Følelser vs rammene rundt

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med samboeren min i mange år nå. Er ikke akkurat stormforelska lenger, men ønsker fortsette livet videre med flere barn osv. Derfor vil vi gifte oss.

Jeg syns bryllupet setter rammer som passer best for nyforelska. Begynner nesten å tvile på følelsene mine når jeg ser/ hører andre brudepar med store stjerner i øynene, oppgira prat, som lager monogram osv.

Etter så mange år er det mer "fornuftsekteskap", sånn papirmessig, men samtidig en anledning til å koses seg og pynte seg litt. Men en heftig feiring av kjærligheten føler jeg ikke for. Føler en dyp respekt og ja; kjærlighet for partneren min. Men ikke brusende forelskelse.

Hva med dere andre?

[Honey]

Det finnes jo like mange måter å feire bryllup på som det finnes brudepar. Jeg tror hvis du setter din personlige vri på alt sammen så vil det føles riktig uansett. Vi har vært sammen i ti år når vi gifter oss, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg elsker den mannen jeg skal gifte meg med. Og i mye større grad enn jeg kunne gjort etter ett eller to år sammen. Vi har vært sammen i alle tenkelige motganger og den dag i dag forelsker jeg meg stadig på nytt i samboer og håper det kommer til å fortsette slik livet ut. Fordi vi har det så bra som vi har det selv etter ti år så vet jeg at det føles helt riktig å sette prikken over ien i vårt forhold ved å gifte oss. Det kommer til å bli en dag fylt av dyp og tillitsfull kjærlighet og jeg gleder meg til å feire det. Nå skal vi ha et medium stort bryllup (40-45 gjester), en intim fest i koselige lokaler i vannkanten en sen høstkveld i 2008, med mye god mat, fin musikk og en fest vi sent vil glemme. Jeg håper du finner din måte å gifte deg på med mannen i ditt liv og at det vil bli en minnerik dag hvor dere kommer til å føle dere enda mer nær hverandre enn på lenge. Lykke til!

Endret 13. oktober 2007 av Honey

[2008brud]

Jeg ville nå aldri ha gifta meg nyforelska. Godt å sjekke at man passer sammen når man har komt ned på jorda igjen også :D

Jeg blir litt gira med planlegging og sånn, men det er mest fordi jeg synes det er kjempegøy.

Synes det er mest rett å gifte seg slik som dere skal nå jeg, i steden for på et nyforelska stadium. Men hvem vet, kanskje vi blir litt "nyforelska" igjen på den store dagen

[Sympatia]

Skulle vi ha gifta oss som nyforelska tror jeg ikke at vi hadde kjent hverandre godt nok...for når man er nyforelska så er man igrunn litt blind av kjærlighet og klarer på en måte ikke se den harde virkelige hverdagen som måtte komme med denne mannen. Slik som oss som er samboere opplever,samt har vært sammen en stund. Vi kjenner hverandre på godt og vondt. MEN,dette er viktig: han får det til å krible i magen min ofte....(noe som minner om nyforelska kriblinga) men dette er fy f... hvor mye jeg elsker han kribling.... Denne kriblinga jeg har for han er bare tilstede nå og da...jeg vet den vil være der den dagen,og det vil gjøre vår store dag komplett... Er bare redd at jeg vil gå rundt i halvsvime den dagen slik jeg gjorde den dagen han fridde i våres... det var så uvirkelig at jeg hadde en skikkelig utadæsjælopplevelse.....med MASSE kribling i magen...

Når det gjelder det TS sier... "Jeg syns bryllupet setter rammer som passer best for nyforelska. Begynner nesten å tvile på følelsene mine når jeg ser/ hører andre brudepar med store stjerner i øynene, oppgira prat, som lager monogram osv.

Etter så mange år er det mer "fornuftsekteskap", sånn papirmessig, men samtidig en anledning til å koses seg og pynte seg litt. Men en heftig feiring av kjærligheten føler jeg ikke for. Føler en dyp respekt og ja; kjærlighet for partneren min. Men ikke brusende forelskelse"

Jeg sier meg litt uenig i det at bryllup har rammer som passer best for nyforelska...man kan heller si at "tradisjonelt bryllup" med hele store pakka med dill dall og tjohei er noe for dukkidukki stjerner i øynene "nyforelska" brudepar....

Jeg syns det er viktigere at man setter seg ned med sin kjære og legger sitt eget preg på bryllupet... samtidig som man tenker på at dette er en fest som skal feire det at oss to vil tilbringe resten av vårt liv sammen, og da skal man drite i om det er tradisjonelt eller ikke... Man feirer det på akkurat den måten man vil...så blir kanskje deres sitt bryllup litt mindre pompøst enn andre...men det blir en god undskyldning for å få pynta seg og kosa seg som TS sier.

Edit: rotete skrevet...

