Når man er arbeidsledig og mottar dagpenger

[la Flaca]

Har vært arbeidsledig i en og en halv måned og får dagpenger. Har hatt en fulltids godt betalt jobb de siste 5 årene, innenfor grafisk design.

I dag ble jeg kalt inn på teppet og stilt til veggs. Faktisk truet med at hvis jeg ikke har lyktes å få en jobb innen et par måneder må jeg rekne med at arbeidskontoret (les;den lille sjefsbitchen fra nordland) kommer til å gå hardt ut.

Så da lurer jeg på hvilke rettigheter jeg har som mottaker av dagpenger. Er det noen som vet hvor det kan stå litt om det, eller vet noe om det? Arbeidskontoret er ikke særlig villige til å opplyse om den siden av saken nemlig.

Men det høres rart ut at noen som har økonomiske forpliktelser overfor familie med flere barn, har god utdanning og har hatt høy inntekt (og skattet av det), skal måtte ta en dårlig betalt jobb på et lager etc. istedet for å få muligheten (og tid) til å finne en jobb man er kvalifisert for? Ikke har jeg jobbet innenfor andre områder heller, så jeg vil ikke bli funnet god nok til å jobbe i en butikk for eksempel.

Noen som har peiling. Har på følelsen at jeg trenger å finne ut av hva jeg har krav på her.

[Gjest Deception]

Du kan i hvertfall ikke tvinges til å ta en jobb som er dårligere betalt enn det utbyttet du får av dagpengene. Jeg tror du vil finne flere regler på nav.no. Men ærlig talt tror jeg ikke akkurat at h*n kommer til å faktisk finne en jobb til deg, heller.

[Gjest Frysepulver]

Så du vil heller at resten av befolkningen skal betale for deg frem til du finner drømmejobben?

Jøss, det kunne jeg tenke meg også, men jeg har valgt å ta en jobb jeg er usikker på, så jeg ikke belemrer det offentlige og andre borgere og ei heller belemrer meg selv

[Gjest Gjest]

Da jeg var arbeidsledig, måtte jeg skrive under på at jeg måtte takke ja til ethvert jobbtilbud, også om jeg fikk tilbud fra andre steder og dermed ble nødt til å flytte, for å få dagpenger.

Er man etablert skal det veldig mye "jobbvegring" til før man blir beordret til å flytte, da, dette skjer svært sjelden. Men jeg synes ikke det skal være noe i veien for å ta en hvilken som helst jobb (på hjemstedet) for å klare seg mens man leter etter den "rette" jobben.

Jeg blir rett og slett litt provosert av tanken på at skattepengene jeg og andre betaler inn skal gå til å forsørge noen som er for fin på det til å ta seg en midlertidig jobb mens de venter på en de har utdannelse for.

I tillegg er det vanskeligere å få jobb jo lenger man er arbeidsledig. Hva skal man si på intervju når arbeidsgiver spør om hvorfor man ikke har jobbet på en stund? "Jo, du skjønner, jeg måtte jo vente på jobben jeg var utdannet for, jeg kan da ikke ta en vanlig sekretærjobb eller vaske!"

[Gjest *Snart medlem*]

I teorien kan de presse deg til å ta hvilken som helst jobb, men det er vel sånn at du kan si nei tre ganger før du mister rett til dagpenger? :klø:

Men det gir jo ingen mening å tvinge deg ut i en stilling du kommer til å si opp så snart du får noe annet, så i realiteten kommer de ikke til å finne en vaskejobb til deg, selv om det kanskje ikke er drømmejobben de finner til deg. Hvis de i det hele tatt finner noe, er det vel gjerne relatert til din egen bransje.

[Paradokset]

I dag ble jeg kalt inn på teppet og stilt til veggs. Faktisk truet med at hvis jeg ikke har lyktes å få en jobb innen et par måneder må jeg rekne med at arbeidskontoret (les;den lille sjefsbitchen fra nordland) kommer til å gå hardt ut.

Spørs hva hun mener da.

Men faktum er at du kan miste retten til dagpenger i 8 uker om du uten rimelig grunn sier nei til et jobbtilbud fra NAV.

