tap.

Når det gjelder dugnader ser vi foreldre på det som sosialt og hyggelig. Barna må også være med å bidra - og de tjener da inn til egne turer.

At noen velger å prioritere anderledes er greit - men når spørsmålet om "hvorfor må vi betale mer inn for turene enn de andre" kommer ... da begynner jeg å lure på omløpet.

Men jeg synes faktisk synd på de barna som aldri har noen som er å ser på - ingen som er med å deler glede over innsatsen - som kan heie osv.

Jeg er utrolig glad for den muligheten jeg har hatt til å ta del i barna mine sitt liv på denne måten. Vi har hatt utrolig mange fine turer .. og vi har ofte vært mange fler voksne enn det som er nødvendig for å "passe". Vi er med fordi det gir oss noe.

[Gjest Gjest]

Noen steder forventes det at foreldrene stiller opp ellers får ikke barnet delta. Det er trist for de barna som har syke eller fattige foreldre uten bil. Siden bortekampene ofte er mange mil unna er man avhengig av bil. Barnet får ikke være med på laget hvis det bare kan delta på treningen og den lokale cupen.

[Gjest Gjest]

Noen steder forventes det at foreldrene stiller opp ellers får ikke barnet delta. Det er trist for de barna som har syke eller fattige foreldre uten bil. Siden bortekampene ofte er mange mil unna er man avhengig av bil. Barnet får ikke være med på laget hvis det bare kan delta på treningen og den lokale cupen.

HÅPER AT DETTE IKKE ER SANT!!!!!

Det er jo helt rått

[Gjest Gjest]

Jeg kjører ikke, og er dermed aldri aktuell som sjåfør. Hva annet angår, så deltar jeg på det jeg ikke klarer å "lure meg unna". Jeg har sosial angst, og mye av det som forventes at foreldre er med på er rene skrekkscenarier for meg. Men, om ikke lenge må jeg ta min tørn i kafeen ved et arrangement. Blir kvalm av tanken, så da prøver jeg å ikke tenke på det før dagen er der og jeg må manne meg opp for å få den overstått. Trøster meg med at etter den gangen er det en stund til jeg "må" igjen, og da er ungen blitt gammel nok til at det forventes at han kan ta den biten selv.

Jeg møter alltid opp for å se på. Kommer når jeg vet det snart er han som skal i ilden, og går når resultatet er klart og jeg har fått snakket med han og overlevert penger til vafler.

[Gjest Marillia]

Det er forskjell på om man kan stille opp, eller om man ikke gidder. Flesteparten forsøker så godt de kan, og jeg har full forståelse for at det ikke alltid er så enkelt å få ting til å gå opp heller.

Dessverre så er det kanskje ikke så lett å si i fra at man har sosial angst heller, slik man heller kan få andre oppgaver. Kanskje det er enklere å sende en mail eller det å ta en telefon? Hadde jeg (som oppman) fått en slik beskjed, hadde jeg selvsagt gjort om på dugnadslistene.

Etter mange år som instruktør/oppmann, ser jeg at det er stort sett de samme foreldrene som engansjerer seg gjennom årene. Flott for deres barn, men synd for de barna som ikke har foreldre som stiller opp. Heldigvis er det bare et mindretall, men de skiller seg helt klart ut.

Når man hører om foreldre som ikke kan ta en times kioskvakt (i løpet av en turnering) fordi de må se datteren spille - da blir jeg rett og slett målløs... Vi alle ønsker jo å se barna våre spille, og for at idrettslaget skal få inntekt, må man ha kiosksalg.

Tar alle litt hver, og lar alt gå på omgang, så slipper de samme å stå igjen hver gang.

For det er ofte lettere å ta ting selv enn å "tvinge" folk...

[Gjest Mayamor]

Her har vi lister med hvem som skal kjøre, lage vaffelrøre/stå i kiosken, vaske drakter etc. Men det er jo ikke til å unngå at enkelte aldri stiller opp; og det ser jeg på som deres/og barnet deres sitt tap.

[Gjest Mayamor]

Må legge til at en jeg vet om har angst; og klarer defor ikke stille opp for barnet sitt. Men ingen slenger med leppen om henne selv om hun aldri stiller opp da vi vet at det er en grunn. Så defor er moralen; ikke døm noen før du vet hva det er som gjør at vedkommende aldri stiller opp.

[Mini_me]

Vi er med på det meste når det gjelder ungene, enten det nå er som klassekontakter, SU i barnehage eller som trner/oppmenn i idrettslaget. Merker at det alltid er de samme vi treffer på de samme tingene..

Jeg tror, at dersom f.eks fotballlaget setter opp en liste hvor det vlir forventet at foreldrene deltar ved enten kakebaking eller vakt ved turneringer, så kommer de fleste til å delta. Slik er det i alle fall hos oss, de som ikke melder seg som kakebakere eller selger i pølseboden, kan f.eks være med å plukke søppel på fotballbanen DERSOM de får beskjed om det. Noen trenger faktisk den beskjeden...

