Hva gjør jeg?

[Nabodama]

Da har jeg pratet, kranglet og pratet med min mann om dette.

Det er merkelig i en alder av 34 år, med god økonomi, stort flott hus, gode jobber og alt tilrettelagt for barn, å skulle velge bort å få flere barn fordi det ikke "passer".

Jeg har møtt sterk motvilje hos mannen min - han er usikker på økonomi (vi tjener 1 mill tilsammen!!), han tror ikke han vil strekke til for enda et barn, han synes ikke forholdet vårt er noe godt for et barn å bli født inn i - ja, kort sagt har han nok vendt hver en stein for å vise at dette er noe han ikke vil.

Men - han sier at han ikke ønsker at jeg skal ta abort - fordi hvis jeg gjør det vil jeg skylde på han resten av livet. Og han mener at jeg derfor må få barnet...

Han synes i tillegg at dette var fryktelig ubeleilig, og at det absolutt ikke passer inn i hans travle hverdag. Han har vært mere sint enn trøstende overfor meg.

Om jeg hadde en spire av håp om å kunne unngå dette, er den forlengst borte. Jeg er overbevist om at abort er eneste utvei. Jeg er i tillegg fryktelig lei meg, og veldig engstelig for hva som måtte komme fremover. Jeg føler meg sviktet, og jeg føler meg bestemt som "second best wife". For jeg klarer ikke å se annet enn at det er meg det er noe galt med. Han har aldri diskutert abort tidligere, selv ikke da han ufrivillig ble gravid med eks'en som 20 åring.

For en forferdelig vanskelig situasjon for deg!

Og at det føles enda verre når du vet dere har muligheten til å få barnet, ja gode vilkår til og med, det er helt åpenbart.

Jeg tror ikke du skal føle deg som noen "second best wife". For inntillingen til det å få barn endrer seg gjerne med årene.

At han ikke engang diskuterte abort som 20-åring, skal du ikke ta så alvorlig. Han var ung, visste ikke helt hva det ville si å ha barn, hadde sikkert ikke reflektert så mye over det.

Nå har dere flere barn, og jeg tror han rett og slett føler seg ferdig med barn nå. At det er det som er årsaken til hans reaksjon, ikke at det er deg det er noe feil med.

Hadde du vært mor til alle hans barn, hadde du nok sett akkurat det lettere. For jeg tror han ville sagt det samme til sin forrige kone hvis hun hadde vært i ditt sted nå.

Men som ny partner er det nok lett å føle det slik.

Det er ikke deg, det er hvor han er i livet.

Jeg kan skjønne dere begge, for hadde jeg blitt gravid nå, ville jeg nok hatt en banding av dine og hans følelser.

[Gjest Moncler]

Synes ikke det høres ut som du er klar for abort jeg. Virker som du føler at det blir feil.