rettslige bånd mellom foreldre og barn

[Gjest Hergensheimer]

Jeg er en 37 år gammel kar, som er gift. Min mor har vært usannsynlig ufin og ekkel med min kone over lang tid, og hun tar overhodet ikke i mot meldinger om å slutte. Prøvd alle knep, så alle råd om "dere må snakke sammen" osv. trenger jeg ikke...det er prøvd. Og vi er i "dette trenger vi ikke finne oss i, ryk og reis"-land

Total og uløselig knute på tråden, og jeg har brutt all kontakt. Jeg forventer nesten at vi får "ja, da er dere vel bare ute etter pengene mine, å arve meg"-beskjeden.

Det er vi ikke. Vi vil ha respekt.

Men hvis den beskjeden kommer...da ønsker jeg å bryte rettslige bånd. Jeg ønsker å avstå fra å være arving, og la mine andre søsken få min del. Har godt forhold til mine søsken.

Er det mulig for meg å gjøre dette? Jeg vet at foreldre ikke kan gjøre sine barn arveløse, men kan jeg erklære at jeg ikke vil være arving, og få det offentlig sanksjonert?

[Brunhilde]

Jeg mener bestemt at du kan fraskrive deg arv, men kanskje ikke før den faller - og da er kanskje noe av hensikten borte? Det virker på meg som om poenget ditt er å "gni det inn" ved å fortelle at du ikke vil ha pengene hennes?

[Far til 2]

Jeg vil bare bekrefte Brunhilde sitt innlegg om at du kan fraskrive deg arven. Og jeg TROR faktisk dette kan gjøres ETTER at din mor er død, såfremt det gjøres før evt oppgjør.

I motsatt fall vil du og dine søsken arve minimum 30% av din mors økonomiske verdier.

[Gjest Mea Culpa]

Hva innebærer et avkall på (ventendes) arv?

Arveloven § 45 regulerer avkall på arv. Avkall er altså noe man gir før arvelateren dør.

Hentet fra Jusstorget.

[Gjest Piper]

Jeg hadde rett og slett ikke brydd meg om hva hun sa og hva hun trodde, men bare kuttet all kontakt til hun selv klarte å forstå hvorfor. Noe mer ville jeg ikke ha gjort, for hun "vinner" på en måte om du går videre med saken selv om du tror at hun ikke gjør det.

[Gjest Gjest]

Ta i mot arven når den tid kommer, og bruk pengene på noe din mor ville hatet å vite om. F.eks. en reise til Antarktis eller på ei øy i Stillehavet.

[Gjest Reven]

Ta i mot arven når den tid kommer, og bruk pengene på noe din mor ville hatet å vite om. F.eks. en reise til Antarktis eller på ei øy i Stillehavet.

[Lizzee]

Har dere barn? Ta imot arven den dagen den kommer og la den gå videre til barna deres igjen. Pengene kan jo komme godt med til utdannelse og etablering for dem.

[Gjest Blondie65]

Nå er det vel ikke hva pengene skal brukes til som er poenget - men en frekk mor som slenger dritt.

Jeg vet ikke om du vinner noe ved å gjøre deg selv arveløs. Jeg foreslår heller at du bryter kontakten fullstendig og lar det bli med det. Eventuelt kan du sende et brev til henne når denslags uttalelser kommer om at du ber om at eventuell arv går direkte til dine barn slik at disse kan få en god start i livet.

Jeg forstår veldig godt at du og din frue er lei av ondskapen til din mor. Jeg forstår også svært godt at dere ikke orker mer. Men la nå din mor få en tid til å tenke over hva hun har sagt/gjort og om det virkelig er verdt å miste sin sønn for. Dersom andre slektninger blir bedt om å overbringe "budskap" av typen edder og galle så ber du disse slutte å være løpebud for skittbøtter.

Dette er ondskap og det er vanskelig å forstå fra folk som ikke har opplevd det. Dvs. det er vel mest dumskap og herskesyke, men resultatet blir ren ondskap. Føler med dere.

[Gjest Gjest]

Er det ikke svært uklokt å anbefale noen å fullstendig bryte kontakten med sin mor - uten å kjenne partene?

