Hvordan ville du reagert

[Gjest vimselot]

Dere som leser her, vil du virkelig at alle jeg kjenner vil begynne å hate meg??? Hvis jeg utga en bok, en roman selvsagt.

I så fall måtte jeg skrive under psevdonym, men likevel kan en eller annen dust røpe hvem jeg er og hva jeg heter osv.

Så havner jeg på forsiden i vg, se og hør osv.? Sammen med "deg", dessverre...

...mhmm, men da kan jeg jo saksøke, så den ideen var ikke så veldig dum, men jeg vil helst slippe unna venners spørsmål, "er det meg, er det meg, er det meg der også...".

Hva skal jeg svare da? At jeg har mikset alle jeg kjenner og kokt suppe på dem?

Hvordan ville du reagert, om vi kjente hverandre, jobbsammenheng, venninner, eks, famile..., og jeg skrev en bok, der omtrent alle du kjenner, både din familie osv, vil bli sjokkert over dine mange ons f.eks.?

Mens de ikke fostod at jeg hadde mikset deg sammen med en annen dame, ville du hatet meg da?

Hvordan ville du reagert?

Glem psevdonym, det vil lekke ut anyway, og jeg kan ikke skrive uten at de jeg kjenner, vil føle seg truffet, og skuffet, kjenne seg igjen, tolke at det kanskje litt personlig, osv.

Men kanskje de blir glade. Jeg kan jo prøve å øve meg på en scine fiction-roman, da kan de jo aldri kjenne seg igjen...eller?

Hvordan ville du reagert, om en du kjenner, utgir en bok, der du kan kjenne deg igjen?

[Gjest :-/]

Det hadde jeg ikke satt pris på siden jeg har levd et litt "på kanten"-liv og nå lever "helt normalt" igjen. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å oute venner og familie selv om du prøver å kamuflere dem. Det er de spesielle historiene som du har lyst til å gjengi, som virkelig identifiserer personene, og jeg vedder på at det akkurat er disse episodene du ikke ønsker å skrive helt om fordi du tror de mister poenget.

Jeg tror også at profesjonelle forfattere er flinke til å la seg inspirere av små biter av realisme, og spinne en helt ny historie rundt. Den som ikke er et forfatterhode vil bare skrive om det som har skjedd h*n og innbille seg at denne versjonen er interessant nok i seg selv (noe jeg egentlig er uenig i, det blir igrunnen mest lik grafsete Se-og-Hør-skriving).

Har vært inne på samme tanker som deg, men har droppet det.

[Gjest Gjest]

jeg kan ikke skrive

Godt du ser det selv. Finn noe annet å gjøre på.

[Gjest Reven]

Godt du ser det selv. Finn noe annet å gjøre på.

Snakk om selektiv sitering!

[Cujo]

Du skal ikke se bort ifra at jeg hadde blitt sint.

Jeg har ikke sansen for at andre skal publisere noe fra mitt liv uten at jeg vet om det.

[Gjest Kaya83]

Jeg mener at det er noe man må akseptere, og at man derfor kanskje bør tenke seg om 2 ganger før man driter seg skikkelig ut..

[wishingitwas]

Litt småforvirra over spørsmålet ditt, men æh; hvorfor gjøre det? Hvorfor skrive om noen du kjenner i science fiction-setting? Får ikke helt med meg målet eller visjonen i dette.

[Gjest Gjest]

Så vidt jeg vet må man kunne skrive for å få gitt ut en bok.

[SilkeSatan]

Jeg ville satt pris på at personen hadde spurt meg om "lov" først, for å skrivd om en av mine "livserfaringer" i en bok.

Men så lenge man har kamuflert personen, så hadde kanskje kommet litt ann på hva slags historier det hadde kommet frem i boka. Jeg hadde nok reagert forskjellig om personen hadde spurt meg først, enn om h*n ikke hadde spurt meg.

[MarianneE]

Hadde det kommet et spørsmål om det hade det vel vært OK.

Kommer kanskje litt ann på hva boka skulle handle om

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke likt å være ufrivillig materiale for en annens bok. Hvis du har så lite å skrive om at du må utlevere venner og familie, bør du bare la være. Makan..

[Gjest Gjest]

Dere som leser her, vil du virkelig at alle jeg kjenner vil begynne å hate meg??? Hvis jeg utga en bok, en roman selvsagt.

I så fall måtte jeg skrive under psevdonym, men likevel kan en eller annen dust røpe hvem jeg er og hva jeg heter osv.

Så havner jeg på forsiden i vg, se og hør osv.? Sammen med "deg", dessverre...

...mhmm, men da kan jeg jo saksøke, så den ideen var ikke så veldig dum, men jeg vil helst slippe unna venners spørsmål, "er det meg, er det meg, er det meg der også...".

Hva skal jeg svare da? At jeg har mikset alle jeg kjenner og kokt suppe på dem?

Hvordan ville du reagert, om vi kjente hverandre, jobbsammenheng, venninner, eks, famile..., og jeg skrev en bok, der omtrent alle du kjenner, både din familie osv, vil bli sjokkert over dine mange ons f.eks.?

