Skinny & Blond

[miss_fergie]

Hey! Jeg har lest litt sporadisk her inne, og tenkte at jeg kunne benytte meg av dette stedet nå når jeg skal prøve å forandre enkelte ting i livet mitt. Jeg sier "prøve", for jeg er flink til å begynne på ting, men ikke like flink til å fullføre. Men nå er det høst og på tide med fornyelse. Hvorfor ikke skrive om det her?

Planen er som følger; si opp jobben, finne ny jobb, bleke håret, bli skinny, bli flinkere student og komme over en jeg har vært interessert i litt for lenge nå.

Dette er vel overkommelig?

Jeg begynner med oppsigelsen. Selv om jeg er litt usikker på hvordan den skal skrives så fikser jeg nok det kjapt

Jeg er 24, singel, bor i kollektiv, er student og deltidsarbeider. Savner innimellom en kjæreste, selv om det som oftest bare skal en liten realitycheck til før at jeg glemmer av det savnet Stortrives med livet, elsker å reise og høre på musikk!

[miss_fergie]

Jeg og ekskjæresten har kanskje gjort ting vi ikke burde gjort i dag, men det går fint fordi vi har det ganske greit oss i mellom Ser frem til å skrive oppsigelse..

[miss_fergie]

I dag har jeg egentlig kun brukt dagen på å sove og jobbe. Ikke det helt givende opplegget med andre ord. Jeg har klart å ikke tenke så mye på han jeg ikke bør tenke så mye på, selv om jeg gjør det likevel. Jeg kaller han x heretter. Jeg har merket meg at det har kommet en litt mer nummen følelse over meg, og det preger meg utad. Tror jeg har gått inn i en mer rasjonell tilværelse med hensyn til han; jeg får han ikke, jeg vet det, men jeg klarer ikke slutte være glad i han. I tillegg til at det er mørkt og jeg er trøtt, så blir dagene litt merkelig dystre selv om jeg egentlig har det fint.

Jeg har det nye Kent albumet, og det er lovende deprimerende. Elsker Kent!

[miss_fergie]

Elsker høsten! Løv på bakken, stikkende kulde, klar himmel, frisk luft. Akkurat nå har jeg lyst å ha noen å holde i hånden, mer enn noen sinne. Jeg har glemt hvordan det er å ha kjæreste egentlig, selv om et bare er et år siden sist. Samtidig så har ikke kjærestene vært helt tilfredsstillende om jeg kan kalle det det, så jeg har ikke hatt de helt store opplevelsene. I tillegg har jeg etter at jeg ble singel alltid hatt 'noen', så jeg burde egentlig ikke ha glemt hvordan det er. Det er nok fordi jeg savner en som er helt spesiell. Nå når jeg har funnet en som faktisk er det (men som såklart ikke vil ha meg) føler jeg meg bare tom, og klarer ikke tenke på at kanskje der finnes noen andre som han? Er et ork å skulle lete.

Jeg som er partygirl #1 har mistet lyst på å gå på byen, på å ha det gøy. All energien går vekk i å tenke på han jeg ikke får, han jeg ikke må sende fyllesmser til eller ringe, eller møte. Føler meg så uncomfortably numb.

Oppsigelsen er i boks! Litt rart å tenke på, men samtidig en lettelse Har hatt fri i dag.. deiliig..