Det å ta telefonen.

[Merenwen]

Man er sliten, det går en spennende tv-serie, du har besøk, du ser på displayet at det er til noen som kanskje ikke er hjemme -eller du føler rett og slett ikke for å snakke.

Tar du alltid telefonen når det ringer?

[mysan]

Nei, jeg tar den ikke hvis jeg ikke gidder. Er det viktig, ringer folk igjen. Folk flest har dessuten mobil og kan sende en sms dersom de vil formidle noe når jeg ikke svarer.

[Miel]

Nei, jeg pleier ikke å ta telefonen hvis det er skjult nummer eller fra en helt annen kant av landet, for da er det garantert selgere eller spørreundersøkelser. Det er uhyre sjelden noen ringer meg som jeg ikke har lagret på telefonen eller kjenner nummeret til.

[Kayli]

Nei, jeg tar ikke alltid telefonen. Ser jo litt an hvem som ringer, men synes ikke det er nødvendig å være tilgjengelig til enhver tid.

Endret 9. oktober 2007 av Kayli

[Brunhilde]

Jeg tar telefonen når det passer meg, og lar være hvis det ikke passer meg. Det er da min soleklare rett å selv bestemme om jeg vil være tilgjengelig eller ikke?

[Bettie]

Enig. Og jeg tar avgjort ikke telefonen hvis nummeret er skjult.

[Gjest Jenna88]

Man er sliten, det går en spennende tv-serie, du har besøk, du ser på displayet at det er til noen som kanskje ikke er hjemme -eller du føler rett og slett ikke for å snakke.

Tar du alltid telefonen når det ringer?

Det kommer an på hvem som ringer. Hvis jobben/noen av sjefene/kolleger ringer, tar jeg alltid telefonen. Jeg tar også telefonen hvis jeg vet det er en person som har behov for å snakke med meg. F.eks en venninne som har det vanskelig. Og selvfølgelig når mamma ringer, da, hvis ikke blir hun lett bekymret.

Men det hender at jeg ikke orker/gidder hvis jeg vet det er noen som jeg vet bare ringer for å pjatte om vær og vind.

Hvis jeg har besøk/er på besøk/cafe/etc., med noen, tar jeg kun telefonen hvis jobben ringer.

Vet at mange reagerer dersom en begynner å snakke i telefonen eller sender sms, derfor tar jeg hensyn til det.

[Gjest *Mim*]

Jeg er altfor nysgjerrig til å la være å ta telefonen. Dessuten er det en alltid unger hjemme som tar den hvis jeg ikke gjør det allikevel.

[MrsP]

Tar du alltid telefonen når det ringer?

Jeg tar den som oftes ikke.

[Gjest Elastica]

Som regel tar jeg telefonen. Dersom det er ukjent nummer tar jeg den garantert, såpass nysgjerrig er jeg.

Dersom jeg er midt oppi noe, hender det at jeg lar være. Man trenger ikke alltid være tilgjengelig.

[Gjest Emera]

Nei, jeg tar ikke alltid telefonen. Passer det ikke, tar jeg den ikke.

[Betsy]

Nei, jeg tar ikke alltid telefonen, og det resulterer i en del syrlige kommentarer fra Søs og Mor.

[Gjest Elastica]

Nei, jeg tar ikke alltid telefonen, og det resulterer i en del syrlige kommentarer fra Søs og Mor.

Kjenner til den, ja. Heldigvis kan jeg skylde på at jeg ikke hører telefonen på badet.

[Gjest Frysepulver]

Tar den når jeg gidder. Min telefon står alltid på lydløs, så ofte ser jeg ikke at noen har ringt før etterpå. andre ganger kan jeg se at det blinker, men velge å la være å svare

[Gjest Gjest]

Jeg tar aldri skjult nummer. Hvis noen vil snakke med meg får de ha respekt nok til å vise hvem de er.

Ellers hender det jeg ikke gidder å ta den hvis det ikke er til meg og personen fint kan ringe tilbake senere. Gidder heller ikke ta den hvis det er fra en mer perifer person og jeg holder på med noe morsomt.

[Gjest StockDama]

Tar den bare når jeg føler for det, så det er litt så som så.

[Mann 42]

Man er sliten, det går en spennende tv-serie, du har besøk, du ser på displayet at det er til noen som kanskje ikke er hjemme -eller du føler rett og slett ikke for å snakke.

Tar du alltid telefonen når det ringer?

Jeg bruker kun mobil, så jeg ser jo hvem som ringer. Er det et skult eller ukjent nummer, så er det veldig ofte telefonselgere, så de tar jeg ikke.

Er det et nummer jeg kjenner, dvs at det står på lista mi, så er det ikke alltid at jeg tar den. F.eks hvis jeg har besøk, eller jeg holder på med noe. Da ringer jeg heller tilbake senere. Unntaket er hvis det er dama, modern eller et par nære venner. De tar jeg stort sett alltid. Dama fordi det er dama, modern fordi hun er gammel, og man vet jo aldri, og kompisene fordi det er alltid kult å prate med gutta.

Alle andre får bare legge igjen en beskjed hvis det er noe viktig.

[Gjest Pepper]

Tar den stort sett hver gang, bortsett fra visst det er på kvelden,fra jobben, da hender det jeg "ikke hører" tlf Ikke alltid jeg er i humør til å drive support på fritiden

[Gjest Frk Åberg]

Tar den stort sett hvis jeg hører den og hvis jeg ikke holder på med noe viktig (som å se på en tv-serie, ja...). Men føler meg ikke forpliktet til å ha telefonen med meg over alt, slik at jeg kan høre den, så det hender rett som det er at noen har ringt uten at jeg har fått det med meg, hvis jeg hører på musikk eller gjør noget spennende.

[Gjest lillagubban]

Jeg tar som regel alltid telefonen, har bare mobil. Hvis det er et typisk salgsnummer er det noen ganger jeg dropper det, men som regel tar jeg den og sier jeg ikke er interessert, ellers ringer de jo bare opp igjen. Har også opplevd at kompis i utlandet har gjentatte prøvd å nå meg via skype (da blir det skjult nummer) og jeg ikke har giddet å tatt den, slik at han må sende meldig som er ganske dyrt, så da tar jeg den heller.

Men jeg blir ikke oppringt hele tiden heller da, er en kompis, en venninne og mamma som går igjen, så det å ta telefonen er ikke så stress akkurat. Syntes det er litt skummelt å ikke ta telefonen, i tilfelle det faktisk er noe, og får alltid litt hjertebank når jeg har ubesvart anrop... Tror alltid det verste! Men samtidig er jeg overhodet ikke avhengig av mobilen; kan gå flere dager uten å bruke den og tar den ikke med meg overalt, så er ikke så konsekvent der.