Ondskapen som finnes, dessverre

[Gjest StoreSky]

Leste idag en gripende bok om en jente som utviklet multippel personlighet i ren overlevelsesinstinkt.

Jeg trodde, så naiv som er jeg, at slik ren form for ondskap er noe vi finner i filmer, tv, i andre land. Ikke i Norge.

Dette er en bok som alle som er i berøring med barn burde lese. Tannleger, førskolelærer, barnevers, lærere, prester, rådgivere, familie, venner, naboer.

Vannliljen, historien om et barn av Hanne Dahl.

[Gjest Corto Maltese]

vel forhåpentligvis er du ikke så naiv lenger.

Ondskap er overalt.

[Gjest Gjest]

Jeg har hele tiden påstått at denne ondskapen finnes- men da blir jeg møtt med "mye kritikk"..

dette skal liksom ikke snakkes om, har derimot erfart det på kroppen selv som barn- og det av voksne lærere

[Gjest StoreSky]

Jeg har hele tiden påstått at denne ondskapen finnes- men da blir jeg møtt med "mye kritikk"..

dette skal liksom ikke snakkes om, har derimot erfart det på kroppen selv som barn- og det av voksne lærere

Tror kanskje endel personer rett og slett avviser at slikt skjer fordi det er for vondt å høre om, for vanskelig.

Men da tenker jeg: om en voksen synes det er ille å høre på, hvor ille er det ikke for barnet som faktisk opplever det!

Jeg har jo alltid visst at slikt skjer i Norge også, men er noe annet å lese det, direkte fra en person som har overlevd dette.

Kan jeg spørre: er du ung eller gammel?

Personen i boken er idag mellom 40-50 år.

[mysan]

Nå trodde jeg et øyeblikk du mente at det var den "andre personligheten" som var ondskapen...

Joda, onde mennesker finnes, og jeg tror det er lettest for dem å være onde mot forsvarsløse, som barna... de tar jo ikke igjen. De sladrer ikke. De bare prøver å overleve så godt de kan.

Det er i slike tilfelle jeg er tilhenger av dødsstraff. Langsom seigpining.

[Gjest Chrizzy]

Det er i slike tilfelle jeg er tilhenger av dødsstraff. Langsom seigpining.

Jeg er ikke engang tilhenger for dødstraff for pedofile. Det er jo akkurat slik som du nå skriver amerikanerne "unnskylder" seg med.

Ellers enig.

Beklager avsporingen TS.

[Gjest Gjest]

Den farligste ondskapen kombineres med intelligens og mangel på samvittighet. Noen mennesker liker å påføre andre smerte. Også i Norge kan man bli et offer som lever med vold som en del av hverdagen uten at man våger å flykte. Fordi voldsutøveren har så stor makt og det er for farlig å flykte. Man lever i et fengsel uten å bli fysisk innestengt. Man beveger seg ute i samfunnet uten å sladre til noen, uten å stikke av. Man tror at man ikke klarer seg alene og at voldsutøveren vil skade den som flykter, hennes familie eller seg selv. Derfor blir man i forholdet og håper volden vil avta hvis man oppfører seg bra. Hvis man lar han få sex nå han ønsker det, når man lar han få disponere hennes inntekt, når man ikke stiller krav eller spørsmål, når man aldri prater om volden med han eller andre, når man gjemmer blåmerkene og går på jobb med ribbensbrudd. Det blir et felles prosjekt at ingen må få vite det. Etterhvert mister man seg selv, sine tanker og følelser. Det blir for vondt å føle noe, så man legger lokk på følelsene. Hvis man en gang slipper fri kan følelsene begynne å trenge frem igjen. Da kan man få sterke reaksjoner på det man har opplevd. Man kan få symptomer på PTSD, mareritt, angst, tanker og minner som man ikke klarer å skyve bort, konsentrasjonsproblemer, problemer med nærhet til andre og isolasjon, føler seg konstant trett og sliten, liten tro på fremtiden, noen ganger blir livet så jævlig at man har lyst til å flykte fra alt, noen velger å dø for døden virker tryggere enn livet.

[Gjest Eir]

At en del barn blir utsatt for vonde ting bør vi være klar over, men akkurat denne boka er en tvilsom dokumentar rundt temaet, sett i lys av debatten som har vært rundt dette med "fortrengte minner". Metodene terapauten i boka bruker er veldig omdiskutert, og jeg tror man skal være forsiktig med å ta resultatene for 100% sannhet.

[Gjest storesky-gjest]

At en del barn blir utsatt for vonde ting bør vi være klar over, men akkurat denne boka er en tvilsom dokumentar rundt temaet, sett i lys av debatten som har vært rundt dette med "fortrengte minner". Metodene terapauten i boka bruker er veldig omdiskutert, og jeg tror man skal være forsiktig med å ta resultatene for 100% sannhet.

Hva mener du?

Boken er ikke en fagbok, men en selvbiografi, med dikt og hennes opplevelser av det som har skjedd.

At folk kan ha multippel personlighet er vel ikke ukjent.

De aller fleste har "flere roller", vi oppfører oss ulikt i ulike settinger - men vi går ikke 100% opp i rollene, vi er fremdeles en enhet. ("jeg'et")

Forøvrig ønsket jeg ikke en fagdiskusjon om multippel personlighet - men bare en ettertanke på at vi-alle, skal og bør være obs på at alvorlige overgrep, psykisk og/eller fysisk mishandling kan skje overalt.

