Såret og sint

[Gjest såret]

Jeg og min ex har ei lita jente sammen, og vi har fortsatt et strålende vennskap. Vi har begge funnet nye partnere, og vi har begge et godt forhold til den andres partner. Men nå er jeg trist, sint og lei meg. Saken er sånn.

Ex og samboer har fått barn, ei lita søt jente. Så da ga jeg de alle klærne som vi hadde hatt til vår datter. Siden jeg og min nye partner også prøver å få barn, så fortalte jeg til ex at når (forhåpentligvis) vi får barn, så ønsker jeg klærne tilbake. Klærne er tross alt begges (både ex og min). Ex forstod det og sa at det var klart at jeg fikk de hvis det skjedde.

Nå har jeg blitt gravid og fortalte det til min ex, og fortalte at jeg ønsket klærne som deres barn var for lite til, så jeg kan både vaske og sortere. Det skulle ex ordne i løpet av noen dager.

Da kom dillemmaet, ex's samboer hadde gitt bort klærne til en venninne. Det var arvestykker fra både min og ex's familie, det var vanlige klær, sentmentale klær og IKKE MINST DÅPSKJOLEN som MIN mor hadde sydd, og som navnene til mine tantunger, mitt barn og hennes halvsøster var brodert på. Verken min ex eller samboer hadde noen dåpskjole i familien.

Hun ga bort DÅPSKJOLEN vår til en venninne. Jeg spurte da om kanskje jeg kunne få tilbake dåpskjolen om venninen hadde hatt dåpen, men tror dere ikke at kjolen er ødelagt. Venninnen skulle vist absolutt brodere på sitt eget barns navn på Min familiekjole, og kunne ikke brodere. Så midt på kjolen er det sydd på en stor krøll av grønn tråd, og hullete av at det var brukt altfor stor nål.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er skikkelig skuffet over ex's samboer som ga bort klærne våre, og da spesielt dåpskjolen og arvestykkene. Venninnen har selvsagt gitt bort resten av klærne, med unntak av den ødelagte dåpskjolen.

Har jeg grunn til å være sint og skuffet, eller har jeg en unormal sterk reaksjon på saken siden jeg er gravid?

Hilsen følelseklumpen

[Minni-Mus]

OI, sier jeg bare.... Hadde jeg vært deg nå i din situasjon tror jeg at jeg hadde flydd på henne....

Hadde x-kona til samboeren min kommet med klær fra deres felles unger til den nye ungen som jeg og samboer har fått nå haded jeg bloitt så glad. Morsomt med arveting og ting fra større søsken.... Men da hadde jeg sørger for å levere det tilbake etter bruk osv.

Nå vet ikke jeg om hun hadde pratet emd xen din først om de klærne, om hun kunne gi dem til ei venninde.... men visst hun hadde gjort det skulle man jo tro at xen din hadde spurt deg om det også....

Jeg ville krevd åf ått tilbake tøyet uansett om det var gitt videre til tusen og en hver mann....

Det med dåpskjolen er jo helt sørgelig.... Ta den med til en syerske eller noe å se om de kan få reparert den, Send regninga til Samboeren til xen din... (Hun burde da ha skjønnt at man gir ikke bort en dåpskjole som har gått i familien....)

[Gjest Blondie65]

Hvis hun er så kort i hodet at hun gir noe videre som både hun og mannen må forstå er et spesielt arvestykke så må hun også erstatte det.

Jeg ville ikke snakket med henne om dette, men med din eks, fortalt det som det var at du strekker ut en hånd og er hjelpsom og her er takken.

Ellers er jeg enig i at det er verdt å forsøke å få reparert dåpskjolen, det er godt mulig at en flink syerske kan fikse det. Gjør din eks oppmerksom på at dette er en utgift dere skal dele.

De andre klærne er "bare klær". Å kreve de inn fra kreti og pleti er vel en umulighet, men jeg hadde nå nevnt dette også for eks'en og spurt om ikke han forstod at dette var en gest som ble forventet returnert.

[Rosalie]

Hadde eksen snakket med sin nye samboer at klærne skulle tilbake til deg? Hvis ikke, så skljønner jeg at hun ga de bort til noen som trengte de. Med unntak av dåpskjolen. Så tett kan det da umulig være lov til å være...

[Minni-Mus]

Hadde eksen snakket med sin nye samboer at klærne skulle tilbake til deg? Hvis ikke, så skljønner jeg at hun ga de bort til noen som trengte de. Med unntak av dåpskjolen. Så tett kan det da umulig være lov til å være...

Jeg skjønner faktsik ikke at hun har gott det bort. Har man fått låne klær av noen, så sier det seg selv at man retunerer det, I det minste snakker med vedkommende man fikk låne klærene av om de ville ha det tilbake eller omhun kunne gi det videre til andre....

