Hva gjør jeg?

[Gjest Ufrivillig gravid..]

Fant i morges ut at jeg er gravid..

Mannen min har to barn fra første ekteskap, den eldste er 15, nestemann 11. Jeg har et barn på 10 fra før og sammen har vi en på snart 5. Vi var enige om at vi ikke skulle ha flere barn, litt fordi han synes han har nok med sine 3.

Nå er jeg gravid, og det er veldig ufrivillig. Har drevet og byttet p-pillemerke i det siste, og det var vel ikke så lurt.

Samtidig tenker jeg at dersom han ikke hadde hatt 2 fra før, hadde det kanskje gått... Det er vel eneste grunnen til at det ikke passer med meg nå..

Vi har liksom fylt opp huset, bilen og hytta... Og dessuten, alle ungene (unntatt hun minste )har sagt klart i fra om at de ikke ønsker seg flere søsken.

Jeg trenger råd. Har noen av dere gjennomgått en abort i eldre alder - etter at dere trodde dere var ferdig med barn? Hvordan var det?

Huff, dette er ikke bra. Ikke bra i hele tatt.

[Antoinette]

Hva mener du med "eldre alder", er du nærmere 50.

Jeg har tatt abort selv jeg, var ikke gammel men ikke tenåring heller, det gikk helt fint. Tror neppe det er sånn at det blir verre eller mer komplisert hvis man feks. er 40 år.

Skjønner godt at mannen din synes det er nok med totalt 4 barn

Forbered deg på endel pepper etterhvert som innlegget ditt ligger ute, det er mange fanatiske abortmotstandere på forumet.

[Gjest vimselot]

Hvis hytta allerede er fylt, så dra fram en madrass eller en gjesteseng...

Jeg har ikke noe råd, har aldri blitt gravid i min alder, har ett barn, og hvorfor har du ikke spiral frøken ts?

Abort, det må du avgjøre selv.

Hva sier din mann til dette da? Du nevner han ikke, så jeg håper ikke dette er en ny tulletråd, men forstår at om dette er seriøst, at å begynne med bleier igjen osv, kan være en stor påkjenning, større enn å kjøpe en ny seng til hytta...

Jeg er i mot abort, men forstår at noen velger det. De jeg kjenner som har valgt det, har enten (mange år siden) brukt dop, og derfor valgt den løsningen.

Ei valgte dette, hun var 42, pga at at hennes utroe mann (de var ikke gift og ikke samboere, men sammen), ikke var noe å samle på...

Men problemet med hytte, masse barn osv. De eldre barna kan bli en støtte og avlaste deg og din mann, og lære at de skal vente til de har studert ferdig og reist kloden rundt, før de selv får barn.

Jeg er ikke i mot abort, har selv blitt ufrivillig gravid, men jeg spontanaborterte. Hva jeg ellers ville gjort, om ikke det hadde skjedd, vet jeg ikke (han jeg var sammen med da, var ikke barnefaren, det var en musiker jeg hadde møtt på byen...)

Men jeg sammenligner ikke meg med deg, men hva mener din mann, det er viktig at dere vurderer dette SAMMEN, istedet for å spørre vilt fremmede på kg...

Endret 21. september 2007 av vimselot

[Gjest Gjest]

Hva mener du med "eldre alder", er du nærmere 50.

Jeg har tatt abort selv jeg, var ikke gammel men ikke tenåring heller, det gikk helt fint. Tror neppe det er sånn at det blir verre eller mer komplisert hvis man feks. er 40 år.

Skjønner godt at mannen din synes det er nok med totalt 4 barn

Forbered deg på endel pepper etterhvert som innlegget ditt ligger ute, det er mange fanatiske abortmotstandere på forumet.

Vel, jeg er ikke så gammel (35år) at et evt inngrep er en risiko, men jeg vil jo si at med den erfaringen jeg har er jeg usikker på hvordan jeg kommer til å føle etterpå.

[Antoinette]

Vet at mange kvinner har positive erfaringer med abortpillen.

Tror det er lurt at du ringer og får deg en legetime, si hva det gjelder så får du time raskt.

[Gjest Gjest]

Jeg er i mot abort, men forstår at noen velger det.

Jeg er ikke i mot abort,

Ehh, litt interessant med de to uttalelsene i ett og samme innlegg.

[Dalila]

Hvis du velger å ta abort, så vær sikker på at du gjør det fordi du ønsker det.

Det er til syvende og sist din kropp og ditt valg. Dersom man tar en avgjørelse man er fornøyd med så tror jeg at det er mulig å takle en abort greit.

Det kan bli vanskeligere for deg dersom det er hensynet til andre som avgjør det du gjør. Ta kontakt med Amathea på ditt hjemsted, de er der for deg. Slett ikke bare ungjenter som har fått rådgivning der.

