Selvmord

[Gjest Me]

Hva syns dere om selvmord....

Feks. om man har et helt forjævlig liv så er det vel bedre å få slippe?

Tenker jo mye på venner og familile da...Men skal man tenke på de først eller deg selv.

Leve bare pga. andre vil det selv om man har det desidert værste livet man kan tenke seg???

[Gjest Gjest]

Husk at ingen kjenner morgendagen eller dagen etter der. Kanskje det er nettopp de dagene som gjør at hele livet ditt snus til noe godt.

Ta en dag av gangen og gjør det så bra som mulig for deg selv frem til du orker å tenke mer på andre.

Husk at hvert menneske er unikt, også du.

Kanskje nettopp i morgen treffer du mennesker som vil berike ditt liv.

Med ønske om alt godt.

[Merneith]

Mental Helse

Kanskje du skal vurdere å ringe dem?

[Mann 42]

Hvis man tenker på selvmord, så tror jeg at man bør finne noen som man kan snakke med og kanskje se om det finnes en annen løsning. Veldig ofte gjør det det. Og som det var sagt over: Ingen kjenner morgendagen eller hva den vil bringe. Kontakt en krisetjeneste, mental helse, eller snakk med legen din.

Det å oppleve at en av ens nærmeste begår selvmord, er noe av det verste man kan oppleve. Feks for barn, er det en av de tingene som henger sterkest sammen med senere psykiske problemer.

Det samme gjelder for etterlevende foreldre, ektefelle, søsken. Alle lider under det.

Dersom man tenker at det er like greit for alle at man forsvinner og er borte, så prøv å tenke dette: Hvordan ville du reagert dersom en av dine nærmeste tok livet av seg? Hvis du tror det ville være ille, så er det antakeligvis slik dine næreste ville føle seg også.

[Gjest Gjest]

Syns det er litt rart det der med selvmord, ved psykiske problemer av forskjellige slag, så må man årne opp i problemene for sin egen del, dvs gå til psykolog/terapi osv. Man må motivere seg til å gjøre det for seg selv.

Men ved selvmordstanker blir man ofte oppfordret til å ikke gjennomføre det, pga hvor fælt det blir for de som er igjen ?

Det er en helt motsatt tankegang !!

Sier man til noen som er skikkelig deprimert, men ikke har ytret noe ønske om å dø, så sier man ikke til vedkommende at man burde komme seg til psykolog fordi man skal tenke på de andre ? Gjør man det, blir det gjerne enda verre.. Vedkommende får enda dårligere samvittighet mm, og det er ikke det folk trenger da !

Så.. TS, du må med andre ord finne motivasjon til å fortsette for din egen del, det er ingenting annet som funker.

Snakk gjerne med Mental Helse som nevnt her, psykolog hvis du har en god en, venner/slektninger/foreldre osv.

Det viktigste er dog at du finner noe i tilværelsen som gjør at du vil leve litt til, og litt til, konsentrer deg om noe vil oppleve, eller få med deg i neste uke, neste måned, neste år. Det finnes alltid noe lengre frem. Prøv å dra strikken litt og litt og litt lenger. I tillegg må du snakke med de du stoler på, og jobbe med deg selv.

Det er ingen andre som kan leve livet for deg !

..legger ved en link til en del leserinnlegg om temaet, ett stykke ned på siden der er det ett innlegg som heter "Samfunnsånden tar knekken på folk" (9. januar 2007), les det, det setter ting litt i perspektiv, tror jeg.

[Mann 42]

De som tenker på å ta livet av seg, har alltid to forestillinger om selvmordet og virkningen av det, som er feil så og si alltid.

De tenker at selvmord er den eneste løsningen på det problemet eller den livssituasjon de er i. Det er nesten alltid feil.