[Tusenfryd]

Jeg forstår du er sint og såret. Men du må også forstå at når man gir bort ting, så er det tapt. Nysamboeren er nok også litt tankeløs, men du var kanskje ikke klar nok til exen din? mange tar ikke sånne ting som en selvfølge.

Her i familien låner vi, arver og gir bort om hverandre. Spesielle ting navner vi for å være sikker på de kommer tilbake - andre ting er å betrakte som gitt bort. Babyer kan utmerket godt gulpe eller drite istykker klesplagg, så svinn må man regne med. Hjemmestrikket tøy fx gir vi aldri videre.

[Rosalie]

Jeg skjønner faktsik ikke at hun har gott det bort. Har man fått låne klær av noen, så sier det seg selv at man retunerer det, I det minste snakker med vedkommende man fikk låne klærene av om de ville ha det tilbake eller omhun kunne gi det videre til andre....

Jeg antar faktisk at jeg får når noen gir meg noe, med mindre det blir spesifisert at det er et lån. Og har ikke hennes samboer sagt at det var et lån til henne, så kan hun ikke klandres for det.

[Gjest såret]

Jeg var klar til min ex om at jeg ønsket klærne tilbake om jeg skulle bli gravid, og han sa at han hadde segt dette videre til sin samboer. Jeg føler det ikke sånn at jeg var snill mot ex's samboer, for de fleste klesplaggene tilhørte både meg og ex. Og han har jo like mye lov å bruke disse klærne på sine nye barn som at jeg har det. Han var ikke klar over at klærne hadde blitt gitt bort, dette hadde samboeren ordnet selv.

Han har spurt om hun kanskje ikke husket at jeg ønsket å bruke klærne hvis jeg skulle bli gravid. Men det gjorde hun, men hun sa at hun hadde ikke noe tro på at jeg ville holde sammen med min nye partner, og at det skulle resultere i et barn. Så ja nå liker jeg henne ikke noe mer. Man kan da ikke bare tro og synse slik om andres forhold.

At klær blir ødelagte av gulp og bæsj, har jeg både selv opplevd og forventet. Så hadde det vært det som var årsaken så hadde jeg ikke reagert. Hadde ikke reagert om dåpskjolen hadde blitt ødelagt av gulp og avføring. Men jeg reagerer at tingene blir lånt bort. Alle arvestykkene fra min side, er merket med slektsnavnet, så hun kan heller ikke ta feil av klærne. Arvestykkene fra hans side, forlanger jeg ikke for dette er ikke mine.

Jeg skal ikke ta det opp med samboeren til ex, det får han gjøre. Jeg skal holde det sivilisert. Men jeg er fortsatt rimelig sint og irritert. Huff

[Gjest såret]

Jeg antar faktisk at jeg får når noen gir meg noe, med mindre det blir spesifisert at det er et lån. Og har ikke hennes samboer sagt at det var et lån til henne, så kan hun ikke klandres for det.

Men hun viste det, men ga det bort fordi hun hadde ikke noen tro på at jeg ville bli gravid. Og hennes venninne hadde brukt opp engangstøtten på å kjøpe seg hest, så hun hadde ikke så mye til klær. ARRG

[Rosalie]

Men hun viste det, men ga det bort fordi hun hadde ikke noen tro på at jeg ville bli gravid. Og hennes venninne hadde brukt opp engangstøtten på å kjøpe seg hest, så hun hadde ikke så mye til klær. ARRG

Da har du grunn til å reagere, og jeg hadde forventet at de kjøpte nye babyklær til meg for å erstatte de tapte.

Endret 11. september 2007 av Wadjet

[KræsjPink]

Siden nysamboeren til din ex tydeligvis hadde fått beskjed ang. barneklærne, så er jeg enig med Wadjet, hun burde erstatte absolutt tapet. (I tillegg er det jo litt synd at jenta deres ikke har noe barneklær å se tilbake på når hun blir eldre...Jeg synes f.eks det er kjempestas med noen av klærne jeg selv hadde som barn.)

Men,...jeg kan ikke forstå at du lånte bort dåpskjolen som din mor hadde laget, men det er kanskje bare meg? (Jada, den var til deres felles barn, men den var vel neppe ment til å brukes på din ex-s barn?)

[Gjest såret]

Men,...jeg kan ikke forstå at du lånte bort dåpskjolen som din mor hadde laget, men det er kanskje bare meg? (Jada, den var til deres felles barn, men den var vel neppe ment til å brukes på din ex-s barn?)

Min mor ønsket det. Ex har ingen nær familie igjen, både hans mor og far døde når han var 10 år. Min mor var en av de nærmeste venninnene til hans mor. Og min mor har vært der for han i alle år. Og han er fortsatt som en del av hennes familie selv om han ikke er med meg noe mer. I dåpen så var vi alle, jeg, min mor og far og mine søsken. Derfor lånte han kjolen, for han er som en sønn for henne. Skulle selvsagt ha krevet igjen kjolen rett etter dåpen, men tenkte rett og slett ikke på det der og da.