Føler med deg, det kan ikke være enkelt. Regner også med at mannen din skjønner at dette ikke bare er noe man finner en lettvint løsning på. Snakk sammen, og vær der for hverandre.

[Gjest Gjest]

Takk for svar Dalila. Utover dagen har det etterhvert gått opp for meg at det er pga han at jeg ikke bør få flere barn. Pga at han startet tidlig og pga at eks'en hans ikke ønsket å ta abort. Kjenner jeg blir litt sur når jeg tenker på hvor uansvarlig vi har vært. Synes det er surt å ha kommet opp i en slik situasjon. Klarer ikke å styre unna tanker som "hvorfor skal jeg svi for at han hadde 2 fra før osv". Men vet at det må jeg. Han ønsker nok ikke flere barn.

[Toris]

Vet at mange kvinner har positive erfaringer med abortpillen.

Tror det er lurt at du ringer og får deg en legetime, si hva det gjelder så får du time raskt.

Mener du medisinsk abort (som gjøres med en piller)? Eller angrepillen?

[mustapippuri]

Mener du medisinsk abort (som gjøres med en piller)? Eller angrepillen?

Angrepillen er ingen abortpille.

[Gjest imli]

Vel, det er bare du som kan bestemme om du vil beholde eller ta abort. Men jeg mener i alle fall at det blir feil om du tar abort fordi du vet at mannen din ikke vil ha flere barn, hvis du ønsker det selv. At ungene ikke vil ha flere søsken er i alle fall et dårlig argument. Det er ikke de som bestemmer.

[Meadow]

Jeg skjønner godt at du er i tvil. Det første du må gjøre er å slutte å tenke på praktiske ting som biler og hytter, det er det minst viktige i den situasjonen du er nå. Dine barns meninger kommer også langt bak i rekken synes jeg. Dette handler om deg, mannen og barnet du har i magen.

Du må tenke godt igjennom hva du føler, og snakke med mannen din, kanskje blir det ikke så vanskelig som du frykter? Jeg synes det er feil å ta abort fordi mannen din ikke vil ha flere barn hvis du ønsker det. Det er samtidig moralsk sett feil å tvinge mannen din til å bli far til enda et barn hvis han ikke vil, men det er din avgjørelse til syvende og sist.

Dere må snakke sammen og prøve å bli enige om en løsning dere kan stå inne for begge to, ellers kan det bli vanskelig for dere i ettertid- kanskje særlig etter en abort som innerst inne er uønsket fra din side. Nå høres jeg kanskje ut som en abortmotstander selv om jeg ikke er det, og verre skal det bli; ei dame jeg kjenner er førti og skal ha sitt barn nr 5 nå i disse dager, absolutt ikke planlagt. Hun hadde store kvaler om hun skulle beholde det eller ikke, og fortalte det til sin mor på seksti. Moren sa; "Jenta mi, uansett hva jeg sier vil ikke det ha betydning for ditt valg, og uansett hva valget blir vil jeg støtte deg så godt jeg kan, men husk at selv om du tenker at du har nok barn fra før, så vil aldri dette barnet være ett barn for mye".

Uansett hva du velger, lykke til.

[Gjest vimselot]

Ehh, litt interessant med de to uttalelsene i ett og samme innlegg.

Ja, ts, abort er ikke noe man vekger på meny, men du svarte meg aldri på hva din mann mener om denne saken, han er vel gravid han også nå da?

Forstår ikke hvorfor du kan bli sinna på meg og provosert, men det er vel hormonene da...

Vet at hele innlegget mitt, mitt svar til deg, stinka av gode råd mht til å ikke ta abort, men hva mener din mann?

Ta abort du, om du føler mest for det selv.

[Toris]

Angrepillen er ingen abortpille.

Ja det vet jeg godt, og det var derfor jeg påpekte at Antoinette hadde skrevet abortpillen.

Så vi er tydeligvis enig.

[Gjest Gjest]

Ja, ts, abort er ikke noe man vekger på meny, men du svarte meg aldri på hva din mann mener om denne saken, han er vel gravid han også nå da?

Forstår ikke hvorfor du kan bli sinna på meg og provosert, men det er vel hormonene da...

Vet at hele innlegget mitt, mitt svar til deg, stinka av gode råd mht til å ikke ta abort, men hva mener din mann?

Ta abort du, om du føler mest for det selv.

Huffameg Vimselot da....

Du må forstå at det blir stillt et slik spm når du motsier deg selv til de grader i ett og samme innlegg?

Jeg har lest mange, mange innlegg skrevet av deg, og du har veldig lett for å være fordømmende selv også, så hva med å trå litt mere varlig frem?

Selv er jeg enig i dem som sier at du ikke må ta abort pga barnefaren, TS, men bestemme dette litt selv også. Selvfølgelig skal du høre på hva han sier, men det er din kropp, og han har faktisk også like stort ansvar som deg for å beskytte dere..

