Er så lei, frustrert og deppa..what to do?

[Eføy]

Jeg har gått 3 år på et bachelorstudie. Syns det har vært veldig tungt å studere siden første klasse egentlig, men har nå prøvd å komme meg gjennom det. Siste eksamen tredje året (muntlig) strøyk jeg på. For det første så hadde jeg lest veldig lite pensum hele siste året, i tillegg til at jeg takler muntligeksamen svært dårlig..(sliter litt med angst).

Jeg har prøvd å lese litt i sommer, og de første dagene gikk det nokså greit, men etter et par dager kjenner jeg at jeg har lyst til å spy av hele greia. Jeg er så forferdelig lei hele faget jeg har studert, og orker ikke tanken på å skulle jobbe med dette. Jeg har en ekstrajobb innen faget, og syns også det har vært veldig tungt og kjedelig å være der i det siste.

Nå har jeg søkt på en stilling på noe helt annet enn hva utdannelsen min tilsier, og det er en "på gulvet" jobb som jeg virkelig kunne tenke meg. Det er karrieremuligheter i denne jobben, så jeg er ikke redd for å stagnere helt. Min far har i tillegg jobbet i denne bransjen i mange mange år, så jeg har jo litt kjennskap til jobben. Nå har jeg blitt innkalt til intervju, og håper virkelig jeg skal få denne jobben. (Har en 80 % stilling i butikk pr i dag).

Om mindre enn 14 dager skal jeg ta den muntlige eksamen opp igjen, men jeg føler at det ikke er noen vits i. Både fordi jeg kan like lite i dag som jeg gjorde ved forrige eksamen (nesten i hvertfall..), og fordi jeg ikke finner faget interessant.

Men samtidig så det jo kun snakk om en halvtimes eksamen, for så å få bachelorgraden i boks. Jeg vet jo at jeg burde skjerpe meg, og ta siste eksamen nå. (Vurderer å ikke møte opp).

Jeg trenger jo rett og slett en tupp i ræva siden jeg ikke klarer å forberede meg til eksamen..Noe min samboer har forsøkt på flere ganger uten hell..

Jeg kan ikke helt beskrive det..Jeg har aldri i hele mitt liv syntes at noe har vært så tungt før, som denne utdannelsen har vært, og for første gang har jeg ikke klart å finne noe som helst av motivasjon til å skjerpe meg, og gjøre det bra på skolen. Prøver jeg å finne frem en bok, kjenner jeg at gråten presser på..Det skal da ikke være sånn!!!

Men det blir jo så dumt å ha kasta bort 3 år på et studie jeg ikke får noen papirer på, er det ikke? det går vel an å ta eksamen senere en gang, men da blir det vel ekstra vanskelig kan jeg tenke meg..

Jeg syns det er fryktelig flaut at jeg strøyk, så det er nesten ingen som vet om det, og alle tror jeg er ferdig utdanna..Føler meg som en løgner, og det gjør ikke saken noe bedre.

Nei huff, jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Trengte bare å få sutra litt, og få ut det jeg tenker på.

Kom gjerne med noen råd eller en tupp der bak eller hva som helst..

Endret 11. september 2007 av Eføy

[razmatazz]

Jo, når du nå har gått 3 år er det veldig dumt å ikke fullføre den siste eksamenen. Ang det å ta den senere en gang: kan jo hende pensum endrer seg og at det blir enda vanskeligere for deg å ta eksamen da.

Du trenger jo ikke å slite deg ihjel for å lese til denne eksamenen. Du trenger jo tross alt bare å stå for å få graden. Det hender ofte at man kan oppleve perioder med manglende interresse og motivasjon, men tenk så deilig når du er ferdig! Hvis du legger inn litt innsats nå kan du jo tenke ut en "belønning" til deg selv, som en slags gulrot. Kjenner du noen andre på studiet som også leser? Veldig mye hyggeligere å lese sammen med noen andre når man mangler motivasjon. Da kan dere tuppe hverandre bak med jevne mellomrom

[Gjest ww]

Jeg kjenner veldig godt følelsen du beskriver, vet akkurat hvordan du har det. Men likevel: Med så kort tid er det nesten bare du selv som kan gjøre noe med det, og det er utrolig kort tid igjen før du bare kan glemme alt om faget (dersom du står vel og merke). Selv om du aldri skal jobbe med det så er det så utrolig mye bedre å både kunne si til deg selv og andre, samt å skrive i CVen, at du har en grad. Får du ikke graden har du bare surret rundt og tatt noen fag i tre år, og det er IKKE det samme!

Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Jeg har gått 3 år på et bachelorstudie.

Nå har jeg søkt på en stilling på noe helt annet enn hva utdannelsen min tilsier, og det er en "på gulvet" jobb som jeg virkelig kunne tenke meg.

Jeg trenger jo rett og slett en tupp i ræva siden jeg ikke klarer å forberede meg til eksamen..Noe min samboer har forsøkt på flere ganger uten hell..

Kan jeg spørre om din samboer og/eller foreldre har noen form for høyere utdanning? Kan de ha hatt innvirkning eller ha vært til hjelp?

[Eføy]

Takk så mye for svar!

Ja min samboer har høyere utdanning, men ikke mine foreldre. jeg tror faktisk jeg er den eneste i slekta som har valgt å ta en bachelorgrad..

Dere har jo så rett; det er jo mye bedre å kunne ha på cven at jeg har denne bachelorgraden. På jobben jeg søkte på nettopp og som jeg skal på intervju til, har jeg ikke en gang nevnt at jeg har gått disse tre årene på høyskolen..

Jeg må jo bare prøve å bestå denne gangen, selv om jeg ikke aner om jeg får det til. Har gudskjelov noen dager å lese på, men hva når man jobber hver bidige dag, og egentlig er ganske sliten når man endelig er hjemme..Ja jeg vet..mange unnskyldninger ute og går her nå..Meg i et nøtteskall for tida..

[Catzy]

Kanskje du kan ta kontakt med studentsamskipnaden der du studerer og be om å få en prat med en rådgiver. Om ikke annet så for å finne ut hvordan du kan takle selve eksamenssituasjonen, hvis du har angst.

Har du kontakt med noen av de du studerte sammen med? I så fall kan du be en eller flere av disse om hjelp til å få på plass de mest grunnleggende elementene av faget.

Du kommer mest sannsynlig til å angre på at du ikke får en godkjent bachelor-grad. Min kjære droppet ut det siste året i sin utdannelse, og det har faktisk telt negativt i forhold til et par jobber han har søkt på. (Selv om utdannelsen ikke hadde noe med jobbene han søkte på å gjøre.)

[Gjest ghgj]

Du må ta avsluttende eksamen. Så enkelt er det.

Det høres skikkelig dårlig ut om man har studert i 3 år uten å få graden. Og sikkert noe mange arbeidsgivere vil stusse over.

[Gjest Blondie65]

Jeg vil tippe at det er selve eksamen du kvir deg sånn til.

Lat som det er en skriftlig eksamen. Du har 14 dager å lese til den SKRIFTLIGE eksamenen. Plasser eksamenen i hodet som SKRIFTLIG. Hører du? SKRIFTLIG.

Når dagen kommer gjør du sensor oppmerksom på at du er usikker i sånne situasjoner. Jeg kjenner INGEN som liker eksamen, og jeg kjenner enda færre (...!) som foretrekker muntlig eksamen fremfor skriftlig.

Les og noter. Lag en plan for lesetid hver dag. Det er bare 14 dager det er snakk om - etterpå er du fri. Tenk deg inn i en situasjon der du leser, får med deg stoffet og står på eksamen.

Du stryker ikke pga stotring og skjelven stemme. Du stryker pga mangel på kunnskap om faget. Stotringen og stammingen kan du ikke få gjort noe med, men du har 14 dager på deg til å gjøre noe med faget.

Ja jeg mener som flere her at du skal ta denne eksamenen - av alle grunnene nevnt over.

Jeg har tatt 75 studiepoeng i tillegg til full jobb med eksamen hvert semester og blant dem muntlige. Det var den muntlige som var verst, spesielt siden faget egnet seg best som skriftlig. Men ... Dog. Jeg kom igjennom, og jeg har en jobb som er kanongøy pga disse fagene. Ikke alle av dem, men noen.

