selvstendige små gutter..?

[Kipa]

jeg har en gutt på 3,5 år. Han har kommet helt over den tiden da det var gøy å være litt selvstendig..Han gir opp så altfor lett, orker ikke og gidder ikke. jeg blir helt satt ut noen ganger. Det å ta av seg en genser er som en laang prosess, alt er så tungt! Blir fortvila siden han er så flink på mange andre områder, men her skorter det veldig. Vi har prøvd å tilrettelegge, oppmuntre i hele året som var og det hjelper ikke!

Jeg er ped. leder så har vel kanskje hatt noen sånne barn, men akkurat nå, når det gjelder min egen har jeg glemt det..jeg ser bare han og tenker på hvor vanskelig det vil bli i dette året. snart er det jo mer klær som skal av på også..

Det skal nevnes at han har kiss-kidd, jeg vet svært lite om det. Kan det ha noen sammenheng?? han går til manuell terapeut og han er en mann av få ord..Vi vet han er veldig stiv i nakken, det har han sagt. kanskje det da er så tungt som han gir utrykk for..

Mne hvordan er deres smågutter??

[Gjest Elastica]

Jeg har en som snart er fire år. En lang stund var han veldig flink til å kle på seg, men det har faktisk stagnert i det siste, synes jeg. Vi oppfordrer ham og roser når han får det til. Og det vet jeg at han gjør, siden han gjør det innimellom. Men nå er altså påkledning avhengig av en god dose med masing fra oss.

[Kipa]

-nesten godt å høre ;-)

[Gjest Gjest]

Det er flaut å si det men det hender ofte jeg må hjelpe gutten min på 10 med å få klærne på om mårran. Ikke fordi han ikke kan men fordi han er i en annen verden.

[Kipa]

ja, nettopp i en annen verden- sånn kan det sies...er det et guttefenomen...jenter er jo så ivrige på dette..har hatt mange 2- åringe som kler av og på seg i en fart..nesten en lek for dem. For Lukas er det grusomt! men vi øver og øver...

[Gjest Pet]

Sønnen min var veldig lite "klare-selv"-orientert. Han syntes det var helt greit å bli kledd av og på og klær måtte han jo ha på seg, så jeg kledde på ham til han var ganske stor. Han var heller ikke noe interessert i å smøre mat, skrelle poteter osv. Venninnene mine hadde unger på samme alder som skulle gjøre alt selv og som kunne knyte skolisser da de var fire, mens min lot seg ikke påvirke. Det rare var at han var veldig aktiv og urolig og ikke typen lat unge som bare satt der, heller. Det endret seg mye da han begynte på skolen og nå er han 16 og kan selvfølgelig alt.

[Helen]

Min 7 åring er veldig lite selvstendig. Jeg må både vaske han og kle på han, hvis han skulle gjort det selv så hadde han sittet i trusa hele dagen. Dette har jeg prøvd så det vet jeg. Det nytter heller ikke å mase på han for da blir han sur og gjør hverfall ikke som jeg sier.

Så for at han skal komme seg på skolen om morran må jeg hjelpe han med om trent alt han skal.

Han er også slik at han er i sin egen verden.

[Kayli]

Min sønn er ikke særlig selvstendig når det gjelder av- og påkledning. Han er 4 år. Blir rasende når han ikke får det til med en gang, og da er det jo litt for lettvint for mor å gjøre det...

Det er stor forskjell på barn på dette området. Datteren min var interessert i klær og sko og "bodde" i garderoben i barnehagen. Hun elsket å kle av og på seg og ble tidlig flink til å greie seg selv.

Mitt mål er at gutten skal mestre dette selv i god tid før skolestart, så jeg tror vi må trene på tolmodighet både han og jeg!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vår6åring var også kjempeflink tidligere.

Men nå var vi lei av å mase på han om morgenen, og jeg synes han bør klare det selv etter alderen.

Løsningen ble klistremerke som han får sette på når vi kommer ned til frokost! Da må han stå opp andre gangen han blir vekket,kle på og pusse tenna uten hjelp. Dette har gått kjempefint, og belønningen er å bli lest for på senga når han skal legge seg for kvelden!

[Gjest Gjest]

Vår6åring var også kjempeflink tidligere.

Men nå var vi lei av å mase på han om morgenen, og jeg synes han bør klare det selv etter alderen.

Løsningen ble klistremerke som han får sette på når vi kommer ned til frokost! Da må han stå opp andre gangen han blir vekket,kle på og pusse tenna uten hjelp. Dette har gått kjempefint, og belønningen er å bli lest for på senga når han skal legge seg for kvelden!

Det er en i utgangspunktet en grei ide, og vi har prøvd det flere ganger. Men jeg blir bare så utrooooolig lei av at selvfølgeligheter skal belønnes: premiering for å stå opp etter 2.gangs masing, premiering for å kle på seg, premiering for å gjøre lekser, premiering for å spise det som serveres til middag osv, osv. Jeg prøver å få ungene å forstå at dette er ting som SKAL gjøres, og det er til deres eget beste.

Sur mamma!