Noen som har erfaring med puddel/storpuddel her?

[Gjest på besøk]

Vi har gutt (3) og jente (5) år. De er oppvokst med katt, kanin og besteforeldrenes berner sennen og elsker og respekterer dyr.

Nå ønsker vi etter hvert en egen hund i familien. Og etter å ha diskutert frem og tilbake har ihvertfall jeg falt for storpuddelen. Det hadde jeg aldri trodd forresten. Men den passer utmerket for oss på alle måter. Det eneste jeg er usikker på er hvor tander og følsom puddelen egentlig er. For bråk. Støy fra et sint barn, eller noen som har slått seg. Krangling. Uro ved matbordet, slike ting.

Går det forresten an å si at det er forskjeller i gemyttet på en storpuddel, imot en toy/ dverg eller mellompuddel?

[Gjest Veronica Mars]

Jeg har hatt både dvergpuddel og storpuddel, og min erfaring er egentlig at de ikke liker barn. De blir ikke (i hvert fall ikke våre) aggressive, men de skyr unna. Jeg har hørt at de blir betegnet som "enmannshunder", dvs de har kun én sjef. De passer godt til ungdommer og voksne som kan gi dem mye oppmerksomhet, men de trenger også mye ro og fred.

Dvergpudlene våre var mye mer nervøse og urolige enn den store, dvs helt typisk småhunder.

Endret 11. oktober 2007 av Veronica Mars

[Gjest på besøk]

Takk for svar.

Har du egne barn, eller er det i forhold til andres barn du mener? Mitt inntrykk er at de færreste småhunder "liker barn" generelt, så jeg kan forstå at mindre pudler er sånn, men jeg visste ikke at det også gjalt storpuddelen. Det høres jo ikke akkurat positivt ut for oss da...

[Gjest Veronica Mars]

Takk for svar.

Har du egne barn, eller er det i forhold til andres barn du mener? Mitt inntrykk er at de færreste småhunder "liker barn" generelt, så jeg kan forstå at mindre pudler er sånn, men jeg visste ikke at det også gjalt storpuddelen. Det høres jo ikke akkurat positivt ut for oss da...

Jeg har ikke egne barn, dette er hunder vi har hatt fra jeg var tolv år og oppover. Det gikk veldig fint da, selv om jeg var ung, men så var jeg også veldig rolig, i tillegg til at jeg ikke bodde sammen med hunden mer enn i helger de første par årene. Så jeg har ikke erfaring med at unger bor sammen med pudler, det er mulig det er annerledes.

Det er helt klart verre med en liten puddel sammen med barn, for de blir mye mer engstelige. Men jeg vil absolutt si at den store også reagerte, ble urolig og forvirret, og klart mislikte bråket hvis vi hadde barn på besøk. Samtidig var da denne hunden overhodet ikke vant til barn, så det kan være en forskjell.

Men jeg har aldri hørt den karakterisert som familiehund, tror de har mye samme gemyttet som dalmantinere, som egentlig heller ikke anbefales til barnefamilier (selv om det er populært.)

[Gjest Wolfmoon]

http://www.puddelklubb.no/dokumenter/rasepresentasjon.pdf

rasepresentasjonen til puddelklubben. Her skriver de bl.a. at "Puddelen er en menneskekjær og trofast rase som elsker sin familie over alt i verden."

Tror jeg ville ha kontaktet en oppdretter/klubben å hørt hva de hadde å si. De fleste hunder som har vokst opp i rolig hjem med bare voksne vil vel føle at bråkete barn er en plage.

[Gjest Veronica Mars]

http://www.puddelklubb.no/dokumenter/rasepresentasjon.pdf

rasepresentasjonen til puddelklubben. Her skriver de bl.a. at "Puddelen er en menneskekjær og trofast rase som elsker sin familie over alt i verden."

Tror jeg ville ha kontaktet en oppdretter/klubben å hørt hva de hadde å si. De fleste hunder som har vokst opp i rolig hjem med bare voksne vil vel føle at bråkete barn er en plage.

Det er selvfølgelig sant, og her står det faktisk at det er en familiehund. Tydeligvis forskjellig oppfatinger om det. Men jeg har kjent flere pudler, ikke bare våre egne, og vil absolutt si at det er stor forskjell på en labrador som treffer barn og en puddel som gjør det, selv om begge er vokst opp hos voksne.

[Gjest på besøk]

Takker igjen, Veronica og woolfmoon.

