Dagbok

[magolia]

Huff, det var triste nyheter...

[Gjest Madden]

Men i alle dager da? Går det bra med deg?

[Annie]

Innom og på. Er her om du trenger det!!

[Lipstick]

Det var vondt å lese. Har forstått at du har hatt det litt vanskelig i det siste, og mistenkte at noe var galt i forholdet ditt. Så nå har du altså tatt det avgjørende skrittet og gått fra han. Er sikkert vondt for deg nå.. Håper det er til det beste for dere begge to.

[Gjest Advena]

Stor ! Tenker på deg, vennen.

[MrsP]

til alle dere fantastiske jenter!!

Skriver mere senere.

[Annie]

Godt å se at du er her igjen!!!

[Gjest Advena]

litt for deg.

[Gjest Britt Banditt]

Ååå neeei

Hva har skjedd?

[Gjest Britt Banditt]

Håper det går bra

Endret 25. november 2007 av Britt Banditt

[Gjest Advena]

Tenker på deg.

[MrsP]

Skravla,Annie,Cerise,Liljen,MissS,Grace,jenta27,

Joker'n,Advena,magolia,Madden,Lipstick & Britt Banditt

Det går overraskende bra med meg. Sambo har det mye verre. Er vel slik det er det, alltid verst å være den som blir dumpet.

Han har tusen tanker og spørsmål, og skjønner egentlig ikke helt hva som har skjedd tror jeg.

Har ikke så lyst å skrive så mye om hvorfor dette har skjedd.

Kan si såpass at det er noe som har ulmet inni meg i lang tid, men som jeg har fortrengt. Har jo hatt det veldig bra sammen med han det meste av tiden, og jeg har veldig gjerne ville at det skulle fungert.

Har aldri klart å tenke tanken på at vi ikke skulle være sammen, men langt bak i hodet mitt så har det vært ett eller annet som har lurt på om det er sånn det skal være.

Da vi startet med forsøket ble alle disse tankene forsterket veldig. Kjente meg igjen i det jenta27 skrev.

Helt fra den dagen jeg startet med sprayen,så har jeg hatt en vondt følelse i magen. Etter som dagene gikk,så følte jeg mer og mer at det var galt.

Alt var så jævlig. Jeg ville ha mye mere tid til å tenke over hva jeg egentlig følte, men kunne ikke drøye det så mye lenger. Ønsket jo ikke å bli gravid før jeg fant ut av at jeg ikke vil være sammen med han mere.

Så jeg måtte si noe på onsdag(skulle på UL på fredag)

I begynnelsen tenkte jeg at dette var noe vi kunne ordne opp i. Fikk helt panikk av tanken på at vi ikke skulle være sammen.

Klarte ikke gjøre noe.Lå i senga hele dagen,snakket med sambo på telefonen,gråt,skulket jobben,kastet opp og besvimte. Det var helt forferdelig.

Måtte ringe St.Olav for å gi beskjed om at vi ikke kunne gjennomføre forsøket. Gråt i telefonen og følte meg så utrolig dum.

Her planlegger vi å få barn sammen og så skjer dette. Tenkte at jeg burde bare bitt tennene sammen og holdt ut.

Når jeg hadde snakket med St.Olav,så var det som om jeg ble 1000kg lettere.

Da slapp jeg å ha det hengende over meg.

Allerede etter to dager så begynte ting å bli bedre.

Jeg føler en lettelse over valget jeg har tatt, og det hjelper meg å tro at jeg har valgt rett.

Sier ikke at det er enkelt. Vi har vært sammen i over 6 år og han er en stor del av livet mitt,så selvfølgelig er det vondt å tenke på at det er over.

Sambo har det helt forferdelig. Ringer meg hele tiden og vil snakke. Jeg blir sliten av det, men vil ikke nekte han å ringe. Han må få spørre om det han lurer på og snakke om ting han tenker. Jeg vet selv hvor jævlig det er å ha det sånn som han har det nå,så jeg skjønner det enorme behovet han har for å prate med meg.

Når det gjelder hus og alt vi eier sammen,så får vi ta det etterhvert. Jeg blir nok boende her hvis jeg har råd.

Vi snakker godt sammen nå.

Han er veldig fortvilet, men rolig.I perioder får han "anfall" av panikk, men det går fort over.

De første dagene tror jeg han trodde jeg skulle ombestemme meg. Jeg var så usikker selv og det merket han.

Jeg har ikke klart å si ting rett ut til han, har pakket det litt inn på en måte. Men på lørdagen så sa jeg til han at det ikke var noe håp, at jeg kjente at jeg var helt ferdig med han.

Han sa at han hadde hørt det på meg noen dager.

Det er så trist at det ble sånn! Jeg ville bare at livet mitt skulle være rolig og lett nå.

Klarer ikke tenke på hvor langt vi hadde kommet med prøvingen, og hva som kunne skjedd fremover.

Livet kunnet blitt akkurat sånn jeg hadde drømt om, med sambo,baby,hus og bare lykke.

Det føltes så jævlig dramatisk å avbryte forsøket!

Lurer på om jeg noen gang kommer til å angre på dette....

[Grace]

Når jeg leser hva du skriver så tror jeg ikke du kommer til å angre.

Du virker trygg på avgjørelsen du har tatt, og den følelsen du har av at dette er en lettelse for deg bekrefter nok at det virkelig er det.

Syns det var svært fornuftig av deg å bryte nå, å gått gjennom et forsøk ville jo vært helt feil.

Håper det ordner seg med deling av ting og tang uten de alt for store kranglene.

Du vet hvor vi er om du trenger noen å lette hjertet til.

[Gjest Advena]

Jeg må si meg enig med Grace; På den måten du fremstiller tankene og følelsene dine, tror jeg ikke du kommer til å angre. Selvsagt er det er en utrolig tung avgjørelse å måtte ta, og jeg synes du er kjempetøff(!), men når det er noe som ikke fungerer, er det nødvendig.

Jeg er så glad for at det går bra med deg!

Stol på deg selv, vennen.

[Annie]

Selvsagt er det tøft nå! Men jeg er utrolig imponert over deg at du er såpass "klar" at du klarte å avbryte forsøket og forholdet. Det vitner om at du virkelig har tenkt igjennom valget ditt, og at det ikke er overilt. Syns forferdelig synd på dere begge nå, men når alt kommer til alt, så har du sikkert tatt det riktige valget. Det er det kun du som vet. Det er bedre tross alt å avslutte det nå, FØR det hadde kommet barn til verden.

[Impala]

Jeg sier meg helt enig med de andre.

Dette var tøft gjort av deg, men også riktig siden det snart kunne vært baby på gang. Det hadde ikke vært riktig av deg å fortsette forholdet bare fordi det hadde virket perfekt med sambo, hus, bil og baby.

Håper du nå får det bra med deg selv igjen

[MrsP]

til Grace,Advena,Annie & Impala!

Det gjør godt å lese det dere skriver.

Føler at jeg har tatt det rette valget, men man kan selvfølgelig aldri vite.

Har vært hos mamma og spist middag nå. De synes det er kjempetrist det som har skjedd, men tror de ser på meg at jeg har det greit. Både bestis og mamma har kommentert at jeg virker veldig lettet nå som valget er tatt.

Bestis viste jo om tankene mine fra før, for jeg har snakket endel med henne. Er så glad jeg har en så super bestevenninne!

[Impala]

Det er viktig det å ha noen å prate med når livet er litt tøft

[Annie]

[Gjest Britt Banditt]