Når jeg er litt mer varm i trøyen i denne nye jobben skal jeg bygge sammen det jeg har tatt til en bachelor jeg også, selv om jeg kvir meg til all lesingen. Men det er verdt det, selv om du ALDRI mer skal åpne en bok om faget eller gjøre noe som helst innenfor det. Tro meg.

Så ... <stille inn siktet på TS' ræv. Sparke, treffe>.

Hæ ...? Er du her enda - er ikke du i gang med lesing?

[Gjest Jenna88]

Hei.

Ser du har fått mange gode råd. Sier meg enig med de andre her; jeg ville ikke droppet ut på siste eksamen. Som en annen presiserte, du trenger ikke å slite for å oppnå A eller B, men heller fokusere på at du ønsker å bestå faget?

Jeg har begynt å studere i år, så jeg har aldri tatt eksamen på høyere nivå tidligere, men kusinen min som studerer psykologi påstår at det er mye enklere å ta en eksamen omigjen enn å avlegge eksamen første gang. Avlegger du eksamen så raskt som mulig, er det dessuten mulighet for at du fortsatt husker noe av det du leste på til forrige gang.

Lag deg en systematisk plan, forsøk å trekke ut essensen i fagstoffet; hva er viktig, hva er mindre viktig? Ofte er det ganske få ord på en side som er verdt å merke seg, så lenge du kan knytte dem opp til resten av "babbelet som står på sida". Derfor; les godt, noter nøkkelord, og forsøk å snakke utifra dem.

Kanskje du kan søke inspirasjon fra medelever? Finne noen å lese sammen med, eventuelt be om hjelp i faget? Vi har alle ulike måter å lære på. Jeg, personlig, foretrekker f.eks å holde muntlige presentasjoner og diskutere stoffet. Kanskje kan en diskusjon bidra til å gjøre deg sikrere på stoffet og presentere det muntlig? Samtidig kan du benytte muligheten til å snappe opp fruktbare innspill fra andre medelever.

Hvis jeg var i din situasjon, ville jeg absolutt tatt kontakt med en rådgiver. Forklar situasjonen, og be om innspill. Kan ikke tro du er alene om å slite med eksamensangst. Som Blondie presiserte under, det store flertallet av studenter gruer seg til eksamen. Faren min fortalte meg faktisk at det er sunt å grue seg, (med måte, selvfølgelig), da fremstår en som mer skjerpet og fokusert på det skal en presentere.

Ønsker deg lykke til videre og håper du får gjennomført studiet på best mulig vis.

[Gjest Gjest]

Kan jeg spørre hva du studerer?

[gaja]

Når det er slike ting som jeg gruer meg til, men vet jeg bør gjøre tar jeg denne mentale øvelsen:

-Hvor langt er livet mitt - hvor mange dager har jeg levd og hvor mange har jeg igjen?

-Hvor mye tid har jeg allerede brukt på dette?

-Hva får jeg igjen for de siste få dagene med drittarbeide og en halvtime med "tortur"?

Konklusjon: hvis jeg tar meg sammen og gjør en ting jeg ikke liker i 14 dager, har jeg hele resten av mitt liv til å høste fruktene. Hvor mange ganger ellers i livet kan du gjøre noe som tar så kort tid og lønner seg så utrolig mye?

Husk at i så å si alle offentlige stillinger vil du automatisk få høyere lønn når du har en grad. I det private vil det også gi deg mer å forhandle med.

[Gjest kaffedama]

Jeg ser at alle oppfordrer deg til å ta eksamen. Det er nok et godt råd.

Samtidig tror jeg det kan være lurt å få ut alle tankene/følelsene du har rundt denne eksamenen. Jeg vil foreslå at du setter av tid til å "få ut" alt grumset, enten ved å skrive eller ved å fortelle til noen du stoler på (og som får beskjed på forhånd at deres eneste jobb er å lytte). Skriv/fortell alt om hvorfor du er lei/frustrert rundt denne eksamenen, slå litt i en madrass eller noen puter eller gå på en kickboksingstime på SATS. Jeg tror motstand blir mindre "farlig" eller gnagende hvis man får den ut.