Jo, det er et must å kontakte raseklubb og oppdrettere. Men på en måte stoler jeg mer på meninger fra folk som har førstehånds kunnskaper om ting. Som barnefamilier med puddel for eksempel. Kanskje en idé å legge ut en tråd på Canis? Vet ikke helt om jeg stoler blindt på hva puddel-elskerne sier om saken nemlig. Mulig de ikke er objektive nok.

Jeg har også lest om hvor flott storpuddelen passer i en familie etc. Samtidig sies det at de er følsomme og lite tolerante for stress, dermed føler jeg det kan bli et problem i forhold til barn? Selv om valpen antakelig preges i stor grad, i motsetning til en hund som ikke er vant med barn.

[Gjest Wolfmoon]

Absolutt mulig å legge ut en tråd på canis. Jo flere kilder du hører ting fra, jo bedre er det jo

Lykke til med evt hundekjøp iallefall!

[Gjest Gjest]

Jeg har mellompuddel på 2 år, datter på 8 år og sønn på 11 år.

Må bare si at jeg er inponert over hvor mye hun egentlig tåler fra ungene.

Hun blir kledd ut og "pyntet" med sløyfer og strikk, de kan ligge på henne, klemme henne, de lærer henne triks, går tur med henne og hun elsker alt de gjør.

Syns mellompuddelen er passe stor for den er stor nok til å gå på fjelltur med far og liten nok til at jentungen kan gå tur med henne om hun har lyst.

Se gjerne innom min hjemmeside:

www.123hjemmeside.no/mullan

[Gjest Lilleulv]

Jeg har god kjennskap til storpuddel, og et veldig godt inntrykk av rasen. Jeg har selv en portugisisk vannhund, og de er ganske like. En storpuddel er en intelligent, sprek og tøff hund som også er familiekjær og stabil i gemyttet. Jeg kjenner en oppdretter som har nydelige storpudler. Hun har flere barn og pudlene hennes fremstår som veldig barnevennlige!! (si fra hvis du vil ha kontaktinfo til denne oppdretteren). Skulle jeg kjøpt puddel ville jeg helt klart vurdert å kjøpe fra henne. Jeg passet den ene puddelen hennes litt, og den var utroolig trivelig :D

[rangi]

Jeg har også noe erfaring med storpuddel, og mitt inntrykk er at de er veldig fine familiehunder, og fungerer fint sammen med barn. De har et rolig og stabilt gemytt og er trivlige hunder å ha i hus:)

[Gjest oppdretter av Storpuddel]

Det er selvfølgelig sant, og her står det faktisk at det er en familiehund. Tydeligvis forskjellig oppfatinger om det. Men jeg har kjent flere pudler, ikke bare våre egne, og vil absolutt si at det er stor forskjell på en labrador som treffer barn og en puddel som gjør det, selv om begge er vokst opp hos voksne.

Hei

Jeg er oppdretter og vokst opp med puddel og puddel er glad i barn jeg har hatt ettåringer sammen med min tispe med valper og det har gått kjempebra kan trygt anbefale Storpuddel til barnefamilie.

Visit My Website

Christine

[Gjest storpuddeleier]

Hei

Jeg er oppdretter og vokst opp med puddel og puddel er glad i barn jeg har hatt ettåringer sammen med min tispe med valper og det har gått kjempebra kan trygt anbefale Storpuddel til barnefamilie.

Visit My Website

Christine

[Imax]

Jeg har storpuddel og har 1 barn, med nummer 2 på vei. Venninnen min som jeg har kjøpt den av har 2 stk storpuddler og 2 stk små barn. Det er en fantastisk kombinasjon!

Vi har nylig flyttet inn i et nabolag med rekkehus, med mange barn. Flere av dem visstnok "redde" for hunder før de traff min. Alle elsker hunden min, og hunden elsker dem alle sammen. Han er sosial og tilpasningsdyktig, og tåler lyder, støy og ikke minst overraskelser som barn kan finne på. Jenta mi gjør alt mulig rart med ham, og han er kjempe tålmodig.

