har jeg krav på erstatning?

[Gjest Jenna88]

Kaya: Jeg er enig med deg på ett punkt; nemlig at TS bør forsøke å leve videre og forhåpentligvis komme styrket utav den ekle situasjonen hun har vært utsatt for.

Men, i motsetning til deg, tolker jeg TS's innlegg som et reelt forsøk på å gjøre akkurat det; hun har tatt seg lønnet arbeid, prøvd å gjøre en innsats, men dessverre klarte hun det ikke. Kanskje føler hun seg mer rustet til å ta fatt på jobb i fremtiden, kanskje ikke. Uansett, det viktigste er at hun har forsøkt.

TS er også modig, som innser konsekvensene av mobbingen, og forsøker å få rett til det hun har krav på.

Når jeg leser svaret ditt funderer jeg på om du _virkelig_ mener det du skriver. Du kan ikke for alvor mene at TS, som lite barn, skulle ta ansvar for mobbingen? Hvorfor tror du skolene bruker flere titusen på å ansette spesialpedagoger og andre som skal fange opp barn som faller utenfor? Jo, nettopp fordi barn er barn, og de færreste klarer å håndtere slike situasjoner på egenhånd. Mobbing er rett og slett forkastlig og grusomt, og at noen mennesker i det hele tatt har slike holdninger du gir uttrykk for, skremmer meg.

Slik jeg leser tråden forsøker TS å gå videre med livet sitt, gjøre det beste utav situasjonen slik den har blitt. Som tidligere nevnt tror jeg faktisk erstatningene er like mye verd i form av at hun for første gang føler hun blir hørt, tatt på alvor og respektert, som i rene pengeverdier. At du ikke forstår dette, sier mer om deg, enn om TS.

[Gjest Kaya83]

Kaya: Jeg er enig med deg på ett punkt; nemlig at TS bør forsøke å leve videre og forhåpentligvis komme styrket utav den ekle situasjonen hun har vært utsatt for.

Men, i motsetning til deg, tolker jeg TS's innlegg som et reelt forsøk på å gjøre akkurat det; hun har tatt seg lønnet arbeid, prøvd å gjøre en innsats, men dessverre klarte hun det ikke. Kanskje føler hun seg mer rustet til å ta fatt på jobb i fremtiden, kanskje ikke. Uansett, det viktigste er at hun har forsøkt.

TS er også modig, som innser konsekvensene av mobbingen, og forsøker å få rett til det hun har krav på.

Når jeg leser svaret ditt funderer jeg på om du _virkelig_ mener det du skriver. Du kan ikke for alvor mene at TS, som lite barn, skulle ta ansvar for mobbingen? Hvorfor tror du skolene bruker flere titusen på å ansette spesialpedagoger og andre som skal fange opp barn som faller utenfor? Jo, nettopp fordi barn er barn, og de færreste klarer å håndtere slike situasjoner på egenhånd. Mobbing er rett og slett forkastlig og grusomt, og at noen mennesker i det hele tatt har slike holdninger du gir uttrykk for, skremmer meg.

Slik jeg leser tråden forsøker TS å gå videre med livet sitt, gjøre det beste utav situasjonen slik den har blitt. Som tidligere nevnt tror jeg faktisk erstatningene er like mye verd i form av at hun for første gang føler hun blir hørt, tatt på alvor og respektert, som i rene pengeverdier. At du ikke forstår dette, sier mer om deg, enn om TS.

Nei, jeg mener absolutt ikke at barn skal ta ansvar for at de blir mobbet når de er barn.. Jeg mener foreldre gjør barn til mobbeofre, og jeg mener foreldre gjør barn til mobbere.. Og jeg syns at det er alt for lett å skylde på det offentlige når ting går galt.. Jeg syns nordmenn på generelt basis er blitt fryktelig bortskjemte, og i stedet for å kjempe så legger man seg liksom heller ned og gir opp..

TS sier hun har prøvd å ta seg lønnet arbeid, men det funket ikke.. Skal man bare gi opp da liksom? Bare legge seg ned for å dø? For uten å oppfordre til selvmord, så kan hun jo likegjerne gjøre det.. Det spiller jo ingen rolle, hvis hun gir opp så har hun jo ikke lyst til å få noe ut av livet likevel.. Eller er meningen med livet å ligge hjemme på sofaen og se på tv, hvor all sosial kontakt med mennesker foregår bak gardinene i stuevinduet?

Ja, det offentlige gjør mange feil, mennesker faller ut av systemet og blir urettferdig behandlet.. Men det offentlige består også av mennesker, og feil kan skje.. Derfor syns jeg absolutt at hun skal få dekket skolegang og psykologtimer, men en erstatning i form av en høy sum fysiske penger, hva vil egentlig komme ut av det? Et liv på sofaen hvor man kan spise så mye chips man orker?

[Gjest Jenna88]

Jeg synes det blir feil å konkludere på denne måten.

Vet du at TS ikke har tatt kontakt med NAV? Hvilke måter hun har forsøkt å komme ut i arbeidslivet på? Neppe.

TS oppgir ingenting om hva hun har forsøkt av ulike tiltak, derfor mener jeg det blir feil å konkludere med at hun ikke har prøvd.

Har TS skrevet at hun ikke omgås folk ellers? Nei.

At hun ikke mestrer å gå på jobb, betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har forsøkt, eller at hun ikke har kontakt med andre mennesker.

Forøvrig, for å svare på det du sier; nei, jeg mener ikke en bare bør bli liggende. Men har en så store belastninger at det blir for tøft å jobbe, tjener det ikke vedkommende å jobbe. En kan selvsagt forsøke, (noe jeg støtter), diverse tiltak og tilpasninger før en melder seg ut av arbeidslivet. Jeg mener også at mennesker, som er uføretrygdet, bør gå til behandling, og forsøke å komme tilbake i arbeidslivet etter hvert, såfremt de føler at de er klare for det.

Slik jeg leser TS's innlegg sliter hun med å forholde seg til andre i jobbsammenheng, noe som, i mine øyne er ganske forståelig. Jeg synes det blir feil av deg å dømme TS på grunnlag av det lille hun har skrevet her inne. Mange av konklusjonene du trekker, har du ikke en gang grunnlag til å komme med.

Ja, det finnes mennesker som snylter på trygdeordninger i Norge. Og selvfølgelig skal en ikke støtte det. Men, psykiske lidelser er faktisk likestilt med fysisk sykdom, og så lenge noen lider av sykdom synes jeg det blir feil å stemple dem som snyltere.

Det er faktisk forskjell på å være syk, og å ikke ha ønske om å bidra til fellesskapet.

[Gjest Gjest]

Det er tull. Det offentlige ved skattebetalerne skylder ikke deg penger bare fordi du ikke klarte å hanskes med mobberne. Da er det ganske mange som kan heve at de ble mobbet osv. og at skolen ikke gjorde noe...hva med enkeltmenneskets ansvar for selv å ordne opp?

Hvorfor skal fellesskapet være ansvarlig for noe som du lot skje mange år i ettertid? Hva vil penger hjelpe på dette?

Du vet åpenbart ikke hva mobbing er.

Selv om ordet nå for tiden brukes om alt mulig, er det å faktisk bli mobbet å bli grovt krenket over lang tid.

Det kan ikke sammenlignes med vennskaplig erting, men kanskje med å være i et forhold preget av fysisk og/eller psykisk vold.