Angst?

[Gjest Bekymret og sliten]

Trenger råd, eller kanskje mest bare en utblåsning.

Problemet er at jeg tenker så sinnsykt mye. Hodet mitt går helt i surr, og det har vært sånn en stund nå. Jeg er vanligvis kjempesosial, trygg på meg selv og generelt en veldig sterk person, men i det siste har alt bare blitt så mye.

Jeg gifter meg med mannen i mitt liv til neste år, men vi sliter med å få til det økonomiske. Egentlig er det i boks, da vi venter inn en betydelig pengesum, men nå lar denne vente på seg. Jeg går konstant rundt og tenker på hvordan vi skal få det til, og jeg føler at jeg ikke får nytt livet mitt i det tatt. Har ikke lyst til å finne på noe lenger, er sjalu, skvetter for alt og er sinnsykt oppfarende og overreagerer for hver minste lille ting. Hvis noen på jobben spør meg om jeg kan gjøre ting litt anderledes kjenner jeg tårene kommer med en gang.

I tillegg merker jeg at det plager meg veldig fysisk og. Jeg er sinnsykt anspent i ryggen og nakken, og som om ikke det gjør vondt nok i seg selv (har en fysisk krevende jobb i tillegg), så får jeg sterke spenningshodepiner. Jeg er kvalm og utilpass hele tiden, har hatt løs mage lenge, eier ikke matlyst (spiser bare middag, og det er ikke mye det heller), har gatt ned 10 kilo på 3 måneder, fryser hele tiden, har skikkelig problemer med å få sove og når jeg først sovner så våkner jeg gjerne 10-12 ganger. Og jeg har alltid sovet tungt! Kjære har kunnet hatt fest i stua, mens jeg har sovet i naborommet.

Og jeg har plutselig blitt helt ekstremt redd for å være alene, spesielt når det er mørkt, og jeg kan ikke være hjemme i det hele tatt uten å konstant sjekke at dørene er låst. Har aldri vært glad i å være alene om kvelden, men nå har det tatt helt av. Vi bor i tomannsbolig og er veldig gode venner med han som bor i andre etasje. Men hvis jeg er alene om kvelden og han kommer hjem, så blir jeg livredd. Tør ikke se ut vinduet for å finne ut hvem det er heller. De to siste gangene har jeg fått pusteproblemer, tårene triller og jeg kryper sammen på kjøkkengulvet, for det er det eneste stedet man ikke kan se inn gjennom vinduene. Etterpå har det gått et par timer før jeg roer meg helt ned igjen. Og forloveden min jobber skiftarbeid, hvor en uke måneden består av nattarbeid og en uke med kveldsarbeid, som igjen betyr at jeg er nødt til å være alene.

En venn av meg nevnte at det var mulig jeg hadde en form for angst, og etter å ha lest litt på nett kjenner jeg meg igjen i så sinnsykt mye av det, og min kjære er veldig enig og mener jeg bør gå til lege. Eneste problemet er at jeg er så redd for å bli avblåst med at det ikke er noe galt med meg, for det har skjedd så mange ganger før (når jeg har hatt fysiske plager, som siden har vist seg å være alvorlige; kroniske ryggplager, cyster o.s.v.). Jeg er kjemperedd for å ikke bli tatt alvorlig, og vet av tidligere erfaringer at fastlegen min alltid har dårlig tid og prøver å "få pasientene unna" fortest mulig.

Alle steder jeg har lest på oppfordres det sterkt til å søke hjelp hvis man er plaget, og spesielt hvis det går utover livskvaliteten, hvilket jeg føler det gjør (pga lite søvn, vekttap, asosialitet, mye unødvendig krangling og så vidre, og så vidre)...

Noen her som har erfaring fra å oppsøke lege pga psykiske plager? Eller som har noen trøstende ord, eller egentlig hva som helst?

[Gjest Blondie65]

Hvis ikke legen din tar deg seriøst: skift lege. Pasient-lege forhold skal være basert på tillit. At legen din ikke har tatt deg alvorlig før bør være nok.

Beskrivelsen din passer veldig på angst ja, og det er ikke noe som går over av seg selv. Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å søke hjelp, for dette kan ikke være noe godt for deg.

[Gjest lillebøll]

Søk hjelp du!

Mange av symptomene dine minner meg om mitt lave stoffskifte. Kan gi angst det og. Dette kan sjekkes av lege.

Angst er ufattelig slitsomt, og ikke noe du skal være nødt å slite med alene.

[Gjest TS]

Hvis ikke legen din tar deg seriøst: skift lege. Pasient-lege forhold skal være basert på tillit. At legen din ikke har tatt deg alvorlig før bør være nok.

