Dagbok

[MrsP]

Så koselig da, Skravla

Må bare skrive litt til for å prøve å få tømt hodet mitt.

Det som gjør meg ekstra stresset er at jeg vil at alt skal være ordnet til babyen kommer. Da skal alt være perfekt.

Nå er det bare 2 mnd igjen, og listen over ting jeg vil ha gjort blir bare lenger og lenger.

Og så har jeg ikke lyst å stresse meg ihjel helt til den dagen jeg skal føde heller. Vil helst få gjort unna alt, slappe av og forberede meg på fødselen, og så skal babyen komme og vi skal leve lykkelig i alle våre dager

Blir så sliten av meg selv som alltid vil at alt skal være så perfekt.

Hvorfor kan jeg ikke bare ta det litt med ro?

Endret 31. juli 2008 av kiwii

[Annie]

Slapp av. Det hjelper ikke å stresse. Og om ikke alt er klart til fødselen så gjør vel ikke det noe?

[Loevinna]

Håper du klarer å slappe av etterhvert. Det ordner seg selv om ikke alt er "perfekt"

[MrsP]

Slapp av. Det hjelper ikke å stresse. Og om ikke alt er klart til fødselen så gjør vel ikke det noe?

Håper du klarer å slappe av etterhvert. Det ordner seg selv om ikke alt er "perfekt"

Dere har så rett. Det er så tåpelig å bli stresset og lei når jeg ikke har større problemer enn dette. Jeg har det jo dritbra!

Tenk på alle som virkelig har det vanskelig, og så sitter jeg her og syter meg for sånne tullting. Blir nesten litt flau når jeg tenker på det....

Alt virket mye verre da jeg lå og tenkte i natt.

Kom meg opp tidlig og har fått gjort masse fornuftig, så nå virker alt så mye lettere.

Og i morgen skal jeg fortsette å jobbe meg nedover listen. Alt ordner seg.

Når S kommer hjem etterpå så skal vi grille og spise jordbær. Så skal vi slappe av resten av kvelden. Kanskje se en film eller noe.

Endret 31. juli 2008 av kiwii

[Alive]

Det er ganske vanlig å føle sånn som du gjør mot slutten av svangerskapet. Det ligger i naturen, trangen til å gjør klart "redet"

Mener jeg har lest et sted at det faktisk er hormoner som hjelper til med akkurat den følelsen. Så du har en liten unnskyldning

[Gjest Reka]

[Annie]

[MrsP]

Det er ganske vanlig å føle sånn som du gjør mot slutten av svangerskapet. Det ligger i naturen, trangen til å gjør klart "redet"

Mener jeg har lest et sted at det faktisk er hormoner som hjelper til med akkurat den følelsen. Så du har en liten unnskyldning

Det er vel kanskje noe i det ja.. Det er vel ganske naturlig egentlig.

Men da gjelder det å ikke freake helt ut sånn som jeg gjør

Smaaask!

******

Ble en koselig kveld i går med middag,godis og film.

Da vi la oss kom det litt sånne dumme tanker igjen. Plutselig blir jeg redd for at S skal gå fra meg, at han bare er sammen med meg pga babyen. Skjønner ikke hvor disse tankene kommer fra.

Merker at jeg er mye mere sårbar nå enn før.

Tidligere har jeg alltid tenkt at jeg klarer meg fint uansett. Hvis kjæresten min ikke vil være sammen med meg,så klarer jeg meg allikevel (har tenkt sånn om alle kjærestene jeg har hatt, ikke bare S)

Da føler jeg på en måte at jeg har overtaket og de ekle tankene forsvinner.

Jeg får på en måte mye bedre selvtillitt. Klarer ikke helt forklare det.

Tenkte mye sånn i begynnelsen når jeg møtte S. Det var mye styr med ekser på alle kanter og det var flere ganger jeg var redd for at det ikke skulle bli noe mere mellom oss. Da kom tankene om at jeg driter i det, for jeg klarer meg alene.Og det hjalp meg masse sånn at jeg klarte å slappe av i de verste situasjonene.

Det jeg prøver å komme frem til er at etter jeg ble gravid så klarer jeg ikke tenke sånn lenger. Jeg føler meg så avhengig av S. Har absolutt ingen grunn til å tro at han skal gå fra meg, men jeg liker ikke følelsen av å være så avhengig.