De vanlige klærne er ikke så ytterst farlig at er borte, for vi har penger til å kjøpe for. Men det er arvestykkene og dåpskjolen som er problemet. Ex er sint selv, siden samboeren hans hadde gitt bort hans arvestykker. Og det mest på grunn av at hans familie er borte, noe jeg forstår veldig godt.

Nei, jeg må nok bare innse at klærne er tapt, men vi skal prøve og rette opp dåpskjolen. Min mor kjenner endel sydamer omkring heldigvis. Takk for svar

[Lille Løve]

Fikk helt vondt i magen når jeg leste om dåpskjolen din jeg

En ting er de andre klærne, men et arvestykke er det verre med...

Håper det ordner seg!

Hva din eks' kjæreste angår... :kjefte:

[fager]

din reaksjon er helt forståelig. Jeg hadde blitt fly forbanna hvis jeg hadde vært deg, og sikkert tatt dette opp.

Man kan da ikke være så tett i over etasjen. fy for en tulling

ble sint på vegne av deg jeg

håper at kjolen kan bli ordnet

[Gjest =tentacle=]

Jeg var klar til min ex om at jeg ønsket klærne tilbake om jeg skulle bli gravid, og han sa at han hadde segt dette videre til sin samboer. Jeg føler det ikke sånn at jeg var snill mot ex's samboer, for de fleste klesplaggene tilhørte både meg og ex. Og han har jo like mye lov å bruke disse klærne på sine nye barn som at jeg har det. Han var ikke klar over at klærne hadde blitt gitt bort, dette hadde samboeren ordnet selv.

Han har spurt om hun kanskje ikke husket at jeg ønsket å bruke klærne hvis jeg skulle bli gravid. Men det gjorde hun, men hun sa at hun hadde ikke noe tro på at jeg ville holde sammen med min nye partner, og at det skulle resultere i et barn. Så ja nå liker jeg henne ikke noe mer. Man kan da ikke bare tro og synse slik om andres forhold.

Hvis din eks sier sannheten om at han har informert henne i forkant og hennes svar nå, har du all grunn til å være sint og skuffet. En person som tar seg til rette med andres eiendeler på en slik måte, bør man ikke dele/låne bort noe man er redd for til. Trist at noen saboterer samarbeid på en slik måte.

[MarianneE]

har du vurdert mord?

[Gjest Piper]

Jeg klarer ikke å forstå at man ønsker å låne en dåpskjole som har gått i arv i en helt annen familie, og at man til og med ønsker å skrive på navnet til sitt eget barn, er helt uforståelig.

[Tusenfryd]

Jeg klarer ikke å forstå at man ønsker å låne en dåpskjole som har gått i arv i en helt annen familie, og at man til og med ønsker å skrive på navnet til sitt eget barn, er helt uforståelig.

Sånn tenkte jeg også først.

Men hvis det er en som ikke har noen stor familie, god familie, familie med tradisjoner, så har man enten ikke noe følelse av det. Eller man ved å gjøre dette får en følelse av tilhørighet.

[Gjest =tentacle=]

Jeg klarer ikke å forstå at man ønsker å låne en dåpskjole som har gått i arv i en helt annen familie, og at man til og med ønsker å skrive på navnet til sitt eget barn, er helt uforståelig.

Det er jo bare for stemor det er en helt annen familie. For far er det dåpskjolen eldstedatteren ble døpt i, og slik er det ikke rart at lillesøsterens navn kommer på kjolen.

[Gjest såret]

Hvis din eks sier sannheten om at han har informert henne i forkant og hennes svar nå, har du all grunn til å være sint og skuffet. En person som tar seg til rette med andres eiendeler på en slik måte, bør man ikke dele/låne bort noe man er redd for til. Trist at noen saboterer samarbeid på en slik måte.

Det har jeg ikke tenkt på engang, at min ex lyver. Det kan jo være tilfelle, for jeg har jo ikke snakket med hans samboer. Hun har jo altid virket så normal og oppegående. Men kanskje jeg skal høre med henne i morgen når vi skal trene sammen.

Piper skrev: "Jeg klarer ikke å forstå at man ønsker å låne en dåpskjole som har gått i arv i en helt annen familie, og at man til og med ønsker å skrive på navnet til sitt eget barn, er helt uforståelig."

Jeg regner med at det er denne venninnen du sikter til? Jeg forstår heller ikke at man vil låne en dåpskjole som det står skrevet masse navn på, og som "tilhører" en familie. Men jeg begriper virkelig ikke hvorfor hun følte for å tilføye sitt eget barns navn blandt navn fra en annen familie hun ikke har noe kjennskap til.

Vi har fått beskjed av en syerske at hele fronten på kjolen må skiftes siden det var enda større hull under den grønne tråd-krøllen. Heldigvis er det ikke så stor jobb, men min mor må brodere alle navnene på nytt.