Når jeg tenker etter, så var det vel i grunnen ikke det som var poenget her heller, men arven.

[Gjest Blondie65]

Er det ikke svært uklokt å anbefale noen å fullstendig bryte kontakten med sin mor - uten å kjenne partene?

Når jeg tenker etter, så var det vel i grunnen ikke det som var poenget her heller, men arven.

Må vi ta forbehold hver gang vi skriver her om at saken er korrekt fremstilt? Må jeg lage signatur som sier "mitt svar er gitt ut fra at jeg har forstått saken riktig, og ut fra at fremstillingen her er rett"?

Jeg svarer ut fra det jeg leser av innlegg her. Jeg er selvsagt klar over at en sak har to sider og at svigermor selvsagt har sin versjon. Men jeg vet også at enkelte svigermødre/mødre selvsagt mener at de har rett til å hundse den de ikke liker og sin sønn/datter for sitt valg av partner. Når man har forsøkt i en årrekke - slik som trådstarter sier - å få vedkommende til å forstå at de handler galt uten at det er noen fremgang å spore så gjenstår faktisk bare å bryte kontakten for helsens skyld.

[Gjest Gjest]

Må vi ta forbehold hver gang vi skriver her om at saken er korrekt fremstilt? Må jeg lage signatur som sier "mitt svar er gitt ut fra at jeg har forstått saken riktig, og ut fra at fremstillingen her er rett"?

Jeg svarer ut fra det jeg leser av innlegg her. Jeg er selvsagt klar over at en sak har to sider og at svigermor selvsagt har sin versjon. Men jeg vet også at enkelte svigermødre/mødre selvsagt mener at de har rett til å hundse den de ikke liker og sin sønn/datter for sitt valg av partner. Når man har forsøkt i en årrekke - slik som trådstarter sier - å få vedkommende til å forstå at de handler galt uten at det er noen fremgang å spore så gjenstår faktisk bare å bryte kontakten for helsens skyld.

Uansett er en sånn anbefaling så alvorlig at man bør holde seg for god til å skrive det.

Jeg reagerte kanskje mest fordi du ikke klarte å la være og kommentere at andre her svarte i forhold til arven (som faktisk er det spørsmålet dreide seg om). Når du kritiserer andre og velger å komme med en så bastant anbefaling på noe så alvorlig (som ikke var spørsmålet), må du tåle at det blir reagert mot deg også.

For meg er det ikke så farlig, for jeg vet at du har til vane å uttale deg i hytt og pine om ting du ikke har greie på, men at innpakningen du gir det du skirver kan få det til å se ut som det er troverdig. Virker som om det trigger deg å komme meg all verdens anbefalinger du ikke har peil på.

[Gjest Hergensheimer]

Gjest, slapp av. Jeg er et voksent menneske som kan lese det alle meste uten å bli støtt, og så lenge ting er skrevet i et vennlig tonefall, så er alt bra. Ikke angrip kun for angrepets skyld - det ser litt ut som om du gjør det, fra mitt ståsted.

Jeg har brutt kontakt, og gjort det klar for eventuelle budbringerkandidater at alle tilløp til å komme med beskjeder vil bli møtt med telefoner som legges på uten varsel, og, i verste fall, utkastelse med håndfast besluttsomhet. Min mor har fått beskjed om at hun ikke er velkommen i vårt hus - og fått en "skritt for skritt"-forklaring på hvordan det hun gjør oppleves. Hun har fått beskjed om at hun selvsagt kan si og mene hva hun vil, men at det ikke nødvendigvis innebærer at vi har plikt til å være der for å høre på. Vi har enda ikke barn, og har enda ikke fortalt henne at når barn eventuelt kommer, så vil hun kun bli kjent med disse via rykter. Vi tar ikke telefonen dersom hun ringer, og enhver skriftlig henvendelse som inneholder det minste fnugg av av agg og galle, vil kort og godt bli ignorert.

Hennes oppfatning av situasjonen er selvsagt ganske egenrettferdig, og hun føler seg veldig urettferdig behandlet. Min oppfatning, bare for å komme det i forkjøpet, er selvsagt også egenrettferdig, men jeg har ikke giftet meg med min mor - jeg verner om den jeg er mest glad i her i verden, min kone.

