Vurderer å begynne på antideppresiva

[Gjest Gjest]

Jeg sliter en del med depresjoner, noe jeg har gjort i ca. 3 år nå. Det har gått litt opp og ned, men jeg har aldri vært borti følelsen av å være glad og lykkelig. Føler meg ensom, har lav selvtillitt, sliter med motivasjonen og viljestyrken osv.

Har prøvd psykolog, men det hjalp heller lite. Var hos legen forrige uke, og han anbefalte meg å begynne på antideppresiva. Dette har jeg vært veldig skeptisk til, og er redd for å bli avhengig og legge på meg.

Hva er deres erfaring?

[Gjest Gjest_jente20_*]

Har verken lagt på meg eller blitt avhengig. Har ikke kjent en eneste bivirkning heller, selv om legen advarte mot det.

For min del har det bare ført med seg økt livskvalitet. Jeg har ikke mista evnen til å føle heller; selv om det kommer i mindre grad enn tidligere. Men det er jo der problemet har ligget: jeg har vært så overfølsom og nedstemt at livet har føltes meningsløst.

Men nå skal det sies at jeg har vært deprimert i lengre tid enn tre år, før jeg starta. Var veldig skeptisk til piller første gang jeg fikk forslaget, men lot det ligge i bakhodet et års tid og var veldig klar for å begynne da jeg starta. Kombinerer det med terapi, også. For jeg vil jo aller helst klare meg uten.

[Gjest vimselot]

Jeg sliter i perioder, men har god erfaring med johannesurt som du bare får kjøpt reseptfritt på apoteket i Norge.

I andre land kan du kjøpe det på helsekost osv.

Erfaring med antidepressiva har jeg ikke, men har noen venner som har gått på det. En følte seg bare helt flat, dvs. ingen glede og ingen sinne, følelestom, så hun kutta det ut gradvis.

Ei anna la på seg 30 kg, har enda følelesene i behold, og de samme problemene som før, men for henne, iflg. henne selv, har det hjulpet.

En annen igjen, gikk på det i ett år, la ikke på seg, var litt mer tøff og modig dette året, men virket av og til litt forvirret. Etter at hun sluttet med antidep. vet jeg ikke om hun ble bedre mht angst og depresjoner, men hun har enda en hang til å være nevrotisk.

Nå har jeg nevnt noen eksempler, og skal prøve ikke skremme deg, men i alder 19-20 er det ganske normalt? å være deppa...iallfall var det helt normalt for meg, hadde ikke kjæreste en stund, ikke egen bolig, alt var svart (lest mine egne dagbøker, og derfor husker jeg fra den tida)

Prøv johannesurt, det kan ta ca 3-8 uker før de virker. Hvis ikke, så kan du jo prøve anti-depressiva, men ingen av delene er noe "hostesaft for godt humør"...

Jeg går i terapi nå, og hun virker ok. Hun fungerer som en slags coatch for meg, og er en støtte i livet. Hvor lenge jeg må gå der, vet jeg ikke, men jeg er villig til å gå i terapi lenge.

Hadde ikke maktet gå til "hvilken som helst", det er veldig viktig at det er en god tone mellom deg og terapauten din.

Kan du bytte psykolog? Det høres jo ikke som du får utbytte av den du har, men de kan ikke utrette mirakler heller. Min terapaut er åpen for yoga, pusteøvelser, chi-gong, meditasjon osv, så jeg har funnet tonen med henne.

Har dessverre ikke noe fasitsvar, men lykke til og en klem.

[Gjest lillebøll]

Gikk ned i vekt av antidepresiva.

Blir ikke lykkelig av dem, men slipper å være ulykkelig uten grunn.

[Gjest Borghild]

Jeg har gått på antidepressiva i 3 uker nå. Første tiden var jeg veldig kvalm og fikk ikke sove, men det har gitt seg nå. Men tar jeg pillen for sent på dagen klarer jeg ikke sove. Jeg har mye vondt i hodet og er mye trøtt og sliten. Er deppa enda, men det hjelper nok litt allerede. Er liksom ikke så jævlig som før, jeg gir mer faen. Samtidig er jeg skikkelig hissig og sint og klikker for den minste ting. Driter i alt. Følelser har jeg enda heldigvis.