to blå, men...?

[Gjest Anonymous]

heisann allesammen..

Jeg er 17 år(blir 18 til sommeren) og har nettopp funnet ut at jeg er gravid.. Har gått på p-piller, men tydeligvis så er det noe som har gått galt. På en måte er jeg jo glad for det. :D Men er litt bekymret for hvordan andre vil mene det m.h.t at jeg er så ung. Jeg er i et stabilt forhold, har vært i det i 2 år. Er samboer og har en leilighet med god plass. økonomien er bra den og jeg blir ferdig på skolen om et år.

Synes dere at det ville vært galt av meg å beholde barnet?

[it]

Jeg syns det er vanskelig å si hva du bør gjøre og ikke gjøre. Det høres ut som du har mange grunnleggende forutsetninger på plass til å kunne få barn i så ung alder. Det er ikke alle som har stabilt forhold, leilighet og god økonomi på plass i denne alderen.

Men ut fra egne erfaringer så valgte jeg selv å ikke få barn da jeg var 17 år. Jeg opplevde også å bli gravid til tross for prevansjon (gikk hull på kondom), og for meg ble det helt feil å få barn da. Jeg har ikke angret på dette i ettertid.

Nå er jeg kommet på et stadie i livet hvor det føles riktig å få barn, jeg skal gifte meg, har vært mange år i arbeidslivet og føler jeg har opplevd masse på de 12 årene siden jeg måtte ta dette vanskelige valget.

Er kjæresten din klar for dette ansvaret?

Selv synes jeg kanskje du er i litt ung og tror du har mange spennende år foran deg med opplevelser og utfordringer som kan være fine år å ha uten barn. Mener ikke at du ikke kommer til å få en fin framtid om du velger å få barn, men kanskje litt anderledes ?

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for

[Gjest Anonymous]

samboeren min er jo kjempe glad for det. Han er 24 så han er klar for det, han har jo arbeid(eget firma), og bil. Men det er jo opptil meg og bestemme sier han..

[lillen]

Ja, det er jo til syvende og sist bare du som kan bestemme dette, men jeg må jo si at det høres veldig bra ut siden han er så glad!

GRATULERER forresten!

Og det er aldri GALT å beholde et barn (hvis situasjonen rundt det er nogen lunde "normal")!

Du skal ikke bry deg så alt for mye om hva "andre" rundt deg "mener mht at du er så ung". Dette var jo ikke din fortjeneste engang; det var et "uhell" (hvis man kan kalle det det...)!(?)

[Labella]

Uansett hva som skjer håper jeg ikke at du tar en avgjørelse du føler deg presset til. Hva familie og venner mener må ikke få avgjørende betydning i et så viktig valg som du står overfor nå.

Mange har vært i den situasjonen som du er i nå, noen valgte å beholde barnet, mens andre valgte abort - begge deler kan være like riktig, og jeg tror at de som føler at de har tatt avgjørelsen selv ikke angrer på valget sitt.

Jeg valgte å få barn da jeg var 17 år (ikke planlagt graviditet!). Faren forsvant tidlig ut av bildet, så jeg var alenemor helt fra starten av. Jeg sier ikke at det har vært en dans på roser å bli mor i så ung alder, men for meg var det det rette valget. Livet mitt ble ikke ødelagt, selv om ungdomstida har vært litt annerledes enn for de fleste andre. Jeg har reist med barn "på slep", jeg har tatt utdanning (og nå holder jeg på med utdanning nr. 2 ), og det har gått bra med datteren min. Nå nærmer jeg meg 30 år, har en super samboer og snart er datteren tenåring - jeg er fornøyd med tilværelsen, og er glad jeg valgte som jeg gjorde for nesten 13 år siden.

Du kan gjerne sende meg en PM hvis du vil.

Lykke til!

[Gjest Mayamor]

Min søster er 27 år.

Hun har 3 jenter i alderen 6 - 10 år.

Så hun var 17 da eldste ble født.

Nå er hun gift med alle barnas far... (ikke vanlig kost lenger...)

og venter barn nr. 4. :o

Hun ble "dømt" nedenom og hjem - men har bevist at kritikerne tok feil.

Selv fikk jeg barn da jeg var 24år - det var passelig for meg...

Stol på magefølelsen din du.

Lykke til.

Klem fra Maya30

[Gjest Nivvy]

Heisann

Først vil jeg gratulere med graviditeten, er en stor ting, det!

Du er 18, han er 24. Dere er unge, ja, men dere har vært sammen i 2 år. Mange er negative til at par som er i samme situasjon som dere, får barn, "så tidlig" i livet, "med den første og beste" (for deg), jode, jeg vet du nok har fått slike kommentarer angående det forholdet. Det fikk jeg, da jeg som 17 åring ble sammen med en på 23. Nå er jeg 19, han 25, og vi er fremdeles sammen. Vi har diskutert graviditet frem og tilbake, og har blitt enig om at skulle det skje, vil vi ikke ta det vekk. Det er godt å vite at vi støtter hverandre, at vi ikke blir sittende igjen alene. Hvis dere, noe jeg tror, har et stabilt og fint forhold med kjærlighet, omsorg, osv, vil det nok gå greit. Når dere har eget sted å være, penger til det, osv, og hvis DU virkelig vil, ser jeg ingenting imot det.

Bare husk; det er, i bunn og grunn, du, og bare du som bestemmer.