Når du føler deg ferdig/tom for de negative tankene kan du begynne med å lage en liste med argumenter for hvorfor du skal ta eksamen. Fokuser på de som gjør DEG glad, ikke argumenter som "alle andre synes det er lurt". F.eks. tenk hvor stolt du vil være når du består eksamen, hva den graden kan bety for deg videre (selv om du ikke vil jobbe med det), de små tingene i faget du kanskje synes er gøy, det at du kan lære noe nytt e.l. (Jeg vet ikke hva som motiverer deg, men jeg prøver å sette deg på sporet av noe... )

Lykke til! Send meg PM hvis du vil at jeg skal forklare bedre hva jeg mener...

[Eføy]

Tusen takk for gode råd alle sammen. Det hjelper å lese det dere skriver! I går fikk jeg lest en del. Vi har fått utdelt mange eksamensspørsmål, så jeg fosøkte å finne svar på en del av de i går. Nå er det bare fem dager igjen til eksamen, og jeg har MYE å lese innen den tid, men jeg får prøve å gjøre så godt jeg kan.

Har slått litt fra meg tanken på å ikke møte opp i hvertfall, og det er jo et godt tegn. Tankene om at jeg d**** i hvordan det går, er fortsatt der, men de tankene forsvinner nok heller ikke med det første..

Har kontakt med et par venninner fra klassen, men de bor et godt stykke unna meg, så vi rekker ikke å treffes før eksamen. Jeg jobber jo i tillegg hver dag, så jeg føler det blir for mye å be om av de.

Jeg drømte om eksamen i natt da..Fikk beskjed om at hvis jeg strøyk, så kom studielånet mitt til å øke med 300 000!!

Og takk for rådet om å få ut alt grumset rundt eksamen. Jeg har en liten bok som jeg bruker til sånne ting, når jeg trenger å få skrevet av meg ting, så den skal jeg finne frem i dag.

[Eføy]

Hei folkens!

Tenkte jeg bare skulle takke nok en gang for gode råd og støtte. Eksamen er unnagjort, og jeg bestod. Fikk bare en D, men det var bedre enn forventa..Mye mer enn forventa faktisk.

ENDELIG FERDIG SOM STUDENT!!

[razmatazz]

Gratulerer!!!

Føles det ikke deilig å ha det unnagjort?

[Gjest Blondie65]

Hei folkens!

Tenkte jeg bare skulle takke nok en gang for gode råd og støtte. Eksamen er unnagjort, og jeg bestod. Fikk bare en D, men det var bedre enn forventa..Mye mer enn forventa faktisk.

ENDELIG FERDIG SOM STUDENT!!

HOPPE RUNDT PÅ GULVET I VILL JUBEL!

Gratulerer så mye!

(Og så kjære Eføy. NÅ skal du skrive i dagboken din hvordan du beseiret din frykt, hvor mye du kvidde deg, og ikke minst hvor deilig det er akkurat nå. Dette skal du ta vare på til neste gang du må gjøre noe lite gøy som du gruer deg til).

[Gjest Gjest]

GRATULERER!

Det må føles utrolig deilig å ha det overstått. En D er en D, men du stod jo med glans!

Har selv måtte ta opp igjen en eksamen jeg strøk på. Det var helt jævlig, har aldri grudd meg så mye til noe før i hele mitt liv. Falt sammen i krampegråt i dagene før. Men jeg stod, fikk en D på eksamen, og aldri har jeg vært så glad for en karakter

Gråt da også - av glede

[gaja]

Gratulerer! D er en utmerket karakter, uendelig bedre enn stryk

Nå er du ferdig, nyt det!

[Catzy]

Gratulerer Eføy!!!

[Gjest Gjest_Erika_*]

Det viktigste er at det er ferdig, du kan puste ut og endelig har en et godkjent vitnemål. You have passed!

En ting er å ha studert og gått på skole i mange år.

En annen ting er å prestere i arbeidslivets med dets mange sjangre og personligheter en skal forholde seg til og navigere blant.

Gratulerer!