For eller imot skrikekur?

[Bollefisen]

I mot.

Barn skriker ikke for å irritere, men fordi de er utilpasse.

[estrella]

Hva er skrikekur egentlig?

[Arwen]

Jeg må la jenta mi ligge og sinnaskrike litt før hun sovner, men en av oss er alltid der inne og sitter ved siden av senge og koser og klapper når hun skriker. Nå går det stort sett greit å legge, men hun prøver seg innimellom enda. Her vil hun være våken og det går ikke å bysse henne i søvn. Det eneste som funker er faktisk å legge henne i senga og sitte sammen med henne hvis hun skriker. Hun sovner ingen andre steder.

[Snuppelure]

Absolutt i mot! Ferber har ikke adgang her i huset.

[jannamor]

I mot.

Barn skriker ikke for å irritere, men fordi de er utilpasse.

Hvis et barn har fått kos har fått mat har fått rene klær kjærlighet og omsorg, men ikke vil sove.. så synes jeg man kan bruke en slik metode, man kan selvfølgelig ikke tvinge et barn på under 1 år til å sove. men en viss rutine er bra fra de er ganske små. barnet vet at du er der og bryr seg, du stikker ikke av for å si det sånn. menman innarbeider rutiner, det er slitsomt for både foreldre og barn, men rutiner for barn skaper trygghet og foreldre får sove og får mer overskudd til å bli blide foreldre med mer overskudd.

tror og det er veldig individuellt hvilken oppdragerbåt du er på, er du på attachment parenting blir jo dette helt feil. så opp til hver ekelt. inegen barn er like og er det tusen barn er det tusen metoder for gode søvn vaner.

så lenge barnet får gode søvnvaner og mor og far ikke er utslitt, så er det det viktigste for meg

ps har ikke barn, mulig jeg vil forandre mening når den dagen kommer

[Sans]

Har ikke barn selv, ennå, men Ferber?? No way....

Jeg klarer ikke høre babyer gråte... Jeg får fysisk vondt. Det er ikke irriterende eller noe slik, men hvert fiber i kroppen min lengter etter å trøste, så tviler på at jeg noen gang vil være i stand til det.

Når barnet er blitt litt større, så klarer jeg fint litt sutring. Men ikke som baby! Selvom h*n har fått alt h*n trenger, så er det viktig å huske på at små barn ikke har den virkelighetsoppfatningen vi har... Er du ikke synlig, kan de heller ikke være sikre på at du eksisterer.

Noe av det verste jeg vet er når noen f.eks. går rundt på et senter med en liten baby i vogna som hylskriker, uten at den voksne reagerer. Seff- ikke alltid man kan ta de opp med en gang. Men å daffe rundt på et senter kvalifiserer ikke til det.

[Hermula]

Vi tok en skrikekur på vår datter da hun var ca 9 mnd. Da fikk hun eget rom. Inntil da hadde hun ligget på vårt rom, og jeg fikk svært dårlig søvnkvalitet, da jeg våknet for hennes minste grynt.

Første natten tok det halvannen time før hun sovnet. Vi var inne hos henne gjevnlig (Hvert 5. - 10, - 15. minuttt). Neste natt tok det 30 minutter. 3. natten tok det under 10 minutter.

Vi er sjeleglade for at vi tok denne runden. Tøft var det, men ... utrolig så godt vi har det etterpå alle sammen, også min datter, som vi ofte brukte svært lang tid på å få til å sove hver kveld.

[tattoopia]

Jeg er helt imot skrikekurer.

fordi???

jeg er helt klart FOR.

det er ikke snakk om å la en nyfødt unge ligge å skrike til h#an sovner av utmattelse...

men det er hull i beggen ender så det er ingenting som går tett om ungen skriker litt...

har overhodet ingen betenkeligheter med å gjennomføre en skrikekur å har gjort det på mine barn med meget bra resultat.. ikke har de tatt skade av det heller

[Mrs N]

Litt "gammel" tråd, men...

