Å bli sur fordi man bytter gave

[Gjest Vampyra]

Blir du sur hvis en av dine familiemedlemmer bytter en gave du har kjøpt?

Jeg kjenner ei som blir fornærmet fordi sønnen bytter klærne som er for store, eller rett og slett ikke er hans stil. Er ikke det litt sært? Det er da mye bedre om man kan bytte det til noe man kommer til å bruke?

Jeg kan forstå at man blir fornærmet dersom noen bytter et dyrt smykke, eller slike ting. Men man må jo bare innse at ikke alle kan ha samme smak.

[Gjest Aloha]

Nei, blir ikke sur. Passer alltid på å få med byttelapp f.eks., og sier fra når vedkommende åpner gaven at "det er bare å bytte om du vil ha en annen farge" el.l. Er fullt klar over at det jeg syns er fint ikke alltid faller i like god jord hos mottakeren. Men foreløpig har det vært lite bytting, men hender jeg bytter selv iblant. Ser ikke noe problem med det. Det viktigste er tross alt at mottaker blir glad og fornøyd med gaven, ikke giveren..

[Gjest Elastica]

Nei, jeg blir vanligvis ikke støtt eller sur. Noe annet er det når man alltid bytter, uansett hva slags gave man får og hvem man får fra. Litt sånn Rachel i Friends. Det finnes noen av dem også - og da spør jeg alltid hva de ønsker seg eller gir penger hvis det passer med alderen.

[Gjest Gjest]

Kan dere ikke fortelle din tilkommende svigermor at det er mer ok å få gavekort eller penger?

[Gjest Blondie65]

Jeg prøver å finne gaver som faller i smak. Skulle de likevel ikke passe er det en selvfølge at de byttes. Det er da verre at de ligger i skapet og ikke blir brukt?

Til mine foreldre har jeg måttet gi klar melding om at blomstrete håndklær og sengetøy er ut. Hva er galt med ensfargede?

[Gjest Vampyra]

Kan dere ikke fortelle din tilkommende svigermor at det er mer ok å få gavekort eller penger?

Det er ikke min svigermor det er snakk om. Min samboer får fine gaver fra dem

[Rosalie]

Får være måte på hva folk skal bli fornærmet for! Bedre at man bytter til noe som passer både størrelsesmessig og stilmessig enn at det blir liggende og støve i skapet, vel!

[Fresi]

Jeg blir sjelden eller aldri sur hvs noen bytter gaver fra meg, det er bare fint at de istedet får noe som de virkelig ønsker seg. Med notorisk vanskelige gavemottakere prøver jeg å finne noe jeg vet vil falle i smak eller gir gavekort/penger. Jeg har derimot vært lite flink til å bytte selv i redsel for å såre giveren. Det har jeg helt sluttet med . Jeg har nemlig også kjent personer som ble dødelig fornærmet for bytting, selv om de alltid ga bort gaver de selv syntes var fine, helt uten å tenke på mottagerens smak. Et sant mareritt når det gjaldt ting til huset, for eksempel.

[Gjest Silmarill]

Det er da sært å bli sur om du oppdager at en gave er byttet ut i noe annet!

I Vampyras eksempel var det jo snakk om klær som ikke passet. Herlighet, selvsagt er det bedre å bytte det ut i noe som passer.

Alternativet er jo å bare la det bli liggende ubrukt, gi det bort eller kaste det!

Lurt å spørre på forhånd hva man ønsker seg eller ikke ønsker seg. Når det gjelder klær så er det vanskelig å kjøpe noe som passer eller den stilen/merket mottaker har.

Klær er vannskelig å kjøpe til andre enn deg selv! Klær må som oftest prøves, også uansett om man sånn nogenlunde vet størrelsen!

[messy]

Jeg blir som regel ikke irritert hvis noen bytter noe jeg ikke liker, men det er en episode som jeg reagerte skikkelig på.

Jeg bor i en del av landet, og (familien) kjøpte en julegave til en i familien på andre siden av landet. To uker etter jul fikk vi den tilbake i posten, med beskjed om at h*n ikke likte den, og kunne vi ikke finne noe annet fordi de ikke kunne bytte på stedet der de bodde. Da ble det sure miner hjemme hos oss altså.

[LilleLy]

Jeg blir ikke sur, mye bedre om det man kjøper blir byttet og dermed brukt enn at det støver ned...

Men samtidig får jeg dårlig samvittighet om jeg må bytte noe selv...

gjelder særlig gaver fra besteforeldre... ikke alltid det faller sånn helt i smak.. særlig ikke om jeg har ønsket meg noe, og de kjøper noe som er neeesten likt (ifølge deres oppfatning) hehe..

[:-) anna]

Jeg blir ikke sur, mye bedre om det man kjøper blir byttet og dermed brukt enn at det støver ned...

Men samtidig får jeg dårlig samvittighet om jeg må bytte noe selv...

gjelder særlig gaver fra besteforeldre... ikke alltid det faller sånn helt i smak.. særlig ikke om jeg har ønsket meg noe, og de kjøper noe som er neeesten likt (ifølge deres oppfatning) hehe..

