Supraspinatus Skrevet 18. september 2007 #21 Skrevet 18. september 2007 Forsvaret er greit for alle som vil innordne seg og som ikke stiller spørsmål. Sier du som mest sannsynlig ikke har vært der. Forsvaret er veldig utsatt fra fordommer fra folk som ikke liker det. Og det er stor forskjell på førstegangstjeneste og ansatte offiserer.
Student85 Skrevet 18. september 2007 #22 Skrevet 18. september 2007 Jeg vil egentlig studere medisin, men siden jeg ikke har gode nok karakterer til å komme inn valgte jeg bioingeniør. Sålangt trives jeg veldig godt og synes studiet er veldig spennende. Men drømmen om å studere medisin vil nok alltid ligge i bakhodet, og jeg tenker ofte at jeg burde dratt til utlandet for å gjøre det jeg aller helst vil.
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2007 #23 Skrevet 18. september 2007 Hadde ikke så gode karakterer fra gymnaset så valgte ingeniørhøgskole, og er fornøyd med det. Lønna er svært god og vi kan velge og vrake i djobber.
Gjest Tweek Skrevet 18. september 2007 #24 Skrevet 18. september 2007 (endret) Jeg utdanner meg til super-duo-sivilingenør Endret 18. september 2007 av Tweek
Gjest Elize Skrevet 18. september 2007 #25 Skrevet 18. september 2007 Jeg har gått barne-og ungdomsarbeider, men av forskjellige grunner har jeg ikke tatt lærlingetida. Året etter begynte jeg på omsorgsarbeiderfaget og skal nå begynne på lærlingetida. Vurderer litt på og ta lærlingetida til barne-og ungdomsarbeider også. Men det må bli en annen gang, for det er ikke særlig godt betalt og være lærling. Har jobbet et år som ufaglært omsorgsarbeider og trives veldig godt med det, men jeg er ung og har lyst og prøve litt forskjellige yrker.
Gjest Alou Skrevet 18. september 2007 #26 Skrevet 18. september 2007 Hvilken utdanning valgte du, og hvorfor? Har du angret i ettertid? Vil du råde andre til å gjøre det samme? Jeg valgte sykepleie. Etter å ha jobbet i helsevesenet noen år fant jeg ut at det var det jeg ville jobbe med resten av livet. Det er en spennende hverdag med mange utfordringer og man får mye igjen for å hjelpe mennesker. Jeg har funnet ut at dette virkelig er jobben for meg. Jeg er svært omsorgsfull, liker menneskekontakt og er interessert i feltet medisin. Medisin, fysioterapi og psykologi var også studier jeg vurderte(og søkte på), men angrer absolutt IKKE på at det ble sykepleie. Jeg vet at når jeg ferdig kan jeg søke på tusen ulike jobber alt etter hva jeg interesserer meg mest for. Jeg vil gjerne jobbe med geriatri eller onkologi, men tiden får vise...Spennende blir det uansett! :-D
Amygdala Skrevet 19. september 2007 #27 Skrevet 19. september 2007 Jeg valgte fysioterapi. Har hele tiden ønsket å jobbe innen helse men har ikke alltid vært sikker på hvilken utdanning jeg skule velge. Vurderte odontologi, medisin, fysioterapi og psykologi så jeg tok årsenheten i psykologi for å få et "tenkeår" der jeg samtidig fikk med meg litt nyttig kunnskap. Valget falt som sagt på fysioterapi, og det har jeg absolutt ikke angret på Vurderer å spesialisere meg innen psykisk helse.
Mandel Skrevet 20. september 2007 #28 Skrevet 20. september 2007 Har valgt molekylærbiologi fordi jeg er realist og liker forskning. Angrer ikke et øyeblikk! Samme her
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2007 #29 Skrevet 20. september 2007 Jeg er går mitt siste år på førskolelærer utd, og stortrives. Gleder meg til å begynne i jobb. Valgte vel dette etter at jeg jobbet ett år i barnehage som assistent etter vgs. Da fant jeg ut at jeg trives med å leke med barna( da jeg er litt barnslig av meg) og se barnas utvikling. Har ikke angret ett sekund, og for tiden er det lett å få jobb
Gjest -eline- Skrevet 21. september 2007 #30 Skrevet 21. september 2007 Etter mye vingling så endte jeg opp med å studere til å bli interiørarkitekt. Har alltid vært interessert i farge og form, men trodde ikke det kunne være noe å livnære seg på... Så jeg sullet litt på universitete før jeg innså at skal man jobbe med noe for resten av livet så må man trives! Så jeg tok to år på MI, før jeg reiset til England og tok bachelorgraden der, og for tiden holder jeg på med siste året av en mastergrad her i Norge. Samtidig så jobber jeg deltid på et interiørarkitektkontor, så jeg vet jeg har valgt rett
Tusseline Skrevet 21. september 2007 #31 Skrevet 21. september 2007 Sivilingeniør. Ikke noe jeg har hatt som mål hele livet, men det var det eneste som fanget interessen min når jeg søkte. Angrer ikke et sekund.
Gjest Gjest_Solveig_* Skrevet 21. september 2007 #32 Skrevet 21. september 2007 Sykepleier, ønsker å vise omsorg og hjelpe andre mennesker i nød. :-D Har jobbet en del vakter og tjener ganske bra i turnus
Umuriel Skrevet 21. september 2007 #33 Skrevet 21. september 2007 Jeg valgte sykepleie fordi jeg hadde lyst Eller, egentlig fordi jeg ville bli jordmor, men har lagt de planene på is foreløbig fordi jeg trives så godt med å bare være sykepleier Men hvem vet hva jeg gjør om ti år?