Det min mor overhodet ikke tåler, er å få motstand på egne utsagn. At hun muligens føler sorg og tap over dette blir på en måte hennes problem. Min sorg, og mitt gradvise tap av en mor til å stole på, er nå gått over i en fase der jeg ikke er interessert i hva hun mener. Jeg er ikke interessert i å se henne krype....jeg er kort og godt ikke interessert i noe, når det gjelder henne. Argumentet "men hun er din mor" kjøper jeg bare ikke; slektskap gir ingen blankofullmakt til å være ufin og uhøflig.

[la Flaca]

Jeg er nesten 100% sikker på at moren din vil forandre seg helt når dere får barn. La det være opp til henne å rette opp skaden når den tid kommer. Og la arv være arv. Jeg syns ihvertfall det blir for dumt å blande arv inn i en krangel.

[Lizzee]

Jeg synes din beslutning og ønske om å vende din mor ryggen for å verne om din kone og ditt eget liv virker gjennomtenkt og saklig.

Vi velger ikke våre foreldre og det er ikke slik at vi MÅ godta og elske våre foreldre uansett. Jeg er helt enig i at argument som "jamen hun er jo din mor" ikke har holdbarhet. Man skal ikke godta og tilgi alt selv om det er blodsbånd. Det er hennes respektløse oppførsel overfor svigerdatter som fører til at hun mister deg. Og jeg vil tro at du tidligere har prøvd... men at dette du nå har valgt er siste utvei.

Men når det gjelder denne arven. Per i dag så er ikke du arving. Arving blir man først den dagen da arvelater dør. Og det kan skje i morgen eller om 30 år. Hva vet vi....? Jeg tror du bare skal la den ballen ligge jeg. For alt du vet skriver din mor testamente hvor hun ekskluderer deg? Og om du arver noe når den dagen kommer - ja da synes jeg du skal ta beslutningen da og ikke nå. Kan hende du har barn da. Kan hende mye har skjedd som har forandret situasjonen.

Jeg ville bare ha snudd ryggen nå og involvert meg like lite i spørsmål om fremtidig arv som spørsmål om mor forøvrig.

[Gjest Gjest]

For alt du vet skriver din mor testamente hvor hun ekskluderer deg?

Det har hun ikke anledning til.

Arveloven

[Lizzee]

Det har hun ikke anledning til.

Arveloven

Du har rett i at hun ikke kan gjøre ham arveløs ved testament.

Men hun kan gjøre ham arveløs ved å bruke opp alle pengene eller gi bort alt hun eier før hun dør!

Endret 30. september 2007 av Lizzee

[Gjest Piper]

Du har rett i at hun ikke kan gjøre ham arveløs ved testament.

Men hun kan gjøre ham arveløs ved å bruke opp alle pengene eller gi bort alt hun eier før hun dør!

Hun kan ikke gi bort alt før hun dør til hans søsken, for da vil det bli regnet som forskudd på arv.

Hun har heller ikke lov til å bruke opp farsarven, om den er inne i dette.

[Gjest D.J.]

Hun kan ikke gi bort alt før hun dør til hans søsken, for da vil det bli regnet som forskudd på arv.

Hun har heller ikke lov til å bruke opp farsarven, om den er inne i dette.

Hvis hun IKKE sitter i uskiftet bo så kan hun gi bort til hvem hun vil!

Og: I noen familier får ett av barna så store verdier i gaver fra foreldrene at det er lite eller intet igjen å fordele som arv når de dør. Arvelovens §38 sier at hvis et av barna har fått store verdier som gave uten at de andre barna har fått tilsvarende, er det opp til foreldrene å bestemme om det skal tas hensyn til gaven når arven skal fordeles i det endelige arveoppgjøret. Hvis det ikke korrigeres for dette, kan det få store konsekvenser for hva hver av barna sitter igjen med av verdier. Dette kan nok oppfattes som om vedkommende barn er «blitt gjort arveløs».

[Gjest bob]

Hvis denne moren er så ufordragelig og misliker sin svigerdatter så sterkt så sørger hun vel for å bruke opp alle pengene sine selv og selge verdiene sine og bruke opp pengene fra det slik at det ikke er noe å arve!!!