en visning til besvær.

[milla-mor]

huset jeg bor i skal selges, så jeg er for tiden på leilighetsjakt. har dessverre ikke mulighet til å kjøpe ennå, så hver dag saumfarer jeg utleiemarkedet på finn.no, og ringer rundt til alle aktuelle.

idag skulle jeg på visning i en sokkelleilighet på vestkanten. liker ikke tanken på å bo i underetasjen i noen andre sitt hus, men nød lærer naken kvinne å spinne, eller hva man sier...

jeg kom akkurat idet visningen startet, men en stor polsk familie hadde kommet i forkjøpet, så jeg sto sammen med dem, og ventet på tur. utleieren var helt åpenbart overhodet ikke interessert i å leie til dem, og siden de ikke kunne norsk, måtte jeg oversette det han sa til engelsk for dem. det gadd nemlig ikke utleier selv...

når de gikk, fikk jeg snakket litt med utleier, og siden leiligheten var helt ok, ba jeg ham sette meg opp på listen over interesserte.

da så han helt uforstående på meg, og sa "nei, nå må du gå opp til min kone for intervjuet".

intervjuet?? javel, ja... så jeg gikk opp.

hun var da igang med å stille nedlatende spørsmål til de stakkars polakkene, så jeg ventet i gangen. når det var min tur, reagerte jeg litt på at hun satt med papir og penn. at hun vil se an hvordan jeg er, er greit, men hele det intervju-opplegget ble litt spesielt...

spørsmålene hun følte det var greit å stille:

-hvor er mitt barns far (nei, han vet jeg ikke hvem er... har tjue alternativer, men de fleste sitter i fengsel).

-hva er hans jobb (vi bor ikke sammen, så jeg ser ikke helt relevansen... hun klarte attpåtil å kommentere at "det var ikke en særlig bra jobb". herregud, han tjener langt over gjennomsnittet. hva er kriteriene hennes, liksom?)

-hvor mye penger har jeg, og hvor har jeg fått dem fra (???)

-hva gjør jeg på fritiden (dyrker hasj,og driver illegal nattklubb).

-hvorfor vil jeg bo der (jeg vil ikke det, gærne dame. men jeg er altfor høflig til å bare reise meg og gå, når noen snakker med meg).

-går mitt barn i privat, eller offentlig, barnehage (nei, hun går ikke i barnehage, men jobber i tidligere nevnte hasj-plantasje).

-hvorfor skal de velge meg (jeg håper virkelig dere ikke velger meg. virkelig).

herre min aller mest dyrebare hatt! når ble slikt vanlig? intervju??

følte meg som en deltager på "the apprentice". hvor får jeg pengene mine fra?? nei, de dyrker jeg et sted i thailand, og får sendt hit på en flygende lama èn gang i mnd...

de skulle kontakte dem som var interessante på neste mandag, og deretter kjøre en ny intervju-runde.

guri... det er greit å være påpasselig med leietager, altså, men jeg har leid siden jeg var atten, og har aldri vært borti lignende...

jeg fortalte om visningen til ham som kjørte meg dit, når jeg kom ut igjen, og han synes det var helt vanvittig... "ånei, nå sitter de sikkert og ler av meg" sa jeg, når jeg kom på alle de pussige svarene jeg hadde kommet med på overraskelses-intervjuet.

"og så? vi ler jo av dem òg!" svarte han, med et latterbrøl

er det noen andre som har noen rare erfaringer fra boligmarkedet?

[Gjest Gjest]

Ikke på langt nær så galt, men en lten historie har jeg likevel.

En leilighet jeg så på var i en råkjeller med ren mur på veggene og gulvet i stua, sånn som mange har i potetkjelleren liksom. Videre var der et STOR og fine soverom som mannen sa så stolt (de var ikke norske utleigerne), som var en gang, og ikke et soverom i det hele tatt men en skikkelig skitten iskald gang i en kjeller. Sotre, fine bad sa mannen, det var lite og råttent, man måtte nesten stå i dusjen for å å på do og jeg orket ikke en gang gå inn på badet fordi det var så rottent.