[Gjest Gjest]

Dissosiasjon er ikke uvanlig som følge av traumer. Det er en mestringsstrategi for å holde ut psykisk.

[Gjest Eir]

Hva mener du?

Boken er ikke en fagbok, men en selvbiografi, med dikt og hennes opplevelser av det som har skjedd.

Jeg har lest boka, så jeg vet hva den består av. Og poenget er at denne boken har blitt til ved hjelp av en fagperson, som har hjulpet henne å hente frem disse historiene boka består av, i en terapisituasjon. Og disse metodene er svært omdiskutert, siden de ofte gjør at pasienten dikter opp situasjoner og hendelser som ikke har skjedd i virkeligheten. Mest kjente eksempelet er Bjugn-saken.

Tanken om å bevisstgjøre folk i forhold til overgrep er god, men når denne boka blir nevnt spesielt synes jeg det også bør nevnes at den er omstridt, slik at de som evt ønsker å lese den er klar over det.

[Gjest Gjest -store sky]

Så vidt jeg vet så ble ikke barna i bjugn utsatt for hypnose for å fremkalle minner.

Men at voksen og barn kan dikte opp ja det kan de! Men det betyr IKKE at overgrep så alvorlige som dette kan skje, eller hender i dagens samfunn!

Som er poenget mitt.

[Gjest Eir]

Så vidt jeg vet så ble ikke barna i bjugn utsatt for hypnose for å fremkalle minner.

At dette kom frem under hypnose minsker vel bare troverdigheten. I Bjugn saken ble barna satt under press og stilt tildels ledende spørsmål. Å hypnotisere en voksen og stille den samme typen ledende spørsmål har omtrent samme effekt, og kan derfor sammenlignes.

Endret 13. september 2007 av Eir

[Gjest Gjest]

jeg er tilhenger av dødsstraff. Langsom seigpining.

Ondskap er noe jeg alltid har forundret meg over, har alltid hatt vanskelig for å forstå dette fenomenet.

[Gjest Gjest]

Har lest den og flere andre i samme sjanger, og har en venninne/bekjent i 20 årene som har blitt utsatt for mye likt. Der ble personene også dømt (så vidt jeg husker var det delvis på grunnlag av tilståelse) så at det er reelt også i Norge er jeg ikke i tvil om. Og hvorfor skulle Norge være bedre enn andre land?

[Jalp]

Det er i slike tilfelle jeg er tilhenger av dødsstraff. Langsom seigpining.

...og med denne uttalelsen dokumenterer du din egen ondskap. Hvilken ondskap synes du kan rettferdiggjøres?

Derfor blir man i forholdet og håper volden vil avta hvis man oppfører seg bra. Hvis man lar han få sex nå han ønsker det, når man lar han få disponere hennes inntekt, når man ikke stiller krav eller spørsmål, når man aldri prater om volden med han eller andre, når man gjemmer blåmerkene og går på jobb med ribbensbrudd.

...og når ondskapen skal gis et ansikt, er visst regelen at det er en mann. Hvorfor det?

[Gjest Gjest]

Jeg er i mot dødsstraff- man er ikke bedre selv hvis man ønsker andre mennesker død..

Ondskap har mange ansikt, like mye kvinne som menn..

[Gjest Gjest]

...og når ondskapen skal gis et ansikt, er visst regelen at det er en mann. Hvorfor det?

Det jeg skrev var preget av mine personlige erfaringer. Det var en mann som torturerte, truet og mishandlet meg. Beklager hvis du opplevde det som et "angrep" på menn generelt. Onskapen kan utøves på flere måter, og en ond kvinne kan være like farlig som en ond mann. Men jeg tror ondskapen sjelden er så fysisk hvis den utøves av en kvinne? Hun finner kanskje andre metoder og spiller mer på psykisk vold? Eller tar jeg feil?

[Jalp]

Det jeg skrev var preget av mine personlige erfaringer. Det var en mann som torturerte, truet og mishandlet meg. Beklager hvis du opplevde det som et "angrep" på menn generelt. Onskapen kan utøves på flere måter, og en ond kvinne kan være like farlig som en ond mann. Men jeg tror ondskapen sjelden er så fysisk hvis den utøves av en kvinne? Hun finner kanskje andre metoder og spiller mer på psykisk vold? Eller tar jeg feil?

Jeg beklager de opplevelsene du har hatt med denne mannen. Jeg klarte ikke lese det ut av innlegget ditt.

Ondskapen er ikke knyttet til kjønn. Fysisk mishandling fra kvinner kan få mindre fysiske skader hvis hun ikke bruker noen form for redskap eller våpen. Psykisk står kvinner ikke tilbake for noen når det gjelder å volde skade. Dessuten er det slik at noen kvinner manipulerer andre menn til å banke/ skade den som hun ønsker å skade. Poenget mitt er at ondskapen finnes i oss alle. De fleste av oss er flinkere til å kontrollere den enn andre.

[Gjest Gjest]

Jeg vil si at jeg er fullstendig fri for ondskap, har ingen ondskap eller aggresjon å kontrollere.

Jeg har laget meg et lite paradis for hunder og katter som blir overøst med kjærlighet hver dag.

Jeg trenger bare å ha et svalepar som underholdning for å være kjempetilfreds en hel sommer.

Penger som jeg har mye mer av selv enn jeg trenger sender jeg til venner i fattige land.

Dette høres vel ut som selvskryt, men det er slik pga. tilfeldigheter jeg er skrudd sammen.

Hadde en arbeidskamerat som var likeens.-