Mens de ikke fostod at jeg hadde mikset deg sammen med en annen dame, ville du hatet meg da?

Hvordan ville du reagert?

Glem psevdonym, det vil lekke ut anyway, og jeg kan ikke skrive uten at de jeg kjenner, vil føle seg truffet, og skuffet, kjenne seg igjen, tolke at det kanskje litt personlig, osv.

Men kanskje de blir glade. Jeg kan jo prøve å øve meg på en scine fiction-roman, da kan de jo aldri kjenne seg igjen...eller?

Hvordan ville du reagert, om en du kjenner, utgir en bok, der du kan kjenne deg igjen?

er vel noe alle forfattere gjør? Så sitter vi der å lurer.

Om alle mine kjente ville ha regart....da il jeg si de har lest boken med feile briller

[Gjest vimselot]

Det kom mange reflekterte svar her, jeg har ikke tenkt å utgi en bok, hvis jeg som gjest sier, kan få det til da, i det hele tatt, men noen vil bli fornærmet og tro jeg sikter til de, andre vil føle seg utelatt og bli fornærmet pga det. Selvsagt vet jeg så mye at alt omskrives, det blir en scine fiction irl.

Fikk en hel bok dyttet i hodet i dag når jeg sto i dusjen, nesten alt, litt jobb, konsentrasjon, og ikke no resech...ikke noe i det hele tatt, kanskje, men forlaget sørge for det.

Det hadde jeg ikke satt pris på siden jeg har levd et litt "på kanten"-liv og nå lever "helt normalt" igjen. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å oute venner og familie selv om du prøver å kamuflere dem. Det er de spesielle historiene som du har lyst til å gjengi, som virkelig identifiserer personene, og jeg vedder på at det akkurat er disse episodene du ikke ønsker å skrive helt om fordi du tror de mister poenget.

Jeg tror også at profesjonelle forfattere er flinke til å la seg inspirere av små biter av realisme, og spinne en helt ny historie rundt. Den som ikke er et forfatterhode vil bare skrive om det som har skjedd h*n og innbille seg at denne versjonen er interessant nok i seg selv (noe jeg egentlig er uenig i, det blir igrunnen mest lik grafsete Se-og-Hør-skriving).

Hei, kan jeg ikke hente inspirasjon fra irl? Og mikse med fantasi? Takk for svar, meget fornuftig av deg, men jeg har så særegne venner (ulike) at de straks vil spørre meg om det er meg? ???

Osv.

Det verste er familen, men dette er en røver-roman og ikke om familer.

Har vært inne på samme tanker som deg, men har droppet det.

Tja, man kan jo bli hatet for mindre, men jeg er flink til å pakke ting inn i julegavepapir...

Litt småforvirra over spørsmålet ditt, men æh; hvorfor gjøre det? Hvorfor skrive om noen du kjenner i science fiction-setting? Får ikke helt med meg målet eller visjonen i dette.

[Gjest Gjest]

Skrive bok om ting som har skjedd deg å navni enkelte er ikke uvanlig.

Se alle biografibøker eks. Hva med Eli Hagens bok?

[Gjest Gjest]

ikke no resech...ikke noe i det hele tatt, kanskje, men forlaget sørge for det.

Det er nok ikke slik det foregår. Ikke bare må du kunne skrive - og mestre grammatikk og rettskriving i tillegg - men du må nok også stå for din egen research og kreativitet.

Så du har nok noen utfordringer foran deg...

[Gjest Dixie i.i]

Jeg er "outet" i en bok, selv om det er skrevet om noe er det litt for mange som vet at det er meg. Jeg setter ikke pris på det, og det minner meg litt formye om en del av livet jeg vil glemme, men ikke så mye jeg får gjort med det heller da...

[Gjest Silmarill]

Det er mange som er blitt outet med navn i noen bøker. Gjest her har jo et fint eksempel med boka til Eli Hagen.

Ingvar Ambjørnsen har eks. bla. skrevet "hvite niggere" og "den siste revejakta" der noe er fiksjon men ikke alt....han har gjort det og mange andre forfattere har gjort det både før og etter han

Endret 8. oktober 2007 av Silmarill

[mysan]

Det er mange som er blitt outet med navn i noen bøker. Gjest her har jo et fint eksempel med boka til Eli Hagen.

Ingvar Ambjørnsen har eks. bla. skrevet "hvite niggere" og "den siste revejakta" der noe er fiksjon men ikke alt....han har gjort det og mange andre forfattere har gjort det både før og etter han

Ambjørnsen har i boka "23-Salen" kun 2 fiktive personer, resten er reelle pleiere og leger som sikkert lett kan gjenkjennes.

[Gjest Silmarill]

Ambjørnsen har i boka "23-Salen" kun 2 fiktive personer, resten er reelle pleiere og leger som sikkert lett kan gjenkjennes.

OK, da var det mer reelt enn jeg trodde

[Gjest Gjest]

Vurderer du å skrive bok Vimselot?

Om du har mye i bagasjen kan det bli en bra bok. Ikke tenk på rettskrivingen. Det kan noen andre gjøre for deg om den ikke er bra.