Miel Skrevet 21. september 2007 #34 Skrevet 21. september 2007 Jeg vil egentlig studere medisin, men siden jeg ikke har gode nok karakterer til å komme inn valgte jeg bioingeniør. Sålangt trives jeg veldig godt og synes studiet er veldig spennende. Men drømmen om å studere medisin vil nok alltid ligge i bakhodet, og jeg tenker ofte at jeg burde dratt til utlandet for å gjøre det jeg aller helst vil. Hehe, stikk motsatt her. Jeg ville ikke bli lege, men har alltid vært glødende interessert i realfag og medisinske fag, så jeg hadde bioingeniør øverst på min liste. :icon_smile: Ville begynne å studere rett etter videregående, men samtidig var jeg skolelei, så jeg ville ha en utdannelse som gikk kjapt og som ga gode jobbmuligheter, men som det samtidig skulle være lett å bygge videre på. Utdanningen i seg selv var jeg vel sånn passe fornøyd med - det var mye rot og surr og endring i fagplanene fra år til år, og nå har det visst blitt så store forskjeller at om man stryker får man ikke ta fag om igjen sammen med kullet under, fordi de følger en helt annen plan! Dessuten legges det så stor vekt på medisinsk biokjemi, på HiO er jo så godt som hele det siste året (utenom praksis) viet dette faget, og hvis man ikke har den helt store interessen for blodprøvetaking og å putte rør inn i maskiner kan det være et ork å komme seg gjennom tredjeåret... Jeg trivdes for så vidt godt på skolen, men det var enda bedre å bli ferdig! Nå har jeg en spennende og variert jobb, supre kollegaer, og til tross for at det ikke er spesielt godt betalt ser fremtiden svært lys ut. :-D Om noen år blir det vel en master også.
Anglofil Skrevet 24. september 2007 #35 Skrevet 24. september 2007 (endret) Går tredje året på allmennlærerutdanningen. Vil absolutt anbefale flere til å ta denne utdannelsen. Selv valgte jeg å ta denne utdannelsen, siden jeg har hatt et ønske om å bli lærer siden jeg var seks år. Er generelt glad i mennesker og barn, trives godt med å undervise og synes det er like koselig, som det er krevende. Jeg gleder meg enormt til jeg er ferdig. Etter mange år med mobbing ble jeg enda mer overbevist om at det er dette jeg vil. Jeg hadde en fantastisk lærer gjennom hele barneskolen (som er et av de flotteste menneskene jeg vet om) som har inspirert meg videre til å fortsette og ha troen på meg selv. Og nei, det er ikke slik at jeg bare ser på skolen som 'kos' med boller og brus, men jeg ser på det som et stort privilegium å få lov til å undervise andre. Og ja - for meg er det viktig å vise omsorg for elevene, vise at jeg bryr meg, at jeg er en voksenperson til å stole på, som de tar meg alvorlig og at de blir respektert, slik at også de kan respektere meg. Som framtidig lærer har jeg et enormt ansvar, både når det gjelder faglig trivsel, men også trivsel i klasserommet. Klasserommet er et lite samfunn og det er innbyggerne i det samfunnet som har ansvaret for å gjøre det til et sted hvor alle trives. Læreren har et stort ansvar, samtidig som læreren må se på elevene som ressurser og bruke disse ressursene aktivt. Jeg tviler ikke på at det blir nok å henge fingerene i, ei heller at det blir nok å gjøre. Men jeg kan nesten ikke vente til jeg er ferdig. Ser fram til å lære med og av elevene, antagelig like mye av dem, som de lærer av meg (forhåpentligvis). Mvh Yvonne Endret 24. september 2007 av yvonne
SilkeSatan Skrevet 24. september 2007 #36 Skrevet 24. september 2007 Jeg valgte barne- og ungdomsarbeiderfaget, pga at jeg vil hjelpe barn og unge som er i samme situasjon som jeg har vært i min tid. Barn og unge som har det vanskelig osv. Akkurat nå så går jeg lærlingstid i det faget da. Men skal til neste år begynne (hvis jeg kommer inn) barnevernspedagogstudiet. Og har tenkt til å ta mellomfag i spesialpedagogikk etterhvert. Jeg angrer ikke foreløpig. Men jeg kunne tenkt meg å jobbe med annet også. Men jeg satt å tippet mellom 8 forskjellige yrker når jeg skulle velge.. Så jeg tok det som jeg trodde jeg ville trives mest i. Både utdanningen og yrkesmessig. Og jeg anbefaler andre som meg, dette yrket. Men det må jo være en interesse for faget da.
Scheherazade Skrevet 24. september 2007 #37 Skrevet 24. september 2007 Jeg valgte IT. Synes faget er spennende, ettersom utrolig mye av hverdagen og ting vi tar for gitt, ville vært umulig uten. Man finner IT-folk nesten overalt, man kan jobbe med utrolig mye forskjellig, i tillegg er det vanlig med fleksitid og generelt fleksibel arbeidssituasjon, mye goder, muligheter for arbeid hvor som helst i verden siden IT er internasjonalt, høy lønn osv.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå