Gå til innhold

Dagbok


MrsP

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Mange :klemmer: til Annie,Skravla,Lille Ballerina,Loevinna & Maneo!

Dere har rett i det dere sier, jeg må slutte å bry meg med hva andre mener.

Det betyr jo virkelig ingenting hva de tenker om hvordan jeg lever mitt liv.

Men jeg har jo drømt om å bli gravid så lenge, og jeg har sett for meg alle mulige situasjoner. Som når vi skal fortelle det til familien og vennene f.eks. Og jeg vet de ville reagert annerledes hvis det var eks som var pappa'n. Vi hadde vært sammen lenge og det var nesten forventet at vi skulle få barn snart.

Nå har jeg kastet han ut av huset,funnet meg en ny og blitt gravid i løpet av 4 mnd. Tror ikke folk henger helt med i svingene. Og jeg skjønner det, for jeg gjør det ikke bestandig selv heller.

Jeg og S vet hva vi har, jeg føler jeg kjenner han godt og stoler 100% på han. Jeg er ikke redd for å få barn med han, for jeg vet akkurat hvordan han er. Føler meg trygg sammen med han.

Jeg skjønner selvfølgelig at jeg ikke kjenner han halvparten så godt som jeg burde ha gjort. Får litt småpanikk når jeg tenker på det av og til.

Sånn er det vel i alle forhold. Man tror hele tiden man kjenner hverandre så godt, men så går det noen mnd,så tenker man tilbake og tenker at man kjente ikke hverandre i det hele tatt den gangen.

Jeg og S blir på en måte kastet rett ut i det. Og vi kan ikke snu.

Vi har jo begge tenkt at vi skal flytte sammen etterhvert, men ingen av oss tenkte at det skulle skje så fort.

Men som vi har snakket om,så er det ikke sikkert det er bare negativt.

Nå skal jeg stikke over til S. Har ikke sett han på mange dager!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er nå begge veldig klare på hva slags ansvar det er å få barn iallefall :)

Og jeg flytta sammen med mannen min etter 4 måneder, så det er ikke noe problem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:goodbye:

Hei hei! :)

Dere er nå begge veldig klare på hva slags ansvar det er å få barn iallefall :)

Og jeg flytta sammen med mannen min etter 4 måneder, så det er ikke noe problem ;)

Håper det går bra :)

God morgen :vinke:

Hallais! :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Formen har blitt så mye bedre de siste dagene.

Er mye mindre kvalm,puppene er ikke så ømme lenger, og jeg føler meg ikke like slapp.

Men jeg kjenner at jeg er gravid altså. Er fremdeles litt uvel hele tiden, men før måtte jeg spise dagen lang for å unngå kvalme. Sånn er det ikke nå. Nå har jeg egentlig ikke lyst på mat.

Nå skal jeg over til S og lage middag til han kommer hjem fra jobb.

kiwii - 9+5 :gravid:

Endret av kiwii
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kos dere med middag :hjerte: Vi skal spise kylling med sursøt saus :sikle: Elsker det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nam! Det hørtes godt ut,Lille Ballerina! :sikle:

Er hjemme en tur. Har pratet med eks på telefonen. Kjempekrangel med kjefting og grining. Men vi roet oss etterhvert. Det kom fram han at sliter veldig fremdeles.hadde noe på gang med en annen jente, men klarer ikke glemme meg, så det gikk skeis.

Får så vondt inni meg når jeg snakker med han. Den dårlige samvittigheten gnager noe helt vanvittig. Tenker på alt jeg har ødelagt for han, det livet han hadde sett for seg.

Og i tillegg så kjefter jeg nesten hver gang han ringer. Jeg er en skikkelig kald og slem person!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du er ikke kald og slem. Du sliter mellom å ha dårlig samvittighet ovenfor xen din, og på den andre siden ønsker du å bli ferdig med det totalt, slik at du kan fokusere på den framtiden du har foran deg med spiren og S.

Tror du ikke at det kan bli mer klart ovenfor xen din når du og S får flyttet sammen og graviditeten blir offesiell? Jeg skjønner at du har vondt ovenfor ex, men jeg tror det er viktig at du fokuserer på det du har nå, og hva som kommer til å skjer videre.

Tror du trenger en klem :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for klemmen,Lille Ballerina :klemmer:

Ja,det er akkurat sånn jeg føler det. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet, samtidig som jeg ønsker å bli helt ferdig med eks.

Han var innom nå nylig. Skulle hente noe småtteri som lå igjen.

Jeg sa ett eller annet som gjorde at han skjønte at S kommer til å flytte inn etterhvert.

Etter det ble han helt rar, sikkert veldig lei seg. Så begynte han med de samme spørsmålene igjen. Hvordan jeg kunne gjøre noe sånt mot han, hvordan kunne jeg avbryte prøverørsforsøket, hvorfor er jeg hele tiden så sint, har ikke de 6 årene vi hadde sammen betydd noe, hva var den egentlige grunnen til at det ble slutt osv osv.

Jeg blir gal! Kjenner at jeg orker ikke svare på det samme om og om igjen. Ikke nå.