"leiligheten" var på kanskje 40 kvadrat og dette rottehullet, som jeg følte jeg ble syk av sopp bare ved å være inne i i fem min pga våt råmur, skulle de ha 7000 kr for, og det bodde folk der da vi var der så noen har jo virkelig faktisk betalt dette også.

[Gjest Blondie65]

Dagens latter Milla-mor.

Nei selvsagt har de ikke noe med å spørre den slags spørsmål. I dag er det imidlertid utleiers marked dessverre så da er "alt" lov.

Tipper Leieboerforeningen hadde vært levende interessert i navn og nummer til de der som "månedens hushai".

"Hvor jeg tjener pengene mine? Jammen det er vel opplagt - jeg skal naturligvis bruke leiligheten som bordell".

"Ja far til 3 av ungene er halliken min da, han kom inn i bildet etter at far til de 4 forrige banket opp far til de to eldste, så nå sitter de inne da"

"Inntekt - mener du nå svart eller det jeg betaler skatt av - jo det er litt forskjell der kan du si ..."

Og bare sånn at det er sagt: Ja jeg skjønner VELDIG GODT at huseiere og utleiere må være forsiktig med hvem de tar inn. Og ja det er lov å spørre hvem som er arbeidsgiver. Man kan også spørre om potensiell leieboer har en fast jobb. Men hvem som er far til barna og hans inntekt er personopplysninger utleier ikke har noe med.

[Gjest Blondie65]

Har hørt diverse historier om husverter med forslag til hvordan husleien kan bli litt billigere :blinke: for den søte unge jenten.

Har også hørt om speilet på badet som så så rart ut så da det unge paret var på visning tok de ned speilet (husverten var annen plass) og titteisann - der var det jaggu et kamera på baksiden.

Og så var det visningen min eks og jeg var på der begge (noe som sier litt, min eks pleier ALDRI å merke sånt eller kommentere det) reagerte på at husvert omtrent slevet mens han så på meg. Vi var rimelig desperate etter bolig den gangen men jeg tror nesten vi sa i kor "så desperate er vi ikke" da vi kom ut igjen.

[Gjest *Snart medlem*]

Vi unngikk heldigvis visningen, men henvendelsen fra huseier var sær nok.

Vi hadde inne en annonse på finn.no der det var spesifisert at vi ønsket et sted i sentrum av byen. En mann ringte og fortalte at han hadde en leilighet, men den lå rimelig langt fra sentrum. Jeg svarte at det nok dessverre var for langt fra sentrum i forhold til det vi var på utkikk etter, men han ga seg ikke. "Men har dere ikke bil," sa han, og det svarte jeg nei til. "Men det går buss hver halvtime, og den tar ikke mer enn en tre kvarters tid inn til sentrum." Jeg prøvde å beklage og jeg sa igjen at vi ikke var interessert, men han fortsatte med argumenter som at "det er jo ikke så langt", og "den er jo ganske fin", osv.

Jeg må si jeg ble litt paff av det voldsomme presset han kom med, og jeg kan godt si at når huseieren var av et slikt kaliber, var det heller ikke som om leiligheten ble mer aktuell jo mer han presset.

[Gjest Blondie65]

Vi hadde inne en annonse på finn.no der det var spesifisert at vi ønsket et sted i sentrum av byen. En mann ringte og fortalte at han hadde en leilighet, men den lå rimelig langt fra sentrum. Jeg svarte at det nok dessverre var for langt fra sentrum i forhold til det vi var på utkikk etter, men han ga seg ikke. "Men har dere ikke bil," sa han, og det svarte jeg nei til. "Men det går buss hver halvtime, og den tar ikke mer enn en tre kvarters tid inn til sentrum." Jeg prøvde å beklage og jeg sa igjen at vi ikke var interessert, men han fortsatte med argumenter som at "det er jo ikke så langt", og "den er jo ganske fin", osv.

Jeg var utsatt for noe lignene, fikk telefon fra en dame med bolig godt utenfor midt område og en varm anbefaling av stedets faciliteter. Da jeg sa at det var i sentrum jeg var interessert i sa hun "dere studenter er alle helt like". Jeg sa at jeg ikke er student og da spurte hun meg hvorfor JEG hadde ringt på HENNES leilighet - hun ville jo bare ha studenter og så slengte hun på røret. Jeg ble litt satt ut - siden det var HUN som hadde ringt på MIN annonse.