Å si at en storpuddel ikke er familievennlig er jo tull. Den er ekstremt fokusert på eier, dvs. EIERE, i den betydning av at den aldri stikker av og blir faktisk tydelig stresset når vi f.eks. går hver vår vei ("hvem skal jeg velge - jeg vil at flokken skal være samlet!"). Jeg er hovedeier, og er nok alfahannen (selv om jeg er hunn!), men han er like engasjert og inkluderende for alle som kommer inn døra (som da automatisk betyr at de er i flokken vår). Datteren vår har sklidd rett inn og han aksepterte henne som en del av flokken umiddelbart. Nå skal det sies at vi fra dag 1 med ham har "lånt ham ut" til øvrige familie, så han er vant til å være sammen med forskjellige folk. Kjenner storpudler som kun har vært sammen med sin ene eier, og da blir de utrolig lei seg når eieren går og veldig fokusert på den ene. Men det er trening og erfaring.

Ja, det er en forskjell i gemytt på storpudler og øvrige pudler. Storpuddelen er mye roligere, også enn mellompuddelen, samtidig som den er leken hele livet, ikke røytende og en fantastisk bruks- og familiehund. (PS! Legg merke til at svært mange veterinærer velger storpudler, de har også god helse i tillegg til godt gemytt)

Lykke til!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hei,

Jeg kan faktisk ikke tenke meg noen bedre familiehund! Puddelen er en utrolig klok og tålmodig hund. Jeg har selv vokst opp med storpudler, og fra jeg var bitteliten skulle de alltid passe på meg. :rødme:

Selvsagt viktig å følge opp helt fra de er valper, med jevn omgang med barn. Men hvem blir vel ikke stresset av bråkete unger, hyling og skriking?! Poenget er å venne dem (alle hunder) til det fra starten av.

Puddelen er en flott familiehund, som elsker flokken sin over alt annet!

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har ganske god erfaring med puddel. Akkurat nå har jeg en stopuddel OG to barn på 6 og 12 år. Tito (puddelen på 1 og 1/2 år) er utrolig tålmodig. Det er lite ungene kan gjøre med han som han ikke finner seg i. Det eneste jeg har satt som treng regel er at når han sover skal ha få være i fred, og dette har de respektert. Tito er også en veldig leken hund, så sønnen min på 6 og Tito har det veldig morro når de er ute. De sparker ball, de har drakamp, løpekonkurranser osv. osv.

Men det jeg vil si, er at uansett hunderase, så har alle hunder sin personlighet som de utvikler ettersom de vokser opp. Når vi fikk Tito, så var han en hund som likte å ligge ute i gangen alene, mens vi andre var i stua, men det har forandret seg. Han er en familiehund, der han har innlemmet oss alle i hjertet sitt.

Det som er viktig er at du ser på foreldrene til valpen du velger å kjøpe. Har de tatt mentaltest? Er de rolige og harmoniske? Jo mer positiv du blir over foreldrene, jo større er sjansen for at du får en valp du blir fornøyd med.

Jeg er veldig glad i storpuddelen vår på mange måter.

Han er veldig lettlært når det har kommet til oppdragelse.

Han røyter ikke, og det er jeg så glad for hver gang jeg kommer hjem fra noen som har golden retriver, schefær osv. Og jeg kan se at andre blir aldri så lite misunnelig på oss som slipper hundehår i sofaen, på finklærne, på gulvet .....

Han er snill, medgjørlig, kjærlig, omtenksom, kosete, alt i alt kunne jeg ikke hatt en bedre hund.

Så du kan trygt velge en storpuddel (de mindre puddeltypene er litt mer gneldrete/bjeffete av seg, ellers er det kun størrelsen som varierer).

Vennlig hilsen

hundeelsker

[Gjest Nettam]

Storpuddelen er en fantastisk hund. Har selv hatt mange forskjellige hunderaser, men ingen av dem har vært så utrolig og herlig som storpuddelen. Lady het hun. I går formiddag sovnet hun stille inn hos dyrlegen, så akkurat nå sitter jeg igjen med et stort savn og tomrom. Og sorgen er vond å bære. Så kanskje jeg er litt inhabil i mine meninger om denne rasen akkurat nå... Men min erfaring med storpuddelen er at de lærer utrolig raskt, kan brukes til det meste, er aktive, glade og sprudlende og familiekjære hunder, utrolig morsomme også. Jeg kjenner til flere storpudler som er barnekjære og vennlige mot de små, men jeg har også møtt det motsatte. Som med mange andre hunderaser kommer det helt an på individet selv og hvordan de blir oppdratt, behandlet og trent opp.

Når sorgen etter tapet av min kjære Lady har gitt seg vil jeg gjerne ha en ny storpuddel. Men ting må få synke inn litt først.