Det er jo også slik at man kan få en midlertidig jobb, selv om den kanskje ikke er helt midt i blinken i forhold til det man ønsker seg.

[la Flaca]

Takker og bukker for alle innspill. Tok en telefon til nav nå, og fikk høre en del om reglementet. Man må takke ja til jobb hvor som helst i landet, som en gjest sa. Men har man barn er det uansett utelukket. (Man må også takke ja selv om lønna er dårligere enn dagpengene.)

Men pepperen kan jeg fint klare meg uten, Frysepulver++.

Nå har jeg akkurat greid å senke skuldrene og komme over sjokket over å bli arbeidsledig. Er absolutt ikke typen til å snylte på staten. Men jeg har jobbet og slitt og betalt en masse i skatt selv, så litt føler jeg faktisk at jeg har samvittighet til å ta imot av hjelp! Skal man virkelig ikke føle at man har rett på noe tilbake? Unnskyld meg, er det ikke det man betaler skatt for? Eller skal man godta å ligge på gangen på gamlehjemmet selv om man har skattet hele livet? For ikke å være en belastning. Sorry, men jeg blir provosert.

Jeg har også rukket å søke en del jobber i løpet av denne måneden (ingen av dem har jeg funnet gjennom nav), men må innse at jeg rett og slett ikke er kvalifisert til å stå i en butikk for eksempel. Arbeidsgiverne foretrekker faktsisk folk med relevant arbeidserfaring. På det siste jobbintervjuet jeg var på fikk jeg avslag fordi jeg var overkvalifisert, men blir vurdert til en annen stilling.*krysser fingrer*. Det er ikke så enkelt å få jobb på rappen dersom man har jobbet innenfor et snevert yrke.

Nav har forresten ikke satt meg i kontakt med en eneste arbeidsgiver siden jeg ble arbeidsledig. Det eneste tilbudet jeg har fått er et 4 ukers jobbkurs hvor jeg skal lære å bruke en pc, (har jobbet med pc 5 dager i uka i 7 år) søke på internett og lære å skrive en cv.

[Paradokset]

Et tips er vikarbyrå.

I beste fall kan du få noe som er litt relevant for deg, i verste fall får du en eller annen type jobb som enhver oppegående kan klare.

Fordelen er at disse jobbene ofte er midlertidige og du slipper å vasse hjemme...

[la Flaca]

Et tips er vikarbyrå.

I beste fall kan du få noe som er litt relevant for deg, i verste fall får du en eller annen type jobb som enhver oppegående kan klare.

Fordelen er at disse jobbene ofte er midlertidige og du slipper å vasse hjemme...

Er allerede inne i systemet hos flere. Håper.

[Susan Sto Helit]

Takker og bukker for alle innspill. Tok en telefon til nav nå, og fikk høre en del om reglementet. Man må takke ja til jobb hvor som helst i landet, som en gjest sa. Men har man barn er det uansett utelukket. (Man må også takke ja selv om lønna er dårligere enn dagpengene.)

Men pepperen kan jeg fint klare meg uten, Frysepulver++.

Nå har jeg akkurat greid å senke skuldrene og komme over sjokket over å bli arbeidsledig. Er absolutt ikke typen til å snylte på staten. Men jeg har jobbet og slitt og betalt en masse i skatt selv, så litt føler jeg faktisk at jeg har samvittighet til å ta imot av hjelp! Skal man virkelig ikke føle at man har rett på noe tilbake? Unnskyld meg, er det ikke det man betaler skatt for? Eller skal man godta å ligge på gangen på gamlehjemmet selv om man har skattet hele livet? For ikke å være en belastning. Sorry, men jeg blir provosert.

Jeg har også rukket å søke en del jobber i løpet av denne måneden (ingen av dem har jeg funnet gjennom nav), men må innse at jeg rett og slett ikke er kvalifisert til å stå i en butikk for eksempel. Arbeidsgiverne foretrekker faktsisk folk med relevant arbeidserfaring. På det siste jobbintervjuet jeg var på fikk jeg avslag fordi jeg var overkvalifisert, men blir vurdert til en annen stilling.*krysser fingrer*. Det er ikke så enkelt å få jobb på rappen dersom man har jobbet innenfor et snevert yrke.