[Rosalie]

Herrefred!

[Gjest Vampyra]

Jeg var utsatt for noe lignene, fikk telefon fra en dame med bolig godt utenfor midt område og en varm anbefaling av stedets faciliteter. Da jeg sa at det var i sentrum jeg var interessert i sa hun "dere studenter er alle helt like". Jeg sa at jeg ikke er student og da spurte hun meg hvorfor JEG hadde ringt på HENNES leilighet - hun ville jo bare ha studenter og så slengte hun på røret. Jeg ble litt satt ut - siden det var HUN som hadde ringt på MIN annonse.

da hadde jeg ringt opp igjen og snudd settingen

[milla-mor]

husker min aller første visning som spesielt merkelig...

kjæresten min var ikke i byen, så jeg tok med meg mamma. dette var en ganske (altfor!) dyr leilighet på majorstuen, og i annonsen så den veldig fin ut.

så vi troppet opp til avtalt tidspunkt. skulle møte gårdeier utenfor. men etter tyve min, hadde vi fortsatt ikke sett snurten av ham. så jeg ringte. "øh, ja, hallo...", sier han på anstrengt måte. "du, jeg sitter på et toalett... men jeg kommer snart. relativt snart"...

"relativt snart" dukket han opp. med buksesmekken på vidt gap.

vi kommer endelig inn i leiligheten, som IKKE er den samme som i annonsen. den skulle være over 65 kvm, men kan ikke ha vært mer enn høyst 30. og den er myyye styggere. jeg poengterer dette, hvorpå han svarer "men selvfølgelig viser vi den fineste av leilighetene i annonsen! ellers kommer det jo ingen!", og ser på meg som om jeg var den største idioten denne planeten har å by på.

etter mye om og men, og siden jeg var ung og dum, bestemmer vi oss for å ta den. utleier setter prisen ned med en tusenlapp, fordi mamma hadde så fin kjole, og han liker visst fine kjoler, så... da var jo selvsagt det å sette ned prisen helt innlysende.

vel hjemme igjen ringer hans kone og setter prisen opp igjen.

lang historie kort:

-varmtvannet fungerte ikke en eneste dag mens vi bodde der.

-møblene som skulle følge med leiligheten dukket aldri opp.

-hvitevarene som fulgte med virket ikke.

-vinduene trakk til den store gullmedalje! (vi bodde der om vinteren).

-utleier og sønn dukket til stadighet opp for å "inspisere". låste seg inn med egne nøkler mens vi hadde sex, mens vi så på film, mens vi hadde besøk... you name it.

-lurte til seg hele depositumet på 24.000 kr.

når vi flyttet inn, brukte vi fem timer på å vaske, fjerne brukte kondomer fra under overalt, og reparere vasken (jeg! handywoman! :-D ).

da vi flyttet (fem mnd senere) krevde den forbanna franske kjerringa hans at vi skulle betale henne fem tusen for vasking. vi nektet dette, og vasket selv, og dermed begynte hele depositums-helvetet...

blæh, blæh, blæh! hadde jeg bare vært pittelitt mer dreven i dette gamet...

[billie]

spørsmålene hun følte det var greit å stille:

-hvor er mitt barns far (nei, han vet jeg ikke hvem er... har tjue alternativer, men de fleste sitter i fengsel).

-hva er hans jobb (vi bor ikke sammen, så jeg ser ikke helt relevansen... hun klarte attpåtil å kommentere at "det var ikke en særlig bra jobb". herregud, han tjener langt over gjennomsnittet. hva er kriteriene hennes, liksom?)

-hvor mye penger har jeg, og hvor har jeg fått dem fra (???)

-hva gjør jeg på fritiden (dyrker hasj,og driver illegal nattklubb).

-hvorfor vil jeg bo der (jeg vil ikke det, gærne dame. men jeg er altfor høflig til å bare reise meg og gå, når noen snakker med meg).

-går mitt barn i privat, eller offentlig, barnehage (nei, hun går ikke i barnehage, men jobber i tidligere nevnte hasj-plantasje).

-hvorfor skal de velge meg (jeg håper virkelig dere ikke velger meg. virkelig).

erre mulig!!!

[Gjenglemt sykkellås]

Syke historier!