Jeg gjorde det de første ukene/mnd, selv om jeg heller ikke da kunne svare på alt. Prøver å forklare han at jeg vet ikke svaret på alt selv.

Men han gir seg ikke. Skal ha svar, skal vite hva galt han har gjort mot meg siden jeg kunne gjøre noe sånt mot han.

Han satte seg ned i trappen, jeg sa at jeg måtte dra for jeg hadde en avtale.

Tror ikke han brydde seg om det, han bare satt der uten å si noe.

Tilslutt gikk jeg på badet for å dusje. Han hamret på døren og ba meg åpne, hvis ikke skulle han knuse døra. Hørte han var veldig frustrert,så torde ikke annet enn å åpne.

Han satte foten mellom døra og karmen sånn at jeg ikke skulle klare å lukke den, og så ba han meg se han i øynene og forklare meg.

Jeg ble helt satt ut, visste jo ikke hva jeg skulle forklare.

Sa han skulle gå ut for jeg skulle dusje. Han ble sint, jeg ble enda sintere.

Jeg slo og sparket i døra og ba han ha seg ut av huset mitt.

Da kom han inn, lukket døra og satte seg foran og sa han dro ikke derfra før vi hadde snakket sammen.

Jeg ble faktisk redd. Tenkte at uansett hva jeg gjør så kommer jeg meg ikke ut herfra. Telefonen min lå på kjøkkenet,så jeg fikk ikke ringt noen.

Han kjeftet på meg, men tilslutt begynte han bare å gråte.

Gråt og gråt og gråt. Jeg stengte han helt ute, klarte ikke synes synd på han.

Etter ca 15 minutter uten at vi hadde sagt noe,så ba jeg han gå. Han ble sittende å gråte en stund til før han reiste seg opp og gikk ut i gangen. Hørte han sto der å gråt en stund før han dro.

Føles som om hodet mitt skal eksplodere etter sånne hendelser.

Jeg er så ferdig med alt det der, orker ikke diskutere forholdet med eks lenger.

Har kommet meg videre,selv om det har gått litt fortere enn jeg hadde tenkt.

Nå sliter jeg med samvittigheten igjen.

Lurer på om jeg skal fortelle om det til S.

Jeg vet han gjerne vil vite, men jeg føler det blir så feil å snakke med han om sånne ting.

Helt utslått nå. Hodet dunker og jeg er kvalm.

Skal straks dra til S. Vi skal kjøpe oss pizza og se fotball på tv.

kiwii - 9+6 :gravid:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, stakkars deg :troest:

Så rart at ex'n din fremdeles reagerer såpass sterkt da. Skjønner godt at du ble redd. Håper virkelig for din del at han gir seg med det der snart. Kanskje det blir bedre når S flytter inn?

Håper du koser deg hos S i kveld da :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil, synes jeg du skal snakke med S om det. Jeg tror han vil da få økt forståelse for din situasjon, og kan være med å støtte opp rundt deg, samtidig som du får snakke ut.

Synes ex er vel pågående, og trer over en terskel som er ganske ekstrem. Men jeg kjenner ikke hele fortiden deres, så vet ikke hvor mye dere har gått igjennom.

Håper du har det bra nå, og at du koser deg i S. sine armer :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her har det jammen skjedd ting siden sist :)

Gratulerer så mye med graviditeten :hoppe:

Dette var morro. Pass på deg selv.

Syns eksen din snart må gi deg fred. Han må da snart forstå at dere er ferdige.. Min eks holdt og på slik i evigheter, og det endte med at jeg skaffet meg hemmelig telefonnummer.. Håper det ordner seg snart.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk,Liljen! :klemmer: :klemmer:

*****

Har vært hos legen.

Sitter her med helsekortet for gravide og synes det er så staaas! :hoppe:

Nå er jeg gravid på ordentlig liksom...

Alt fint i dag. BT--> 118/65. Vekt--> 55 kg.

Var ikke forberedt på GU, men det gikk da bra. Vet ikke helt hva hun gjorde nedi der jeg. Sjekket iallefall livmoren, at størrelsen på den stemmer i forhold til at jeg er 10 uker på vei.

Termin ble satt til 4 oktober. Og så sendte hun henvisning til UL.

Ellers tok jeg endel blodprøver.

Skal prøve å begynne på jobb igjen. Er 50% sykemeldt(t.o.m 20/3) , dvs fra alle kveldsvakter og nattvakter. Hvis det ikke fungerer,så skal jeg ta kontakt igjen.

Er veldig spent på om jeg klarer å jobbe.

Fikk nummeret til jordmor og har bestilt time den 2 april. Kommer til å gå mest til jordmor, og til legen hvis det skal taes blodprøver.

Formen i dag er ikke så aller verst. Litt småkvalm, men ikke verre enn at jeg har vært på senteret en tur.

Nå skal jeg innom jobben for å snakke med sjefen. Senere skal jeg besøke mamsen en tur, og så skal jeg til S i kveld :)

kiwii - 9+6 :gravid:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på jobb og snakket med sjefen. Ordnet seg veldig greit med jobbingen fremover. Skal faktisk ikke på jobb før neste helg, og da kun dagvakter.

I helga er vi invitert på fest hos bestis. Må fortelle henne at jeg er gravid før lørdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...