Nav har forresten ikke satt meg i kontakt med en eneste arbeidsgiver siden jeg ble arbeidsledig. Det eneste tilbudet jeg har fått er et 4 ukers jobbkurs hvor jeg skal lære å bruke en pc, (har jobbet med pc 5 dager i uka i 7 år) søke på internett og lære å skrive en cv.

Så lenge NAV ikke klarer å skaffe deg en jobb heller, er vel de sanksjonene de kan komme med at du forplikter deg til å lage en logg over at du søker på jobber.

Altså at du må kunne fremvise en oversikt over hvilke jobber du har søkt på, at du har tatt kontakt med aktuelle arbeidsgivere, og at du generelt viser vilje til å finne deg en jobb.

Regelverket er ganske strengt, men de fleste saksbehandlere hos NAV utviser en form for bruk av skjønn. (Selv om mange av dem behandler alle og enhver som potensielle snyltere!)

Lykke til med jobbjakten!

Har du forresten vurdert kurs/videreutdanning? Det er jo mulig å få støtte til dette, dersom det øker dine sjanser for å få en ny jobb.

[la Flaca]

Så lenge NAV ikke klarer å skaffe deg en jobb heller, er vel de sanksjonene de kan komme med at du forplikter deg til å lage en logg over at du søker på jobber.

Altså at du må kunne fremvise en oversikt over hvilke jobber du har søkt på, at du har tatt kontakt med aktuelle arbeidsgivere, og at du generelt viser vilje til å finne deg en jobb.

Regelverket er ganske strengt, men de fleste saksbehandlere hos NAV utviser en form for bruk av skjønn. (Selv om mange av dem behandler alle og enhver som potensielle snyltere!)

Lykke til med jobbjakten!

Har du forresten vurdert kurs/videreutdanning? Det er jo mulig å få støtte til dette, dersom det øker dine sjanser for å få en ny jobb.

Takk for svar.

Har vel egentlig inntrykk av at nav sjelden formidler jobb aktivt. Men håper de bruker litt sunn fornuft i forhold til det hele. Må innrømme at jeg ble småskremt på møtet med Fraulein Hitler tidligere i dag. For hun var en av dem som behandler alle og enhver som snyltere, og jeg er ikke vant til å bli tilsnakket på en så ekstemt nedlatende måte. Trist at et menneske som selv jobber i etaten skal ha slike fordommer i forhold til arbeidsledighet.

Når det gjelder videreutdanning nevnte jeg for henne at jeg er inne på den tanken. Kommer til å gjøre det hvis jeg ikke finner jobb.

[Gjest Eir]

I teorien kan de presse deg til å ta hvilken som helst jobb, men det er vel sånn at du kan si nei tre ganger før du mister rett til dagpenger? :klø:

Dette er ingen regel, men opp til hver enkelt saksbehandlers skjønn, og hvor gode grunner du har for å si nei. Og de kan ikke tvinge en til å ta jobber hvor man ender opp med mindre penger enn dagpengene. Det gir jo ingen mening å tvinge folk til å ta en jobb hvor de feks ender opp med å måtte gå på sosialen i tillegg.

Dette med å flytte er også noe som etter min erfaring kun er på papiret. Jeg bor på ett lite sted, med få jobber, og først etter å ha vært arbeidsledig i halvannet år begynte saksbehandleren min å ymte frempå at jeg kanskje burde begynne å vurdere å flytte, men han sa også at han kunne jo i praksis ikke tvinge meg, det var bare ett råd. Så selv om de kanksje har muligheten til å tvinge, virker det ikke som de er så hissige på å benytte den.

Er også enig i at det er bedre at høyt kvalifiserte folk går ledig litt lenger for å finne en god og varig jobb, heller enn å ha masse midlertidige jobber. Dette med å finne rett jobb til rett person er jo noe av grunnen til at vi har arbeidsledighetstrygd, og da synes jeg ikke man kan beskylde folk for å snylte, når de bruker systemet slik det er tiltenkt.

Min erfaring er også at det er svært sjelden at Nav kommer med konkrete jobber, vanligvis kaller de en bare inn og truer litt, for at du skal få fart på din egen jobbsøking, og ikke bli for komfortabel med å ikke jobbe.