Var på visning en gang hos en kar som skulle leie ut en leilighet. Leiligheten var grei nok den, men da utleieren sa at han syntes det var bortkastet og for dyrt å opprette depositumskonto og at det var like greit at jeg kunne sette inn hele beløpet på hans konto (vi snakker om et femsifret beløp), ja gjerne før jeg hadde flyttet inn og skrevet husleiekontrakt, da stakk jeg raskt.

[mamut75]

huset jeg bor i skal selges, så jeg er for tiden på leilighetsjakt. har dessverre ikke mulighet til å kjøpe ennå, så hver dag saumfarer jeg utleiemarkedet på finn.no, og ringer rundt til alle aktuelle.

idag skulle jeg på visning i en sokkelleilighet på vestkanten. liker ikke tanken på å bo i underetasjen i noen andre sitt hus, men nød lærer naken kvinne å spinne, eller hva man sier...

jeg kom akkurat idet visningen startet, men en stor polsk familie hadde kommet i forkjøpet, så jeg sto sammen med dem, og ventet på tur. utleieren var helt åpenbart overhodet ikke interessert i å leie til dem, og siden de ikke kunne norsk, måtte jeg oversette det han sa til engelsk for dem. det gadd nemlig ikke utleier selv...

når de gikk, fikk jeg snakket litt med utleier, og siden leiligheten var helt ok, ba jeg ham sette meg opp på listen over interesserte.

da så han helt uforstående på meg, og sa "nei, nå må du gå opp til min kone for intervjuet".

intervjuet?? javel, ja... så jeg gikk opp.

hun var da igang med å stille nedlatende spørsmål til de stakkars polakkene, så jeg ventet i gangen. når det var min tur, reagerte jeg litt på at hun satt med papir og penn. at hun vil se an hvordan jeg er, er greit, men hele det intervju-opplegget ble litt spesielt...

spørsmålene hun følte det var greit å stille:

-hvor er mitt barns far (nei, han vet jeg ikke hvem er... har tjue alternativer, men de fleste sitter i fengsel).

-hva er hans jobb (vi bor ikke sammen, så jeg ser ikke helt relevansen... hun klarte attpåtil å kommentere at "det var ikke en særlig bra jobb". herregud, han tjener langt over gjennomsnittet. hva er kriteriene hennes, liksom?)

-hvor mye penger har jeg, og hvor har jeg fått dem fra (???)

-hva gjør jeg på fritiden (dyrker hasj,og driver illegal nattklubb).

-hvorfor vil jeg bo der (jeg vil ikke det, gærne dame. men jeg er altfor høflig til å bare reise meg og gå, når noen snakker med meg).

-går mitt barn i privat, eller offentlig, barnehage (nei, hun går ikke i barnehage, men jobber i tidligere nevnte hasj-plantasje).

-hvorfor skal de velge meg (jeg håper virkelig dere ikke velger meg. virkelig).

herre min aller mest dyrebare hatt! når ble slikt vanlig? intervju??

følte meg som en deltager på "the apprentice". hvor får jeg pengene mine fra?? nei, de dyrker jeg et sted i thailand, og får sendt hit på en flygende lama èn gang i mnd...

de skulle kontakte dem som var interessante på neste mandag, og deretter kjøre en ny intervju-runde.

guri... det er greit å være påpasselig med leietager, altså, men jeg har leid siden jeg var atten, og har aldri vært borti lignende...

jeg fortalte om visningen til ham som kjørte meg dit, når jeg kom ut igjen, og han synes det var helt vanvittig... "ånei, nå sitter de sikkert og ler av meg" sa jeg, når jeg kom på alle de pussige svarene jeg hadde kommet med på overraskelses-intervjuet.

"og så? vi ler jo av dem òg!" svarte han, med et latterbrøl

er det noen andre som har noen rare erfaringer fra boligmarkedet?

Noen folk .....

har fritidsproblemer ?

intervju for leie av leilighet , vittigste jeg har hørt

Har ikke noen morsom historie fra visning , men leide hos en som stjal pappesker og ved fra boden vår !

Han var riktignok begynt å bli småsenil , så det er mulig at han rett og slett ikke husket hvilken bod som tilhørte ham og hvilken bod han leide ut .