Endret 14. oktober 2007 av Sympatia

[Marge]

Jeg elsker forloveden min over alt i hele verden, og tror at vår bryllupsdag - spesielt i kirka og ved middagen kommer til å dreie seg om vår kjærlighet til hverandre. Vi har vært sammen i mange år, men jeg hadde nok aldri kommet til å gifte meg av "fornuftige" grunner. Vi gifter oss fordi vi elsker hverandre, og av og til føler vi oss nyforelsket igjen. Vi kommer nok ikke til å få et superromantisk bryllup, det er ingen av oss som er den typen. Jeg har imidlertid alltid drømt om å gifte meg, og vi er enige om at vi ønsker å feire dagen med flest mulig av vennene våre, gjøre dette til en fest for alle vi er glad i. Jeg er veldig engasjert i hvordan bryllupet vårt skal være - jeg er veldig glad i å planlegge slike happeninger, og nyter dette til fulle. Det betyr ikke at jeg lever i en illusjon som nyforelsket og at bryllupet blir sukkersøtt:) Hvilken type bryllup man velger (stort, lite, dyrt, billig, kirke, HEF etc) kommer vel an på hva den enkelte har lyst på. For oss er det i hvertfall riktig med et stort kirkebryllup selv om vi til vanlig ikke oppfatter oss selv som nyforelsket.

[Gjest Gjest]

Takk for tankene deres rundt følelser vs bryllupsfeiringen.

Var ikke så lett å formulere det jeg tenkte på... Må bare si at jeg ikke ser ned på folk som velger tradisjonelle bryllup. Og at en føler store og kraftige følelser er jo bare flott. Men det er kanskje ikke alle forundt? Og likevel gifter de seg? .... Eller er jeg for "fornuftsmessig"? Dumt at disse tankene kommer i en slik setting, da alt helst bør være fint.

[Merneith]

Personlig så synes jeg at du høres veldig reflektert og realistisk med dine tanker angående bryllup. Du vet du vil leve sammen med kjæresten din, men siden du er så sikker så føler du kanskje ikke det store behovet for å skrike det ut for å overbevise alle andre?

For noen kan det virke som om bryllupet er det som virkelig gjelder, mens tiden etter giftemålet er nærmest som et antiklimaks..

For noen er nyforelskelsen det mest romantiske. Selv så foretrekker jeg kjærlighet som ikke trenger så store gester og altomslukende oppmerksomhet. Jeg blir mer rørt når jeg ser et gammelt ektepar holde hender mens de går tur, enn når jeg ser et nyforelsket par som stirrer hverandre dypt inn i øynene og hvisker søte ord til hverandre etc.

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Samboeren min og jeg har vært sammen i 14 år, og skal gifte oss til sommeren! Vi skal vies borgerlig, det blir et bryllup helt på våre egne premisser, og ganske utradisjonelt på flere måter. Vi ønsker rett og slett å feire sammen med slekt og venner at vi har valgt å dele resten av livet, og det er det som er utgangspunktet for vårt bryllup.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dyp gjensidig respekt og kjærlighet er et langt bedre grunnlag og feire enn en nyforelskelse. Et bryllup er også en fin måte å blåse litt liv i forelskelsen igjen på også.

Jeg var faktisk veldig overrasket over hvor følelsesladd brylllupet vårt ble. Vi hadde vært sammen i over 5 år når vi giftet oss, og hverdagen hadde godt hentet oss inn. Vi elsker hverandre og har en dyp respekt for hverandre, kjenner alle de negative sidene til hverandre men ønsker enda å leve sammen resten av livet. Dette er noe som fortjener en feiring og som i mine øyne skaper en my mer høytidelig sermoni/fest enn å feire noen som har vært sammen i 1 år og som enda er nyfrelsket.

Når jeg så min mann stå der fremme, og han meg i kjolen ble vi begge grepet av følelser fordi vi ble påminnet om hvor heldige vi er som har hverandre. Vi planla en veldig uformell fest, nettop fordi vi hadde vært sammen så lenge og følte vår kjærligeht var en så stor selvfølge at vi ikke behøvde en rosa sky og alt det der. Nå skulle jeg nesten ønske vi hadde gjort mer ut av dagen, fordi jeg var så lamslått av den kraftige og stabile kjærligheten at jeg kunne ønske vi hadde feiret den enda mer slik at de andre kunne se det samme som oss enda tydligere.

Lykke til, jeg lover deg at du får en fantastisk dag samme hvordan dere velger å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Eller er jeg for "fornuftsmessig"? Dumt at disse tankene kommer i en slik setting, da alt helst bør være fint.

Det at du har en fornuftig holdning til eksteskapte og ikke bare gifter deg på grunnlag av en forelskelse er positivt mener nå jeg. Det viser at dere har sterke relasjoner til hverandre og ønsker å gifte dere til tross for at nyforelskelsen og de mest heftige følelsene er over. Som noen over sier er det mye mer romantisk med de langvarige ekte følelsene, enn nyforelskelsen

Ikke la ditt syn på adnres følelser legge en demper på dine egne. Alle ser desuten nyforelskede ut når de gifter seg, men det er ikke sikkert de er så forelsket som det du tror de er. De ser bare slik ut fordi det lyser kjærlighet og respekt ut av dem, og det har jo du også til kjæresten din siden du ønsker å gifte deg med ham. Er ikke dette noe som fortjener heder?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for varme innlegg som virker kloke og reflekterte! Det har vært til stor hjelp for meg. I tillegg til andre "runder" jeg har tatt med meg selv.

Jeg føler en god, varm og trygg følelse i forhold til bryllupet nå. Det er så deilig!!