Beskrivelsen din passer veldig på angst ja, og det er ikke noe som går over av seg selv. Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å søke hjelp, for dette kan ikke være noe godt for deg.

Takk for svar. Nei det er ikke noe godt, kanskje mest fordi jeg ikke er den personen jeg kjenner meg selv som. Føles mest som om noe har tatt over hodet mitt og får meg til å overreagere på hver minste situasjon. Synes veldig synd på den stakkars gutten min som er nødt til å dele hjem med ei som kjefter og smeller på han for alt.

Ang. legen min, så er det ikke hun jeg har nå som ikke har tatt meg seriøst tidligere, men pga dårlige erfaringer så er jeg så sinnsykt redd for ikke å bli tatt seriøst. Legen min nå har jeg bare hørt gode ting om fra andre og, men hun er nok litt for populær, for det er fort både en måned og halvannen før man kan få time der.

--------------------------------------------------------------------------

Noen der ute som vet om det er vanlig å få akuttime pga slike problemer, eller om man må vente på vanlig time?

Søk hjelp du!

Mange av symptomene dine minner meg om mitt lave stoffskifte. Kan gi angst det og. Dette kan sjekkes av lege.

Angst er ufattelig slitsomt, og ikke noe du skal være nødt å slite med alene.

Takk for svar, det hjelper faktisk overraskende mye å vite at det ikke bare er meg som overdriver, for jeg føler liksom at folk rundt meg ikke tror på meg når jeg sier at jeg ikke har det så bra

[Gjest lillebøll]

--------------------------------------------------------------------------

Noen der ute som vet om det er vanlig å få akuttime pga slike problemer, eller om man må vente på vanlig time?

Du får akutt-time. Bare forklar hva det gjelder.

Og jeg vil anbefale deg å sjekke stoffskifte. Er veldig mange symptomer som stemmer. Vet mange sier dette er hysterisk, men skader ikke med en sjekk.

[Gjest TS]

Du får akutt-time. Bare forklar hva det gjelder.

Og jeg vil anbefale deg å sjekke stoffskifte. Er veldig mange symptomer som stemmer. Vet mange sier dette er hysterisk, men skader ikke med en sjekk.

Takk for svar og tips. Skal huske på det, men tviler egentlig, for de sjekket stoffskiftet mitt i fjor. Vet ikke helt hvordan det funker, men det kan kanskje forandre seg en del i løpet av et år..?

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=293552

[Gjest TS]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=293552

Takk for link, selv om jeg ikke helt ser hva den hadde med mine spørsmål å gjøre

--------------------------------------------------------------------------

Sitter alene nå, for kjære jobber natta. Sov vel en maks 4 timer sammenlagt natta som var, men ikke mer enn 3 kvarter om gangen Gruer meg no sinnsykt til å være alene i natt, og gutten min skal jobbe overtid så imorra er jeg alene når jeg står opp, må ta bussen til jobb, og bytte buss. Blir hentet når jeg er ferdig på jobb, men da må jeg sitte alene når vi kommer hjem fordi han må sove, også skal han jobbe en natt til. Han hadde fryktelig vondt for å dra fra meg da, for det har vært en veldig dårlig dag. Gruer meg sånn til å være alene Håper bare jeg får meg litt søvn.

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Kognitiv terapi skal være det som er mest effektivt mot angst, så lenge det ikke er noe fysiologisk galt.

Det går raskt å få time privat. Det koster litt, men normalt sett trenger man sjelden mer enn 4-6 timer. I alle fall så lenge man er motivert og klar for å jobbe med problemet. Men det forutsetter jo at du har muligheten til å betale noe mer enn i det offentlige helsevesenet, da...

Håper du snart får det bedre. Angst er en energikrevende, destruktiv tilstand. Jo før man får kvelt den angsten, jo bedre. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for link, selv om jeg ikke helt ser hva den hadde med mine spørsmål å gjøre

--------------------------------------------------------------------------

Sitter alene nå, for kjære jobber natta. Sov vel en maks 4 timer sammenlagt natta som var, men ikke mer enn 3 kvarter om gangen Gruer meg no sinnsykt til å være alene i natt, og gutten min skal jobbe overtid så imorra er jeg alene når jeg står opp, må ta bussen til jobb, og bytte buss. Blir hentet når jeg er ferdig på jobb, men da må jeg sitte alene når vi kommer hjem fordi han må sove, også skal han jobbe en natt til. Han hadde fryktelig vondt for å dra fra meg da, for det har vært en veldig dårlig dag. Gruer meg sånn til å være alene Håper bare jeg får meg litt søvn.

Yoga og meditasjon hjelper svært bra mot angst (og søvnproblemer) og det sto en god del om bruken av det mot angst i tråden.