Det å ta telefonen.

[Gjest Heloise]

Man er sliten, det går en spennende tv-serie, du har besøk, du ser på displayet at det er til noen som kanskje ikke er hjemme -eller du føler rett og slett ikke for å snakke.

Tar du alltid telefonen når det ringer?

Hahaha, nei langt ifra. Jeg jobber på sentralbord og når jeg ikke jobber er jeg svært telefonsky. Får liksom "nok" av å snakke i røret.

Når jeg er sliten så klarer jeg ikke holde en samtale gående heller, og klarer ikke få med meg hva den andre sier.. Så da er det greit å heller ringe tilbake senere eller sende en melding og si "sorry, var i dusjen" eller noe

[Betsy]

Kjenner til den, ja. Heldigvis kan jeg skylde på at jeg ikke hører telefonen på badet.

Søs og Mor har begge konkludert med at jeg har brukt opp min kvote for unnskyldninger for lengst...

De burdte etter mitt syn egentlig bare ta hintet, det er ikke ALLTID det passer å sitte og "koseprate" med de i evigheter!

:kaffe:

[Gjest Gjest]

Jeg tar den som oftes ikke.

IKKE jeg heller.Om det er ukjent nr. så går jeg inn på dataen å sjekker hva det kan være for en raring. Er det en selger o.l. lagrer jeg nr. som telefonsalg.

Om jeg ikke vil svare på tlf. så gjør jeg ikke det. Om ddet er viktig så legger man vel igjen en beskjed eller sender en tekstmelding på tlf. JA den sjekker jeg både mobben og svareren på hustlf.

Er det lov å ikke svare bestandig?

Jeg gjør ikke dt å føler meg litt alene om dette, men ser jo her at jeg ikke er det

[Gjest Gjest]

Både samboer og jeg er sånn. Om tlf. ringer og evt det er til meg så tar vi den ikke eller samboer sier at jeg dusjer eller hviler. Dette er omvendt også.

Hender vi ikke tar den i det hele tatt også.

Det samme om det ringer på døren og vi ikke venter noen. Da lukker vi ikke opp!

SÅ ENKELT ER DET BARE!

[starie]

Jeg har som regel telefonen på lydløs og ringer folk opp igjen hvis/når jeg har lyst og det passer for meg

[Gjest Heloise]

Jeg har som regel telefonen på lydløs og ringer folk opp igjen hvis/når jeg har lyst og det passer for meg

Lydløs er elsk. Alltid på lydløs selv ^^

[Gjest Gjest]

Jeg tar aldri skjult nummer. Hvis noen vil snakke med meg får de ha respekt nok til å vise hvem de er.

Denne reagerte jeg på. Det finnes mange grunner til at noen ringer med skjult nummer, f.eks de som har behov for hemmelig telefonnummer, det har ingenting med respekt å gjøre å ringe fra skjult nummer.

Og til dere som ikke tar telefonen hvis dere ikke kjenner nummeret: dere må da være single, og uten barn siden dere kjenner alle nummerene dere ønsker å snakke med?

Her i huset tar vi alltid telefonen når det ringer. Om vi ikke kjenner nummeret kan det være lærere, helsestasjon, legene, arbeidsplassene, folk i forbindelse med fritidsaktiviteter, klassekamerater (ved ett tilfelle var det også sykehuset).... "u name it" som skjuler seg bak det ukjente nummeret.

Jeg skjønner ikke vitsen med å ha telefon hvis en ikke vil svare når noen ringer.

Det er kanskje litt uggent å si at det ikke passer å snakke når noen ringer ubeleillig, men det er da tusen ganger mer ærlig enn å la være å ta telefonen.

[Gjest Elastica]

Litt enig i siste taler. Jeg ser det ikke slik at folk som har skjult nummer ikke har tilstrekkelig respekt for meg. Man kan ha sine absolutt legitime grunner for å ha skjult nummer. Ofte er samtalen til en av guttene eller mannen min, også i forbindelse med jobb. Derfor er jeg glad jeg kan sile ut de nummerene som jeg allerede kjenner. Jeg tar alltid telefonen dersom jeg ikke kjenner nummeret eller det ikke vises, nettopp fordi det kan være noe viktig.