Jeg er for og vi har hatt hell med dette hos oss (ikke til det helt ekstreme, har aldri latt han ligge og hylskrike).

Vi la han i senga, gikk ut, ventet 3 minutter, satt hos han i 1 minutt og fortsatte sånn til han sovnet. Det tok 2 timer første kveld, så 40 min neste kveld og 10 min 3 og etter det sovner han helt alene med mindre det er noe som plager han. Det absolutt beste med dette er at nå vet jeg om han skriker fordi han vil noe eller ikke. 99,9% av gangene jeg må inn til han nå er fordi han har mistet smokken.

Noen er velsignet med barn som lærer seg å sove alene helt på egenhånd, men noen barn må lære å sovne alene. Vi hadde en liten en som ikke kunne sovne for kvelden med mindre han ble ammet i søvn. Straks jeg la han i senga så var han "lysvåken". Det tok 3-4 timer å få han til å legge seg.

Jeg synes det er bare tull å si at det er feil å la barn skrike. Med mindre barnet har det fysisk eller psykisk vondt så kan det fint ligge og skrike litt. Det er vondt å høre på, men det går fort over.

Jeg gjorde/gjør det fordi jeg vet at det er godt for han å være selvstendig og fordi det er best for oss alle. Det er også en av grunnene til at jeg lar han leke alene i 15-20 minutter hver dag.

Verste jeg vet er barn som må underholdes 24/7 og som har foreldre som løper bort straks ungen lager en liten lyd.

Men det er like mange meninger om denne saken som det er barn, og alle barn er forskjellige på samme måte som alle foreldre er forskjellige. Man må bare gjøre det som man selv føler er best.

Det beste rådet jeg noen gang har fått er å følge mine egne instinkter, så det er det jeg gjør

[Gjest imli]

Jeg tror man hverken kan være for eller mot. Barn er forskjellige, og familier er forskjellige. Ulike metoder funker for ulike folk.

Men her virker det som om folk på død og liv må stemple hverandre som dårlige foreldre...

[Gjest Mayamor]

Samma igjen... :søvn:

[Gjest Gjest_Julie_*]

(Jeg har ikke barn)

Men synes ikke noe om skrikekurer. Det høres forferdelig ut.

[Gjest tullfrid]

Vi har brukt Ferbers metode på vårt barn som nå er 8 mnd. Vi tok den i bruk etter at hun tok over kontrollen på leggesituasjonen og vi måtte bære/bysse henne i søvn hver kveld i et par uker. Da var hun ca. 6 mnd. Hun protesterte vilt da vi la henne rett i sengen, og hylte og gråt. Vi som kjenner henne tolket henne som sint og frustrert, ikke som redd eller forlatt. Vi gikk inn til henne etter 3, 5, 7 og 7 minutter, og så sovnet hun. Dagen etter sovnet hun etter fem minutter, og så var bæringen og byssingen slutt. Vi syntes ikke det var noe grovt overtramp mot barnet vårt, selv om det skjærer i hjertet å høre henne gråte.

Da vi skulle avvenne henne fra nattamming gikk vi inn i dette med mer skepsis, og hadde bestemt oss på forhånd om å ikke være for harde i tilfelle hun var sulten eller trengte trøst. Pappa gikk inn da hun våknet, og hun gråt i ca. 5 minutter, sovnet igjen og sov resten av natten... så da følte vi ikke at vi var slemme da heller.

Det er hardt å la barnet gråte uten å trøste det, men jeg tror det er bedre for barnet på sikt å lære seg gode søvnvaner tidlig. Jeg tror på ingen måte at barnet vårt har tatt skade av de metodene vi har brukt, men når man skal bruke slike metoder bør man være kritisk og ikke for sta - det er lov å snu hvis man føler at barnet lider.

Dette var meg . Har endelig begynt å logge meg på....