[Gjest Lea]

Jeg har ikke vært på noen rare visninger for egen del, men jeg har vært med en venninne som skulle ha leilighet. Hun var ute etter en 4-roms, ettersom hun skulle dele med to venninner. Ingen av dem bodde i Oslo, så jakten foregikk pr internett og telefon. Til slutt fikk de tak i en kar som hadde masse leiligheter og som anbefalte en fin leilighet som skulle passe.

Jeg ble med på visningen ettersom jeg bodde i Oslo og var relativt kjent i området. Når han sa at leiligheten lå sentralt nå han ha bommet litt. Vi måtte gjennom to industriområder og å komme seg dit med buss eller bane hadde vært helt håpløst tror jeg.

"Lys og fin" skulle den være. 70-tallstapet (som hang og slang) på beggene og brunt gulvbelegg var kanskje ikke det lyseste, eller fineste jeg hadde sett. Det var plutselig bare 2 soverom, men han mente at det ikke var noe problem at den de byttet på å dele det største rommet. Evt. var det jo en ganske stor bod innenfor det ene av soverommene. (Dette skulle være en 4-roms altså).

Stort kjøkken var kanskje riktig. Men den ene veggen som var innredet var i ganske så dårlig forfatning. Det manglet skuffe- og skapfronter på halvparten, oppvaskkummen var en utslagsvask på en annen vegg og ved bordet satt det to mannfolk og drakk øl med beina på bordet. Utleieren kunne stolt fortelle at de skulle pusse opp leiliheten og at den var klar om en knapp uke. En slik jobb, men så sktive arbeidere hadde nok tatt minst et år tror jeg. Da vi spurte hva som ble pusset opp svarte han at dørene skuffe- og skapdører skulle festes igjen og at leiligheten skulle vaskes ned. (Hurra liksom!).

Badet var nesten det største rommet i leiligheten, men det hjelper jo ikke så mye. All innredning var plassert i et hjørne. Dusj, toalett og vask var plassert i et hjørne. Han viste oss uttak til vaskemaskin og jammen var ikke dette også i samme hjørne.

Stua fant vi vel egentlig aldri, men mistenker at denne var en del av det store, fine kjøkkenet.

For hele herligheten måtte de tre jentene ha punget ut med 14000 kroner hver måned. Hadde utleier tatt seg bryet med å fikse litt på overflatene i kanskje satt inn et IKEA-kjøkken eller noe sånt, så hadde det kanskje blitt vurdert, men de fant noe som var både mer sentralt og nesten nytt til lavere leie heldigvis.

[Gjest s.n]

Utrolig hva folk tar seg betalt for, og hvor dårlig folkeskikk folk har...

[Gjest Gjest_Trulte_*]

Mye morro her...

Har opplevd litt av hvert jeg også, men denne er den mest ekstreme. Dette her skjedde min studietid, jeg og noen venninner var desperate etter leilighet da vi hadde vært uheldige med den første vi leide (fuktproblemer og en huseier som visste seg å være litt for nysgjerrig.)

Hadde da satt inn en annonse og fikk deriblant en telefon fra en mann som hadde et hus å leie ut. Huset la i et boligområde jeg tidligere hadde leid i så jeg hadde jo litt forhåpninger. Fikk litt bange anelser når han ringte rett før visningen og fortalte at vi ikke måtte la oss sjenere av lukten hans, dusjen hans fungerte visstnok ikke… Men vi dro nå av gårde. Huset var slitt og vi ville helst snu ved synet, men han så oss gjennom vinduet. Vel inne satte han i gang med manuskriptet sitt, han hadde sikkert 10-15 A-4 sider. Huset var vanvittig rotete, men dette skulle han nok få orden på til vi flyttet inn for han hadde jo grunnfag i arkeologi. Så la han ut om hvor og hvordan foreldrene hans hadde dødd i huset og hva som måtte til for å få en båre inn og ut. Inne på badet hadde han prioritert å lage en mosaikkvegg fremfor å bytte ut et utslitt klosett og vaskeservant. Hele stua i 2.etasje var dekt med ukeblader, men han hadde regnet ut hvor mange vi kunne ha på fest der… Ellers hadde stua stråtapeter fra to ulike tidepoker som var unike og en sofa som hvis vi satte den bort trengte daglig tilsyn. Kjøkkenet så ut som et rottereir med uendelig mange tomme Fjordlandpakker. Videre var det bar i kjelleretasjen, men den hadde da ingen fluktveier så han anbefalte oss ikke å bruke den og trappen ned var veldig bratt så der kom tantungene våres til dette ned og dø…