For øvrig er det greit å kunne sile ut de samtalene man kan ta når som helst - for eksempel koseprating med foreldre - til man har tid og lyst.

[Lilith]

Jeg tar telefonen hvis det er jobb, mamma/pappa eller kjæresten. Ellers som oftest ikke. Men jeg sjekker alltid ut ukjente numre på nettet, og er det en privatperson som har ringt, ringer jeg som oftest tilbake for å høre hva det gjaldt, selv om det stort sett viser seg at det var feil nummer. Hvis venninner ringer, tar jeg helst ikke telefonen, for jeg hater virkelig å prate i telefonen. Da får vi heller avtale å møtes over en kaffe og skravle da.

[Leo]

Jeg skjønner ikke vitsen med å ha telefon hvis en ikke vil svare når noen ringer. Det er kanskje litt uggent å si at det ikke passer å snakke når noen ringer ubeleillig, men det er da tusen ganger mer ærlig enn å la være å ta telefonen.

Uærlig å ikke ta telefonen? :klø:

Her i huset har vi hver vår mobiltelefon og fasttelefon. Skulle vi ha tatt telefon(e) hver gang det ringte eller umiddelbart svart på alle SMS'er, ville vi aldri hatt tid til å snakke med hverandre eller spise et måltid i fred og ro. Vi har selvfølgelig telefon(er) for å være tilgjengelige, men er det viktig er det fullt mulig å legge igjen en beskjed. Er det liv om å gjøre, er det uansett andre det er smartere å ringe enn oss og er noen døde er det ikke stort vi får gjort med det... Siden vi er litt sære på dette med å ta telefonen har vi faktisk en telefon med hemmelig nummer som kun de som kan tenkes å ville oss noe særdeles viktig har nummeret til og som de har fått beskjed om at kun skal brukes i ytterste nød. Den har hittil aldri ringt, men i løpet av et par timer fredag ettermiddag vi tilsammen 32 ubesvarte anrop... Jeg ønsker å være tilgjengelig, ja, men når vil jeg bestemme selv!

[Gjest Gjest]

Hvis jeg er opptatt med noe, eller er sammen med venner tar jeg bare telefonen hvis jeg tror det kan være noe viktig. Jeg regner med folk sender melding hvis det er noe som haster. Jeg synes det er uhøflig å ta snakke i telefonen når man er sammen med andre, så jeg prøver unngå det så mye som mulig.

Det er ikke alltid jeg er i humør til å snakke heller. Da synes jeg det er bedre å la være å ta telefonen enn å si til folk at "jeg gidder ikke snakke med deg nå". Ja, det siste er mer ærlig, men jeg velger å la være å si det på samme måte som jeg lar være å si til en venninne at den nye hårsveisen hennes er omtrent identisk med min bestemor sin.

[Gjest Elastica]

Den har hittil aldri ringt, men i løpet av et par timer fredag ettermiddag vi tilsammen 32 ubesvarte anrop... Jeg ønsker å være tilgjengelig, ja, men når vil jeg bestemme selv!

Jeg skjønner man har ulike telefonmønstre rundt omkring, men jeg føler for mitt vedkommende at det har endret seg etter at jeg fikk barn som også er blant telefonmottakerne i familien. Derfor kunne det ikke falle meg inn å la være å ta telefonen bare fordi jeg ikke kjente nummeret. Høyst sannsynlig er det da en telefon til en av gutta. Veldig trist for dem at de ikke får samtalene sine fordi jeg ikke skulle gidde å ta telefonen.

Men jeg er helt enig i at det høres ekstremt ut med 32 anrop på et par timer - sånn har ikke vi det.

For øvrig har jeg vært farlig nær å kaste mannens mobiltelefon ut av vinduet på grunn av at den ringer til alle døgnets tider - og man kan være sikker på at jo mer ubeleilig - desto enklere kan det eventuelle problemet løses mandag morgen.

[billie]

Jeg er virkelig ikke glad i å prate i tlf! tar den hvis det er family som ringer.. Og stort sett hvis det er fra jobb.