Det tror at ingen kommer til å savne dem. Det er også feil. Selvmordet rammer alle man kjenner. Men man tenker at man har det jævlig, og man tenker at andre er lei av å høre om problemene man har, og man føler seg som en belastning for alle. Så begynner man å tenke at det sikkert er like greit for alle at man bare gjør det slutt. Tenker man lenge nok langs disse banene, kan det til slutt føles som om man gjør seg selv og alle andre en tjeneste ved å gjøre de slutt. Men det man egentlig gjør, er å kaste vekk livet sitt, alle muligheter til løsning, og man tildeler sine nærmeste det verste slaget de noensinne har fått.

[Gjest Gjest]

De som tenker på å ta livet av seg, har alltid to forestillinger om selvmordet og virkningen av det, som er feil så og si alltid.

De tenker at selvmord er den eneste løsningen på det problemet eller den livssituasjon de er i. Det er nesten alltid feil.

Det tror at ingen kommer til å savne dem. Det er også feil. Selvmordet rammer alle man kjenner. Men man tenker at man har det jævlig, og man tenker at andre er lei av å høre om problemene man har, og man føler seg som en belastning for alle. Så begynner man å tenke at det sikkert er like greit for alle at man bare gjør det slutt. Tenker man lenge nok langs disse banene, kan det til slutt føles som om man gjør seg selv og alle andre en tjeneste ved å gjøre de slutt. Men det man egentlig gjør, er å kaste vekk livet sitt, alle muligheter til løsning, og man tildeler sine nærmeste det verste slaget de noensinne har fått.

Du har helt rett i det du sier her, men jeg tror ikke man kan bruke hensynet til de nærmeste som en motivasjon for å få folk fra å gjøre det slutt ! Jeg tror heller det virker mer som en trussel, for den det gjelder. JA, man tenker mye på seg selv, når man har det vondt, og JA, man burde tenke mer på de rundt seg, og ikke bare på seg selv. Men jeg tror ikke det er veien å gå å presse dette synet på folk i den situasjonen..

[Gjest vimselot]

Herlighet, man tenker da ikke på seg SELV om man er i en kritisk fase der man begår eller prøver å begå selvmord. Pga rusavtenning, ting som har skjedd eller/og annet i livet, går man som regel inn i en dyp apatisk depresjon, før man evt. tar sitt liv, kan ikke si at jeg synes det er svært egoistisk, men de som tar sitt eget liv, sier som regel ikke fra på forhånd.

I tidligere tider (finnes slike småsteder nå også) lurer noen på hvorfor de får begraves inne på kirkegården...fordi de har syndet...

Jeg har prøvd å ta livet mitt, da jeg var 19, prøvde med flere virkemidler, men ingenting virket...jeg prøvde fordi jeg var dypt deprimert, sjokkert pga et svik, og på avtenning av et rusmiddel som jeg hadde brukt (pulver) i flere mnd.

Til slutt måtte jeg bare gi opp, og konkluderte med å være likegyldig, men nå er jeg glad for at jeg ikke gjennomførte det.

Livet har hatt sine skygge og stygge sider, men jeg ville ikke vært uten de siste tyve årene likevel...

Alle disse rådene, tenk på dine nærmeste, er vel for faen likegyldig, om en person VIL ta sitt eget liv. Tenk heller på deg selv ts, og ikke gjør det nå, du dør en dag likevel. Hvis det er deg det gjelder da.

I en kritisk fase i livet, har vel mange tenkt tanken, men de mest kritiskte fasene går over, og blir til noe bedre. Men det er ikke lett å se når man er i en dyp apatisk tilstand.

Ingen kan forvente at livet skal være bare lett, man kan bli sinna, sorgfylt, skuffet osv. Men man kan også forandre seg, eller bytte miljø. DET er jo ikke noe som skjer på en dag, men som å ta små museskritt, tenke og prøve å være i nåtid og i kontakt med seg selv.

Ingenting skjer slik man ønsker det, helst vil man at ting skal endre seg NÅ, men livet er ikke slik...

Lurer litt på hvorfor denne tråden får stå...men svarer.

[Gjest vimse]

Denne tråden stenges. Det anbefales trådstarter å ta kontakt med for eksempel Mental Helse. Her sitter det mennesker som innehar kompetanse på dette området, og som kan gi råd og veiledning på en god og trygg måte.

vimse-mod