Uff det er fælt...

Jeg ønsket meg en Stelton-kanne for noen år siden, og det hadde noen snappet opp. Så dermed fikk jeg en annen tv-kanne i stedet. For vedkommende hadde ikke fått med seg at jeg ønsket meg en spesiell termos. Og nå kan jeg jo ikke kjøpe meg Stelton heller ettersom jeg har en helt fint fungerende en fra før. (Egentlig kanskje like greit, for nå synes jeg ikke Stelton-kannene er så fine lengre. )

[Grønt blad]

Jeg blir som regel ikke irritert hvis noen bytter noe jeg ikke liker, men det er en episode som jeg reagerte skikkelig på.

Jeg bor i en del av landet, og (familien) kjøpte en julegave til en i familien på andre siden av landet. To uker etter jul fikk vi den tilbake i posten, med beskjed om at h*n ikke likte den, og kunne vi ikke finne noe annet fordi de ikke kunne bytte på stedet der de bodde. Da ble det sure miner hjemme hos oss altså.

Uff. Det er rett og slett uhøflig!

Jeg blir ikke sur hvis gaven byttes, det er jo ofte at man får to av samme ting ol. Pleier derfor alltid å be om byttelapp når jeg kjøper gave. Er jeg veldig usikker på hva mottakeren ønsker seg gir jeg ofte gavekort i en butikk jeg vet h*n liker. Det viktigste er at mottageren blir fornøyd

[wishingitwas]

Husker en julaften vi fikk beskjed om at kusinene våre var misfornøyde med gavene vi kjøpte til dem. Disse var på daværende tidspunkt i tjueårene, og bodde på andre siden av landet. hadde liten kontakt med dem, og den ellers så hyggelige god jul-telefonen ble noe anspent.

Synes godt man kan si takk uansett Går vel heller an å ymte frampå om at man skal slutte å gi gaver til hverandre, hvis man er SÅ misfornøyde med dem. Merka at reaksjonene ikke var de beste i familien min. Det er jo litt sårt. Man bruker tid og penger på å finne noe, og så får man en dirkete klage i retur. Får ikke så lyst til å anstrenge seg igjen da.

Men bytting; herregud, det bryr jeg meg ikke om. Lager for det meste gaver selv, og når jeg kjøper, forsøker jeg å kjøpe enten noe personen ønsker seg eller jeg kan anbefale

[Gjest Gjest]

Noen blir fornærmet for hva det skulle være, har jeg funnet ut Det er rett og slett ikke alt man kan ta hensyn til av såre tær. Jeg mener at det er inneforstått at man kan bytte gaver om det følger med kvittering/byttelapp/merkelapp, og jeg ville mye heller at noen jeg gir en gave skal bytte den i noe de kan bruke, enn at den blir stående til ingen nytte. Samtidig ville jeg sikkert prøvd å bite meg merke i hva de ikke ville ha, så jeg kanskje traff bedre neste gang...

Det er forøvrig ikke ofte jeg bytter gaver selv, men da har det mest å gjøre med hvor gaven er kjøpt og hva jeg evt kan få i stedet - om det er verdt innsatsen...

[Gjest Gjest]

(forøvrig er jeg helt enig i at det ikke er høflig å klage på gaver eller ikke takke om man ikke liker gaven)

[Gjest Jenna88]

Blir du sur hvis en av dine familiemedlemmer bytter en gave du har kjøpt?

Jeg kjenner ei som blir fornærmet fordi sønnen bytter klærne som er for store, eller rett og slett ikke er hans stil. Er ikke det litt sært? Det er da mye bedre om man kan bytte det til noe man kommer til å bruke?

Jeg kan forstå at man blir fornærmet dersom noen bytter et dyrt smykke, eller slike ting. Men man må jo bare innse at ikke alle kan ha samme smak.

Nei, det blir jeg ikke. Det er godt mulig at jeg blir skuffet fordi jeg brukte lang tid på å finne en spesiell gave til vedkommende.

Det som imidlertid sårer meg, er hvis vedkommende påpeker at de ikke likte gaven. I fjor kjøpte jeg f.eks to bøker av en forfatter jeg visste moren til kjæresten min likte, skrev et hyggelig kort, og følte at jeg virkelig hadde lagt sjelen min i gaven. Når hun da presterer å klage til sønnen over at hun ikke likte gaven, og påpeker det neste gang vi møtes, blir jeg ganske skuffet. Jeg hadde diskutert litteratur med henne ved flere anledninger, og mener ettertrykkelig at hun nevnte at hun ønsket å lese mer av disse forfatterne. Greit nok at hun ikke likte bøkene, men å lage et så stort poeng utav det, både overfor sønnen henes og meg, oppfattet jeg som ganske egoistisk.

