Når menn blir spurt om de vil søke internt

[Gjest Gjest_Julie_*]

I de situasjoner internt i bedriften der menn blir spurt fra øverste leder om han kunne tenke seg å søke snart utlyst avdelingslederstilling er jo det fint for han som blir spurt.

Det bare aner meg at det er en tendens at øverste ledere som regel er menn - og de spør som regel en mann om han kunne tenke seg å søke ved interne utlysninger (som også blir lyst ut eksternt).

Hvis dette er tilfelle, hva kan kvinner gjøre av strategiske grep dersom også de er interessert i en lederstilling? Klart de bare kan søke, men da med visshet om at mr. x er blitt spurt...og det er klart det er en klar favorisering.

Hva kan man som kvinne gjøre ved slike tilfeller? Og da mener jeg ikke "snakke med verneombudet", "meld i fra til ditt lokale likestillingsombud", "si i fra til tillitsvalgte om at du føler deg urettferdig behandlet", no fence.

Hva kan man faktisk gjøre? Håper dere har noen innspill.

[Tinúviel]

Det er jo veldig vanskelig å være sikker på om mannen ble spurt fordi han er kvalifisert eller fordi han er (kvalifisert) mann...

Selv kan jeg ikke tenke meg andre løsninger enn å søke selv også, kanskje ikke ledelsen hadde tenkt over at det fantes andre kvalifiserte og interesserte, og dermed får seg en aha-opplevelse over at de hadde flere mulige kandidater?

[Champagnepiken]

Sørge for at ledelsen vet at du er interessert i å avansere/lederoppgaver/hva det nå måtte være gjennom å gjøre det til tema i medarbeidersamtale. Kanskje funker det ikke denne gangen - men neste gang?

[Gjest Blondie65]

Du søker selv. Skulle du ikke få jobben og føler deg forbigått så tar du det opp på medarbeidersamtalen med din nærmeste overordnede og gjør oppmerksom på at du er interessert i å videreutvikle deg og søkte på den jobben som du følte du var kvalifisert for.

Når det gjelder verneombud, tillitsvalgt, likestillingsutvalg, etc, så kan vel de stort sett hjelpe med en generell holdning i bedriften om likestillling og det går an å ta det med dem på et generelt grunnlag. Det er det de er der for og det at du er så opptatt av å ikke snakke med dem om det får meg til å undre hva du har i mot dem (no offence ... som det heter ... )

[Imax]

Søk på aktuell stilling.

hvis det ikke er noen utlyst stilling akkurat nå, er det viktig å være tydelig ovenfor lederen sin at man ønsker nye muligheter hvis det dukker opp noe.

En annen ting er jo å tørre å være flink og vise det! Mange gjør gode jobber, men glemmer å markedsføre det internt. Fortell folk, ledelsen, din leder, om hva du gjør. Hvis du er usynlig, blir du glemt.

Søk også på stillinger selv om du ikke oppfyller alle kravene de har satt opp. Det gjør menn, selv om heller ikke de er supermann.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Det tror jeg dere har rett i, ja. Man må bare søke.

Selv har jeg vært lite flink til å si i fra at jeg ønsker å avansere.

Jeg har fått så mange tilbakemeldinger på at jeg burde være leder og folk spør "hvorfor søkte ikke du den stillingen?!" osv., så jeg tror nok at flere kvinner er som meg og selv sin verste kritiker.

Men på den måten kommer man jo heller ikke videre!

[Gjest Gjest]

Det tror jeg dere har rett i, ja. Man må bare søke.

Selv har jeg vært lite flink til å si i fra at jeg ønsker å avansere.

Jeg har fått så mange tilbakemeldinger på at jeg burde være leder og folk spør "hvorfor søkte ikke du den stillingen?!" osv., så jeg tror nok at flere kvinner er som meg og selv sin verste kritiker.

Men på den måten kommer man jo heller ikke videre!

Du kan ikke regne med å få stillingen om du ikke søker, selv om en annen er oppfordret til å søke (uavhengig av kjønn). det er jo nettopp en slik passiv holdning man ikke ønsker fra ledere. Det er nå slik i arbeidslivet at man må be for å få.

Og det er først der kjønn kommer inn, da jeg tror menn er flinkere til å gi uttrykk for at de ønsker lederstillinger.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Du kan ikke regne med å få stillingen om du ikke søker, selv om en annen er oppfordret til å søke (uavhengig av kjønn). det er jo nettopp en slik passiv holdning man ikke ønsker fra ledere. Det er nå slik i arbeidslivet at man må be for å få.

Og det er først der kjønn kommer inn, da jeg tror menn er flinkere til å gi uttrykk for at de ønsker lederstillinger.

I den ene enkelttilfellet jeg henviser til var det øverste leder som henvendte seg til en ganske fersk mannlig arbeidstaker uten ledererfaring fordi sannsynligvis den øverste lederen hadde god kjemi med ham og trodde han kunne gjøre en god jobb.

Det denne øverste lederen ikke tok med i betraktning var at det kanskje var flre som kunne tenke seg en slik stilling, men av flere uante grunner spurte han ingen andre. Greit nok, han om det.

Men slikt kan altså få enkelte til ikke å søke fordi de da tenker at de kun oppfordret én om det internt. Da gjelder det å stå for det man vurderer selv uavhengig av hva andre gjør.

Kvinner søker lederstillinger når de blir oppfordret til det! Men når det ikke skjer må de tørre selv uavhengig av om de blir oppfordret til det. Kvinner krever mer av seg selv og det skal mer til før de tør å søke.