[Gjest gjesten som siterte vimselot]

Jeg er ikke ts, men en annen gjest. Skjønner ikke hvordan du kan si at jeg er sinna eller provosert av en setning? Jeg syns bare det var selvmotsigende å først si at jeg er imot abort, og så si at jeg er ikke imot abort i samme innlegg. Det var det eneste. Du trenger ikke å bli så sinna fordet.

(og beklager ts, for avsporingen)

Ja, ts, abort er ikke noe man vekger på meny, men du svarte meg aldri på hva din mann mener om denne saken, han er vel gravid han også nå da?

Forstår ikke hvorfor du kan bli sinna på meg og provosert, men det er vel hormonene da...

Vet at hele innlegget mitt, mitt svar til deg, stinka av gode råd mht til å ikke ta abort, men hva mener din mann?

Ta abort du, om du føler mest for det selv.

[Kittykat]

Takk for svar Dalila. Utover dagen har det etterhvert gått opp for meg at det er pga han at jeg ikke bør få flere barn. Pga at han startet tidlig og pga at eks'en hans ikke ønsket å ta abort. Kjenner jeg blir litt sur når jeg tenker på hvor uansvarlig vi har vært. Synes det er surt å ha kommet opp i en slik situasjon. Klarer ikke å styre unna tanker som "hvorfor skal jeg svi for at han hadde 2 fra før osv". Men vet at det må jeg. Han ønsker nok ikke flere barn.

Du må ikke noe. Hvorfor ta abort bare fordi at han har barn fra før?

Dette må være noe du vil selv, noe du er 110% sikker på.

Er du i det minste tvil, så tenk igjennom det en gang til.

Dere har ikke vært uansvarlige. Dere brukte prevensjon, men det gikk ikke helt. Uansett så synes jeg ikke det er rett grunnlag og velge abort bare fordi han har barn fra før og ikke ønsker flere ( noe han sa der og da ). Det kan hende at han ikke synes det er så ille med et barn til. Uansett så ønsker jeg det lykke til og håper du velger det som er rett for deg.

[naima1]

Har selv tatt to aborter, ikke noe jeg er stolt av, eller skryter over, men det var det riktige for meg i den situasjonen som jeg var i.

Var ikke "gammel" var ung og følte jeg hadde god sjangse til å få flere barn ved et annet tidspunkt.

Jeg gjorde det for det ufødte barnet skyld, hvor rart det enn høres ut.Var ikke noe situasjon for et barn å bli født inn i.

Ene kunne jeg ta medesinsk abort - en tabelett - det ble som en "spontan" abort. den andere var kirurgisk.

Begge var like vanskelig og jeg kommer til den dagen jeg dør sørge over disse barna som ikke ble født.

Kommer ikke til å noen gang gjennom gå en abort igjenn.

Du må gjøre det som er best for deg og barnet, om dere har fire til sammen og er voksne mennesker så tror jeg nokk at dere vil takle å få et barn til.

Dessuten er det du som kvinne som skal gjennom det meste ikke sant og det er som regel kvinnen som blir hjemme, og tar største del av dette med barn eller?

[Gjest vsn]

Jeg ville fått ungen.

Han har god tid å venne seg til tanken på å bli pappa igjen. Og i ventetiden kan han jo sterilisere seg, så det garantert ikke blir flere.

[Gjest TS]

Da har jeg pratet, kranglet og pratet med min mann om dette.

Det er merkelig i en alder av 34 år, med god økonomi, stort flott hus, gode jobber og alt tilrettelagt for barn, å skulle velge bort å få flere barn fordi det ikke "passer".

Jeg har møtt sterk motvilje hos mannen min - han er usikker på økonomi (vi tjener 1 mill tilsammen!!), han tror ikke han vil strekke til for enda et barn, han synes ikke forholdet vårt er noe godt for et barn å bli født inn i - ja, kort sagt har han nok vendt hver en stein for å vise at dette er noe han ikke vil.

Men - han sier at han ikke ønsker at jeg skal ta abort - fordi hvis jeg gjør det vil jeg skylde på han resten av livet. Og han mener at jeg derfor må få barnet...

Han synes i tillegg at dette var fryktelig ubeleilig, og at det absolutt ikke passer inn i hans travle hverdag. Han har vært mere sint enn trøstende overfor meg.

Om jeg hadde en spire av håp om å kunne unngå dette, er den forlengst borte. Jeg er overbevist om at abort er eneste utvei. Jeg er i tillegg fryktelig lei meg, og veldig engstelig for hva som måtte komme fremover. Jeg føler meg sviktet, og jeg føler meg bestemt som "second best wife". For jeg klarer ikke å se annet enn at det er meg det er noe galt med. Han har aldri diskutert abort tidligere, selv ikke da han ufrivillig ble gravid med eks'en som 20 åring.