Jeg skrev faktisk at jeg hadde lett lenge og håpet at bøkene falt i smak. Da er det unødvendig å si at "vet du, de bøkene du kjøpte, de likte jeg bare ikke. Byttet dem med en gang, jeg."

Hun har aldri likt meg, så jeg har ofte lurt på om den faktoren har spilt inn. Hadde hun sagt ifra på en hyggelig måte, hadde det vært en ting, men å snakke så rett fra levra, synes jeg er ganske frekt, i en sånn situasjon.

Så generelt sett, nei. Jeg kjøper noe jeg håper faller i smak, hvis det ikke gjør det, er det også greit. Det viktigste er å vise ettertanke. Men jeg blir skuffet hvis vedkommende behandler meg dårlig, som nevnt i eksempelet over...

[Gjest Gjest]

Nei, det blir jeg ikke. Det er godt mulig at jeg blir skuffet fordi jeg brukte lang tid på å finne en spesiell gave til vedkommende.

Det som imidlertid sårer meg, er hvis vedkommende påpeker at de ikke likte gaven. I fjor kjøpte jeg f.eks to bøker av en forfatter jeg visste moren til kjæresten min likte, skrev et hyggelig kort, og følte at jeg virkelig hadde lagt sjelen min i gaven. Når hun da presterer å klage til sønnen over at hun ikke likte gaven, og påpeker det neste gang vi møtes, blir jeg ganske skuffet. Jeg hadde diskutert litteratur med henne ved flere anledninger, og mener ettertrykkelig at hun nevnte at hun ønsket å lese mer av disse forfatterne. Greit nok at hun ikke likte bøkene, men å lage et så stort poeng utav det, både overfor sønnen henes og meg, oppfattet jeg som ganske egoistisk.

Jeg skrev faktisk at jeg hadde lett lenge og håpet at bøkene falt i smak. Da er det unødvendig å si at "vet du, de bøkene du kjøpte, de likte jeg bare ikke. Byttet dem med en gang, jeg."

Hun har aldri likt meg, så jeg har ofte lurt på om den faktoren har spilt inn. Hadde hun sagt ifra på en hyggelig måte, hadde det vært en ting, men å snakke så rett fra levra, synes jeg er ganske frekt, i en sånn situasjon.

Så generelt sett, nei. Jeg kjøper noe jeg håper faller i smak, hvis det ikke gjør det, er det også greit. Det viktigste er å vise ettertanke. Men jeg blir skuffet hvis vedkommende behandler meg dårlig, som nevnt i eksempelet over...

Synes synd på deg som har en grusom svigermor. Liker man ikke gaven så klart man kan bytte den, men å gni det inn og fortelle giveren hvor mye man mislikte gaven kvalifiserer i hvertfall til å få noen gave neste jul mener nå jeg.

[Gjest Jenna88]

Synes synd på deg som har en grusom svigermor. Liker man ikke gaven så klart man kan bytte den, men å gni det inn og fortelle giveren hvor mye man mislikte gaven kvalifiserer i hvertfall til å få noen gave neste jul mener nå jeg.

Det ble dessverre slutt mellom meg og eksen, så hun er heldigvis et tilbakelagt kapitel for min del.

Men ja, jeg synes det er ganske frekt å komme med slike kommentarer. Jeg kan ikke tro annet enn at hun gjorde det for å såre meg, med tanke på at jeg skrev et veldig personlig kort, (noe som krevde mye av meg, ettersom hun fra begynnelsen var meget negativ til forholdet vårt).

Og når hun i tillegg har sagt at hun vil lese omtrent alt av de forfatterne er det jo vanskelig å tro at det ikke ligger noe personlig bak. Det er selvfølgelig, (en liten) mulighet for at hun ikke likte bøkene, men som du sier, ingen vits i å formidle det på den måten.

Hadde hun f.eks sagt "Takk for bøkene du kjøpte, de falt ikke helt i smak, men jeg har byttet dem og kjøpt XXX og XXX istedet. Jeg ser frem til å lese dem", hadde saken vært en helt annen. Men når en sier det så rett frem, er det vanskelig å tolke det som annet enn kritikk og et lite stikk i siden.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber i butikk, og når kunder ber om å få pakket inn gaven legger jeg alltid med et byttekort (vi bytter ikke uten kvittering eller byttekort), og jeg opplever stadig at folk ber meg om å droppe byttekortet, da de ikke ønsker at gaven skal kunne byttes. Personlig synes jeg det er litt tåpelig, hva om vedkommende får mer enn en? Særlig ved bryllupsgaver er det jo fort gjort at man får mer enn en av enkelte ting, særlig typiske bryllupsgaveting som vannkaraffel fra Rosendahl. Har hatt brudepar som har fått så mange som åtte stykker, og da er det jo greit å kunne bytte de man ikke trenger i noe man har mer bruk for?

Jeg blir ikke fornærmet om noen bytter gaver fra meg, men direkte "klager" som noen beskriver ovenfor er jo direkte ufint, og jeg håper jeg aldri opplever det.