Har så mange tanker i hodet. Er redd for at han skal bli lei av meg.

Jeg er jo helt annerledes enn jeg var da vi møttes.

Da tror jeg han innbilte seg at jeg var sterk og selvstendig, at ingenting kunne knekke meg. Skjønner at han fikk det inntrykket, for jeg prøvde alt jeg klarte å holde masken og ikke vise at alt som skjedde med eks og sånn gikk innpå meg.

Nå gråter jeg mere, kroppen min er forandret, jeg blir fortere sint/sliten/lei osv.

Lurer på hva han egentlig tenker om meg nå.

Han sier at jeg er verdens fineste og at han er verdens lykkeligste, men jeg klarer liksom ikke tro at han virkelig mener det.

Fikk en fin melding fra han isted. Den skal jeg ta fram når jeg er trist og lei

kiwii - 31+4

[Ephemera]

Du har av en eller annen grunn falt ut av mine innlegg... Huker deg opp igjen

[MrsP]

Ephemera!

[Loevinna]

Har ikke så mye fornuftig å si, men kan alltids legge igjen til deg. Håper du får en fin helg!

[MrsP]

Takk takk,Loevinna

S er så supergod i dag. Sier så mye fint til meg. Akkurat som at han skjønner at jeg trenger det.

I kveld skal vi bare slappe av, se film, spise godis og kose oss.

Endret 1. august 2008 av kiwii

[Epona]

Er tiden virkelig gått så fort?? Å, nå er det ikk så lenge igjen, de siste 10 ukene flyr!

Ikke unormalt med "rare" tanker - de er forberedelser til din nye rolle i liveet - som mamma. Tenk på det, du skal bli mamma!!!

Goooooooood klem til Kiwisnuppa, fra Epona som er aaaaltfor sjelden innom.. Og på KG generelt)

[MrsP]

Takk for koselig hilsen,Epona!

Vi har sett film og spist godis. Nå er det ikke så alt for lenge til vi skal legge oss.

[MrsP]

Lørdag.

Vi har mye å gjøre, men det blir nok bra tilslutt. I god til før lillegull kommer hjem til oss

kiwii - 31+5

[Ella*]

Alt blir helt sikkert bra til den lille kommer, skal du se.

[Maneo]

[MrsP]

Alt blir helt sikkert bra til den lille kommer, skal du se.

*****

Var sammen med venninne S i går kveld. Godt å være litt sosial innimellom, føler det blir alt for lite av det for tiden.

Eller... jeg var jo sammen med bestis forrige uke og venninne T & E denne uken, så jeg skal ikke klage.

Men helgene er rolig. Jeg tenker at jeg skal bli med på fest og dra på byen selv om jeg er gravid, men når det kommer til stykket så blir jeg sittende hjemme.

Skal ut på byen en tur før babyen kommer!

Graviditeten begynner virkelig og kjennes på kroppen nå. De rundt meg tror alt er så lett, for jeg har ikke lagt på meg andre plasser enn på den lille magen min (som ikke føles så liten lenger)

Når jeg ser meg i speilet så skjønner jeg ikke hva som er så tungt. Jeg er jo ikke stor i det hele tatt.

Men lillegull har kommet inn under ribbeina på høyre siden, og det gjør at det er tungt å puste. Eneste som hjelper er å ligge rett ut på sofaen.

Strever spesielt rett etter jeg har spist.

Nå kjenner jeg at h*n hikker også

Siste kveld med sløving før det er på' igjen med jobb i morgen.

Bare noen uker igjen til permisjon. Spent på om jeg klarer å jobbe helt frem til midten av september. Det er ikke akkurat noe rolig jobb jeg har.

Satser på at det går bra og at ting blir tilrettelagt for meg.

I kveld blir det film,pizza og kos med S

kiwii - 31+6 (herregud! dette går alt for fort!)

[Annie]

På tide med magebilde igjen?

[Gjest Cerise]

Heisann Kiwi! Så utrolig koselig å lese her inne, men har vært fryktelig dårlig til å legge igjen spor på kg i lang tid. Gratulerer så masse med bebis i magen, så spennende! Gleder meg til å følge med videre her