Ellers har jeg den på lydløs...da kan jeg evnt ringe opp igjen eller sende en sms når det passer.

Jeg syns det er såå deilig å legge bort mobilen f.eks en fredags kveld og ikke være tilgjengelig. Har alltid vært litt sær på det med å skulle være tilgjengelig hele tiden..

De fleste som kjenner meg vet hvordan jeg er da tror jeg..så de sender meg en sms om det skulle være noe.

Teiteste jeg ser er folk på t-bane og buss med mobil som står driiithøyt på med enellerannen fancy ringelyd som gjør de heelt stressa når det ringer..

[Leo]

Teiteste jeg ser er folk på t-bane og buss med mobil som står driiithøyt på med enellerannen fancy ringelyd som gjør de heelt stressa når det ringer..

Og dessuten synes i hvert fall jeg det er plagsomt å helt ufrivillig bli involvert i sidemannens middagsplaner/gjøremål i helgen/siste forelskelse/krangel med parteren eller, verre enn verst, seksuelle eskapader.

Å snakke med/omgås folk som har telefon som ringer til stadighet og som på død og liv må ta alle gidder jeg heller ikke. Signalet de gir da er at jeg er mye mindre viktig enn de som ringer og da må de nesten få lov til å konsentrere seg om dem uten at jeg behøver å være tilstede og forstyrre. (Selvfølgelig forstår jeg at det av og til er telefoner man må ta. De jeg snakker om er de som med største selvfølge stiller seg opp for å snakke om totalt uviktige ting et utall ganger i løpet av en samtale).

Endret 10. oktober 2007 av Leo

[Gjest milkyway]

Jeg synes det er digg hvis noen ringer venninna mi, da blir det ikke blablabla hele tiden, og jeg kan falle litt ut i min egen verden. Hvis derimot noen ringer og avbryter kjærestens gitarspilling, eller når vi har oss, blir jeg sur.

[Gjest Gjest]

Litt OT, men jeg synes det er veldig ironisk at så mange skaffer seg mobiltelefon for å være mer tilgjengelige.

Men resultatet er at de blir mer utilgjengelige enn noen gang før fordi de ikke ønsker å være tilgjengelige hele tiden, og svarer derfor ikke på hverken hjemmetelefon eller mobiltelefon ...

[Gjest vimselot]

Man er sliten, det går en spennende tv-serie, du har besøk, du ser på displayet at det er til noen som kanskje ikke er hjemme -eller du føler rett og slett ikke for å snakke.

Tar du alltid telefonen når det ringer?

Nei.

Er jeg sliten, må det være en veldig viktig telefon. Det samme når jeg ser på film, eller har besøk.

Og er telefonen likevel viktig, ringer de flere ganger, eller sender en sms.

Må knise litt jeg også, men jeg skaffet meg ikke mobil for å være tilgjengelig 100%, kun som et praktisk redskap.

Endret 10. oktober 2007 av vimselot

[Gjest Wolfmoon]

Jeg jobber som tolk ved siden av studiene, og hverken i en tolkesituasjon eller i forelesningssituasjoner er det greit å ha lyd på mobilen. Dette er grunnen til at jeg (mer eller mindre) alltid har tlf på lydløs, så slipper jeg å glemme og slå av lyden.

Alle jeg kjenner har kjennskap til dette, og jeg har også en hyggelig personlig tlf svar på mobilen min der folk kan legge igjen melding.

Jeg har forøvrig bare mobil, desverre har jeg i diverse situasjoner gitt ut nr mitt til feil folk, og jeg er dermed veldig var på nummer jeg ikke kjenner. Da tar jeg meg en tur inn på gulesider før jeg evt ringer opp igjen.

Synes også det er veldig greit at jobben legger igjen beskjed om hvilke oppdrag de vil at jeg skal ta, fordi jeg er utrolig dårlig til å si nei uforberedt i telefonen hvis de virkelig trenger en tolk.

[Gjest Mirina]

Eg har berre mobil og svarer når eg ser at folk ringer og eg har mulighet til å svare.

Samme her.

[Abraxas]

Jeg tar den hvis det er kjente nummer.