" Du er herved satt opp ....." funker det

[Kaffeavtalen]

På laget hvor min sønn spiller har det flere ganger i høst nesten endt opp med at vi er for for til å få med laget på bortekamp. En gang kjørte treneren med en ekstra i bilen, og en annen gang måtte jeg kjøre, selv om planen var at jeg skulle sitte på med en nabo.

Når det da er oss tre som står på sidelinja gang etter gang aølene, så kan man jo begynne å spekulere.

2 av de andre gutta har en far som spiller ganske høyt oppe i divisjonene på et lag i omegn her, og han er til dags dato aldri observert på verken kamp eller trening. Tenk hvilken motivasjon det ville vært for guttene om han stilte opp.

Jeg synes synd på ungene som aldri har noen til å heie, og til å stille opp for seg. Hva de voksne går glipp av det er ikke så viktig, for de tar dette valget selv. Men det har ikke ungene gjort.

Og jeg vet hvor mye det betyr for mine barn at jeg er der og ser på dem, og viser at jeg er interessert i det de driver med.

Jeg håper også at min deltagelse nå skal være et positivt minne den dagen de går over i tenårene og får andre interesser

[Nigo-san]

Noen steder forventes det at foreldrene stiller opp ellers får ikke barnet delta. Det er trist for de barna som har syke eller fattige foreldre uten bil. Siden bortekampene ofte er mange mil unna er man avhengig av bil. Barnet får ikke være med på laget hvis det bare kan delta på treningen og den lokale cupen.

Men gjelder dette bare kjøring? I så fall synes jeg det er i overkant strengt, absolutt. Poenget er vel at alle skal bidra med noe- stort eller smått. Kan man ikke kjøre, så er det andre måter å bidra på: stille som vaffelpresse, bake kake, stå i kiosk, vaske drakter... Jobber selv frivillig i et idrettslag, og ville aldri finne på å si at kjører du ikke, får ikke Ole være med. Det er forskjell på hva man kan bidra med.

Men at noen konsekvent ikke gjør noe som helst for barnas aktiviteter, mens andre står på, blir jo urettferdig det også. Det er rett og slett himla surt å være den som møter søndag morgen klokka åtte for å gjøre ett eller annet kjedelig, gang på gang på gang....

[jannamor]

Jeg tror dessverre at dette er ganske vanlig.

I enhver sammenheng som er basert på frivillighet, er det noen som synes det er helt greit å la barna være gratispassasjerer, mens de selv så og si aldri stiller opp på noe som helst. Det er trist, og det fører til at de som stiller opp og sier ja til forespørsler, etterhvert kan gå lei av å være de eneste som drar lasset.

Hvis det er et idrettslag e.l. det er snakk om, går det ikke an å høre med lagleder om å få til en slags fordelingsliste? Den ene sønnen min bruker mye tid på organisert idrett, og der har lederne forsøkt å komme dette i forkjøpet ved å fra dag 1 gjøre det klart at alle har et ansvar for å bidra, og lage lister for oppgaver osv. Ikke for at alle SKAL bidra hver gang, men for å unngå at det er de samme som igjen og igjen sier ja- mens mange sniker seg unna. Mindre stress, og bedre samhold innad i laget kommer på kjøpet.

enig!!

i barnehagen til niesa mi må foreldrene ha x antall timer dugnad pr halvår hver, hvis ikke får de bot på hmm tror det er ca 250 kr timen.

ganske så effektivt ja heheh godt forslag?

[Rubina D]

Da jeg i mine "glansdager" drev med idrett kunne ikke min mor kjøre til bortekamper rett og slett fordi hun ikke hadde lappen.

Men til gjengjeld på hjemmekampene var det alltid hun som stilte opp. Hun sto i kiosken, bakte kaker og var alltid med på dugnad.

Fordi jeg alltid måtte sitte på med andre var det vi som vasket draktene.

Verre enn det var det faktisk ikke.

[Kanutte]

Vi har en gutt som spiller hockey. Der er det en del dugnadsarbeid og det forventes at alle stiller opp. Men, jeg tror ingen forventer at noen uten bil eller lappen skal være sjåfør. De kan heller ta en vakt i kaffeen eller noe annet. Jeg regner med at vi har forståelse dersom noen av helt spesielle grunner ikke kan stille på noe.

[Gjest Piper]

Noen steder forventes det at foreldrene stiller opp ellers får ikke barnet delta. Det er trist for de barna som har syke eller fattige foreldre uten bil. Siden bortekampene ofte er mange mil unna er man avhengig av bil. Barnet får ikke være med på laget hvis det bare kan delta på treningen og den lokale cupen.

Og er dette sant, så håper jeg virkelig noen stopper de menneskene som holder på slik. Man straffer ikke barna bare fordi foreldrene ikke kan kjøre de. Kan de bare være med på de lokale cupene, så får det heller være slik. Eller så kan de som har sertifikat og bil sørge for at alle kommer seg til kampene. For en ting er sikkert jeg hadde aldri akseptert at noen oppførte seg slik som dette mot et barn, og hadde vært den første til å si skikkelig i fra også.