[ToveM]

Er du over 18..er vel hvem som helst kvalifisert til å jobbe i en butikk?? Det kan være lurt å ta det en får, så kan en heller søke drømmejobben etterpå. I dagens arbeidsmarked er det faktisk ikke nødvendig å gå arbeidsledig lenge, hvis du ikke bor på en liten plass med få arbeidsmuligheter

Endret 2. oktober 2007 av ToveM

[Gjest Gjest]

I dagens arbeidsmarked er det faktisk ikke nødvendig å gå arbeidsledig lenge, hvis du ikke bor på en liten plass med få arbeidsmuligheter

Fint om du forteller dette til alle arbeidsgiverne også, slik at alle de som får masse negative svar på jobbsøknadene sine slipper å gå ledige lenge.

[Gjest Gjest]

Er også enig i at det er bedre at høyt kvalifiserte folk går ledig litt lenger for å finne en god og varig jobb, heller enn å ha masse midlertidige jobber. Dette med å finne rett jobb til rett person er jo noe av grunnen til at vi har arbeidsledighetstrygd, og da synes jeg ikke man kan beskylde folk for å snylte, når de bruker systemet slik det er tiltenkt.

Enig.

Ingen er tjent med arbeidstakere som f.eks. jobber bare i noen uker, for så å slutte fordi de har fått en bedre jobb.

Man må heller ikke glemme at det å være arbeidssøker er en fulltidsjobb.

[Gjest Eir]

Er du over 18..er vel hvem som helst kvalifisert til å jobbe i en butikk?? Det kan være lurt å ta det en får, så kan en heller søke drømmejobben etterpå. I dagens arbeidsmarked er det faktisk ikke nødvendig å gå arbeidsledig lenge, hvis du ikke bor på en liten plass med få arbeidsmuligheter

Problemet er at butikkene ikke vil ansette folk med lang utdannelse osv, fordi de vet at de slutter igjen med en gang de finner noe bedre. Dermed gidder ikke de å kaste bort masse tid og penger på å lære dem opp, når de istedet kan ansette noen som mest sannsynlig blir værende i jobben. Så høy utdannelse er ofte ett hinder for å få slike jobber.

[Gjest Gjest]

Denne saksbehandleren burde aldri hatt den jobben, det er ikke respekt for enkeltindivider

-derimot så er det mistenkelighet i forhold til brukere, synes litt synd på slike,de har totalt misforstått

og du hi,skal bare heve deg over det

[Titti72]

Problemet er at butikkene ikke vil ansette folk med lang utdannelse osv, fordi de vet at de slutter igjen med en gang de finner noe bedre. Dermed gidder ikke de å kaste bort masse tid og penger på å lære dem opp, når de istedet kan ansette noen som mest sannsynlig blir værende i jobben. Så høy utdannelse er ofte ett hinder for å få slike jobber.

Nå driver jeg ikke en butikk, men på min arbeidsplass ansetter vi ikke høyt utdannede personer til f.eks. ordremottak. Nettopp fordi vi vet at de er forsvunnet innen opplæringen er over. Så det å være overkvalifisert er et hinder. Uten tvil.

[Gjest]

Bare til informasjon, man tjener faktisk mer på lager enn de fleste jobber i butikk og kontor..

[Gjest Gjest_hilde_*]

Som tidligere saksbehandler i den tidens AETAT, så merker jeg at jeg blir skeptisk til en arbeidssøker som omtaler saksbehandleren sin som Fraulein Hitler. Fra Nordland til og med! Hvis du er like søt på møtene deres, så skjønner jeg godt at godviljen hennes er litt manglende..

Når det er sagt, så tror jeg de fleste saksbehandlere prøver å finne riktig jobb til høyt utdannete søkere, og ikke hvilken som helst jobb.

Nå vet jeg ikke hvor mange jobber du har søkt på etter at du ble arbeidsledig, men min største skrekk var arbeidssøkere som satt på ræva og ventet på at jobbene skulle komme til dem. Vis at du er iniativsrik, så får du nok bedre respons fra saksbehandleren din.