Han snakket og snakket og vi klarte ikke å bryte inn å si at vi var uinteresserte. Jeg ble også helt satt ut og det var mine venninner som til slutt måtte få oss ut av dette, er oppdratt til å være altfor høflig mot fremmede. Men vi har hatt mye moro av dette i ettertid. Må også legge til at denne mannen ikke var helt ute og kjøre, han virket oppegående bare en smule eksentrisk og spesiell.

[Gjest Vampyra]

Det eneste spesielle jeg har vært borte i er visninger der utleier ikke ønsker å fjerne et møbel fra leiligheten. (både møblert og umøblerte leiligheter).

Det ene stedet jeg var stod det en diger 2,5 seter med et grusomt blomstermotiv i stua. De kunne ta bort alle møbler unntatt denne for den hadde kostet 36000 og måtte så der Hvordan skulle jeg turt å bruke den egentlig? :klø:

Et annet sted stod det et kjempedigert vitrineskap med masse utskjæringer i lakkert furu som sikkert var flere hundre år gammelt og må ha veid et tonn. Jeg forstår jo at det ikke kan flyttes, men jeg hadde aldri turt å ha en fest der, i tillegg til at jeg hadde vært livredd for å være borti det daglig.

Det som overrasker meg mest er tilstanden mange leiligheter og hybler er i! Hvor vanskelig er det å gjøre det litt moderne, fikse opp i ødelagte skuffer, male en vegg eller fire og reparere fuktskader? De vi endte opp med å leie hos var kjempesnille. De malte vegger i stua, baderomsinnredning, la nytt gulv på kjøkkenet, og etterhvert bygget de en diger terasse og bod til oss.

[Gjest Gjest]

Jeg, mannen og sønnen på 7 år trengte ny leilighet, og satte annonse i avisen. Vi fikk telefon fra en eldre mann som lurte på om vi ville komme og se på en leilighet.

Vi dro avsted og da viste det seg at han bodde der selv. Kona var nettopp innlagt på sykehjemmet fordi han ikke klarte å stelle henne. Så han tenkte at vi kunne bo der sammen med dem. Så kunne hun få komme hjem og jeg skulle stelle henne. Han hadde et ekstra soverom som vi kunne bo på. Så kunne sønnen vår sove på sofaen i stua.

Selvfølgelig en personlig tragedie, men vi kunne dessverre ikke hjelpe.

[NancyPants]

Huff, den siste var trist!

Men jeg ler meg ihjel av alle de andre rare visningene folk har lidd seg gjennom!

[Gjest Bris]

Jeg og sambo var på visning på ei sliten leilighet engang.

Den var ikke vasket ned,så det var skikkelig tykt seigt lag møkk på alle gulv. Jeg spurte om den ble vasket ned før vi flyttet inn. Det viste ikke utleier om han hadde tid til... Leiligheta var møblert med hvitevarer, noe som vi syntes var kjekt siden vi ikke hadde noen. Men utleier sa at han trengte disse selv (Tross for at det sto i annonsen at hvitevarer var inkl.) Iløpet av visninga så ombestemte han seg, og sa at vi kunne få kjøpe hvitevarene for rundt 15tusen..

Vi fant oss noe renere og billigere..

[milla-mor]

hahahaaa! nå ringte intervju-damen fra mitt første innlegg, og sa at de hadde bestemt seg for meg.

uffameg... det begynte jo med at jeg trodde hun var tlf-selger, og la på uten å svare. når hun så ringte opp igjen, svarte jeg surt, og var generelt altfor frekk (midt i leggetid her, så ganske stresset!). til slutt skjønte jeg hvem hun var, og da sa jeg at jeg egentlig ikke var interessert, men at jeg skulle tenke på det.

stakkars damen... hun var helt paff. hennes fantastiske sokkel! hvem avslår slikt! og så jeg, da... white-trash som meg