Blind eller døv

[Meaty]

Jeg ville garantert valgt å være blind i stedet for døv, det er musikken som er "livet" mitt og det ville vært forferdelig å ikke ha den.

Jeg skulle ønske at jeg kunne litt tegnspråk, jeg føler meg dum når jeg må opp med skriveblokka når jeg har døve kunder og jeg ikke klarer å forklare dem ting. Her for en tid tilbake gikk brannalarmen og jeg prøvde å forklare med fakter til en kunde som er døv. Han skjønte ikke hva jeg mente og da måtte jeg bare skrive "brannalarm". Han ble heldigvis ikke sur, men en del blir det dessverre...

[Gjest Wolfmoon]

Hvis noen er interessert i å finne tegn: http://www.tegnordbok.no/

Brannalarm er forresten sammensatt av tegnet brann+alarm som begge er å finne inne på tegnordboka

[nea]

Jeg vil heller vært døv en blind. Det er nesten ingen døve lengre for de fleste kan jo få operert inn et høreapparat, cochlea-implantat, som gjør at de kan høre.

implantat

Dessuten må det være forferdelig at det plutselig blir mørkt.. Værre det enn at det blir stille for min del..

[Miel]

Jeg ville også heller vært døv enn blind. Er så glad i film og bøker, det betyr mye mer for meg enn musikk. (Kunne selvsagt lært meg å lese blindeskrift, men film funker bare ikke uten bilde...) Tanken på å aldri få se ansiktene til familie og venner er også helt forferdelig, så lenge jeg bare kan se dem tror jeg at jeg kunne klart meg uten stemmene deres.

Dessuten har jeg møtt en del døve mennesker i forbindelse med sykehuspraksis da jeg var student, og jeg kan ikke si det var noe stort problem å kommunisere med dem. De fleste leste svært godt på leppene, og var også flinke til å tolke mitt improviserte tegnspråk.

Endret 24. september 2007 av Miel

[Gjest Frk Åberg]

Til dere som sier at det ikke er så mange som behersker tegnspråk må jeg si at jeg tilstadighet blir overrasket over hva folk kan. Selvfølgelig er det ikke så mange som har et fult utviklet tegnspråk, men det er faktisk mange som kommuniserer bra med døve med de få tegnene de kan! Jeg blir alltid imponert, for jeg hadde aldri turt å gjøre det før jeg lærte tegnspråk

Én ting er å kunne kommunisere enkle ting med folk man treffer i butikken osv. Men tanken på i mange sammenhenger å ikke være i stand til å formidle nyansene i ting, eller å forklare i detalj hvordan du føler deg. Jeg har hørt at mange døve barn er sinte, og jeg må si jeg forstår dem. Etter å ha bodd en periode i utlandet med beskjedne språkkunskaper ved ankomst (og ingen kunne engelsk), føler jeg at jeg fikk et bittelite innblikk i hvordan det kan føles, selv om det selvsagt ikke egentlig kan sammenlignes. Det var utrolig frustrerende å måtte basere seg på helt enkle setninger. Jeg fikk kommunisert noe, men alle nyansene forsvant.

[Crash]

.

Endret 18. mai 2018 av Crash

[Gjest Wolfmoon]

"Jeg vil heller vært døv en blind. Det er nesten ingen døve lengre for de fleste kan jo få operert inn et høreapparat, cochlea-implantat, som gjør at de kan høre."

Dette er definitivt en sannhet med moderasjoner, og det er omtrent like mange døve i dag som før implantatet kom. Problemet er at mediene fremstiller det som om alle som får CI plutselig kan høre normalt. Hørselen vil aldri bli normal, og CI brukere vil stort sett bli fra lett til sterkt tunghørt! Dessuten fungerer implantatet best på små barn, voksne døve har lite utbytte av å få implantatet.

Frk. Åberg: Tror ikke så mange døve barn i hjem der det faktisk blir tatt hensyn til at barna har ett handicap blir så veldig mye mer frustrerte og sinte enn andre barn. Et av problemene med døve barn er imidlertid at barn og foreldre lærer barnas "morsmål" samtidig, noe som ikke gjør foreldrene egnet til å være barnas eneste språkmodeller. Barna går jo også ofte i fra foreldrene når det gjelder tegnspråk kompetanse.

Hvis du som hørende i dag ble døv/tunghørt vil du imidlertid fortsatt kunne snakke, og med litt tilpasning fra de du snakker med pleier faktisk kommunikasjon å gå bra, selv med nyanser Det blir på en måte annerledes enn i et land der du ikke kan språket, fordi du jo faktisk kan språket!

Dette ble langt, beklager

[SilkeSatan]

Til tross for at jeg elsker musikk, og slikt, så ville jeg valgt å bli døv fremfor å bli blind. Men nå har jeg en bestevenn som er døv, og jeg kan tegnespråk (ikke alt, men jeg klarer å gjøre meg forstått).

Jeg kunne ikke klart meg uten å se ansiktet, kroppspråket til de jeg snakker med. Ikke kunne "lese" (Vet at blinde kan lese med blindeskrift, men jeg hadde ikke hatt tolmodighet til å lære meg det i voksen alder), se film og farger..

[Gjest puselabb]

Jeg ville heller vært døv enn blind. Jeg ville følt meg mye mer hemmet hvis jeg var blind, selv om det også ville vært grusomt å ikke kunne høre på musikk eller prate med andre. Men jeg ville ikke orket å ikke kunne se noe.

[Gjest milkyway]

Valget mellom å ikke kunne høre på musikk, eller ikke å male..

nei jeg ville heller drept meg selv da. Alvorlig talt, det er de to sansene jeg virkelig trenger. Luktesansen derimot :D

[Gjest imli]

Vanskelig begge deler.

Som blind kan man lettere kommunisere med folk, men som døv er man mer selvstendig - for blinde er det vanskelig å gå ute uten følge/hund...

Ville nok valgt døv. Hadde nesten vært deilig noen ganger, å skru av lyden...

[Gjest s.n]

Ville helst være døv enn blind. Kjipt å ikke kunne se sine egne barn...

[Abraxas]

Jeg hadde følt meg mye mer hjelpesløs som blind enn døv, derfor "ville" jeg nok helst blitt døv.

[Gjest Gjest]

Helt klart døv, ikke tvil. Jeg kan allerede prate så jeg ville ikke følt meg utenfor sammen med andre. Jeg kan SE det samme som de andre. Som blind måtte jeg ha lært å gå på nytt pga balanseproblemer, om jeg i det hele tatt ville klart det. Som døv.... mmm.... jeg er overfølsom for lyder

[Gjest Lykkeliky]

Heller døv enn blind! Tenk å ikke kunne se på TV en gang!!!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ser at flere bruker argumenter som at man ikke kan se på tv som blind eller høre musikk som døv (meg selv inkludert), eller at det nesten kan være deilig noen ganger å stenge ute alle lyder. Jeg kjenner ingen som er døve, og kan ikke vite hvordan det er å være døv. Men jeg ser ikke for meg at de syns det er deilig med en lydløs tilværelse. I mitt hode handler det å være døv om noe av det mest grunnleggende, nemlig kommunikasjon med andre mennesker. La oss si at man ble døv i voksen alder. Venner og familie kan lære seg tegnspråk, men det vil uansett være et hinder for kommunikasjon, særlig i begynnelsen. Og hva med alle de som ikke er så nære at de lærer seg tegnspråk. Det er ikke bare-bare å skulle skaffe seg masse døve venner (selv om mange sikkert melder seg inn i en døveforening). Selv om det er aldri så synd å ikke kunne se på tv som blind, så ser jeg for meg at det plager en mer hvordan blindheten hemmer en generelt i dagliglivet.

[Gjest Wolfmoon]

Tingen her er vel om du er født døv eller ikke. Er du født døv, har du aldri opplevd å høre, og vil derfor ikke (etter min erfaring) savne lyder. En del døve savner nok kanskje å kunne kommunisere lett og uhemmet, men samtidig så er det mange som er født døve som faktisk gjør det. Munnavlesing og det å snakke er faktisk noe mange døve, også de som er født døve behersker.

Hvis man blir døv i voksen alder, vil man nok savne mye av det man tar for gitt i dag. Samtidig blir det faktisk enda lettere å kommunisere med folk rundt deg i samfunnet, rett og slett fordi du har deres språk som ditt morsmål.

[krokkeknull]

Jeg ville nok beholdt synet, ja..

[Lurvina]

Hører dårlig fra før, så jeg har ikke den samme angsten som andre har når de tenker at de ikke kan kommunisere så lett med andre mennesker lenger hvis de en dag skulle bli døv. Det sureste ved å være døv ville vært å ikke kunne høre musikk lengre, men samtidig så liker jeg å tegne og har flere hobbyer der synet spiller en stor rolle, så jeg ville nok ha blitt døv hvis jeg måtte velge.

[Gjest Gjest]

jeg vil heller være døv enn blind. nå er jeg nærmest døv selv, da. så er ikke så farlig, har CI (cochlear implantat) uansett.