(nå får jeg kanskje hets på meg om at man er to om det)

Greit, men det er jenten som må bringe det frem, føde, osv. Blabla.

Det står også i loven om abort, ja, tenk jeg har lest det, at det til syvende og sist er jenten som bestemmer.

Så, uansett hva du/dere måtte bestemme dere for, håper jeg dere får det fint videre sammen!

Men husk;

et barn er et livslangt ansvar, ikke noe du kan ta vekk, slå av eller bytte bort.

[Jusy me]

Jeg vil nu bare si gratulerer og at uansett hvilket valg du tar så håper jeg at du får støtte fra dine nærmeste... :blunke:

[mari]

Gratulerer

Håper at du tar det valget som er best for deg.

Det at man sier at ungdomstiden blir borte som at det er noe negativt, tilsier at man mener at en tid i livet er bedre enn en annen, og som min mann sier

"jeg syns livet blir bedre for hvert år som går"

[cloudy]

gratulerer så mye!!

for å svare på ditt spørsmål:

NEI,SELVfølgelig er det ikke galt av deg å beholde barnet ditt!!!

[Gjest Anonymous]

Takk for alle svar!

Noen som har råd om hvordan jeg skal fortelle det til foreldrene mine?

Har aldri hatt noe sånt forhold til mamma at jeg kan prate med ho om alt. Så det blir vanskelig og fortelle det til ho..

[jordbær]

Takk for alle svar!    

Noen som har råd om hvordan jeg skal fortelle det til foreldrene mine?

Har aldri hatt noe sånt forhold til mamma at jeg kan prate med ho om alt. Så det blir vanskelig og fortelle det til ho..

Ikke vent. Det blir bare vanskeligere da!

Send dem en SMS.. "Gratulerer, dere skal bli besteforeldre"

Seff kommer dem til å bli sint, skuffet osvosv..(Som de sier iallefall) De kommer helt sikkert også til å ta den typiske "du er for ung" regla... Bare vær forberedt på at dette blir et sjokk for dem.. hehe

Ikke ta det de sier alvorlig. FOreldre i sjokk er bare sånn. De kommer til å glede seg over graviditeten din snart!

[Labella]

Vet ikke om jeg ville gått for SMS'en med mindre forholdet mellom dere er usedvanlig dårlig.

Ta med deg samboeren din når du skal fortelle det slik at du ikke er helt alene. Foreldrene dine får sikkert sjokk, så du får stålsette deg på forhånd. Det kan godt hende de vil si masse som de egentlig ikke mener, men når de får vent seg til tanken så går det nok bra!

Jeg ville ventet med å fortelle det til jeg hadde bestemt meg helt sikkert for om jeg skulle beholde barnet eller ikke, og si det med en gang: "Jeg er gravid og jeg har bestemt meg for..." for å unngå at de vil prøve å overtale deg til å gjøre det DE synes er riktig.

Jeg skjønner godt at du gruer deg, men det er bare å hoppe i det - få det overstått. Sjokket foreldrene dine får kommer til å gå fort over. Uansett så har du jo samboeren din der, og det virker som om han er en god støtte for deg!

Lykke til!

[Furstina]

Kanske ska du inte säga "jag är gravid.." utan "vi ska ha barn i december". På så sätt säger du rakt ut att du är gravid, NI ska ha barn och ni lämnar inte öppet för frågor av typen "ska ni behålla/ta abort?"

[Gjest solei]

Hei!

Spent på hvordan det går med deg, jeg! Har du bestemt deg for å beholde barnet? Masse lykkeønskninger fra meg hvertfall!

[Silfen]

Gratulerer med graviditeten.

Det er ikke galt av deg å beholde barnet i det hele tatt. Det høres ut som om du vet hva du går til og viser ansvar.

Støtter forøvrig Furstina i hennes måte å fotelle foreldrene dine det på.

[Gjest nette]

Heia og gratulerer med graviditeten!!!! Jeg er også en samme situasjon som deg. Jeg er 19 år og han er 28. Jeg valgte å beholde barnet fordi jeg har en del venninner som har tatt abort og jeg ser at de lider av dette enda. Ikke bare derfor, men fordi jeg har verdens beste mann og vi har det utrolig bra sammen. Han var også utrolig glad for nyheten og var veldig klar for et barn. Nå er jeg i 5, måned og kan kjenne barnet sparker og har aldri før vært så lykkelig.

Får mamma og pappa + familien var det litt av et sjokk, men nå er jeg lei av de alle sammen, de ringer og maser om de skal kjøpe ditt og om de skal kjøpe datt, rett og slett gleder de seg nesten mer enn jeg gjør. Men de er jo søte også

Jeg vil bare ønske deg så mye lykke jeg bare kan.... Både med kjærligheten og snart det lille søte barnet du har.... KOZZZZZZ

[Gjest Anonymous]

Heisann allesammen!!

Takk for alle gratulasjonene.. :D

Har bestemt meg for å beholde barnet.. Gleder meg kjempe mye, men jeg vet at det kommer til å bli hardt til tider.. Men mange gleder kommer jo også.. Jeg er jo ikke den første unge jenta som får barn.

Har ikke sagt noe til foreldrene min, men jeg skal nok få sagt det på en eller annen måte. Likte forslaget til Furstina. Må bare mote meg opp..

Sambo gleder seg iallefall.. Han prater hele tiden "når vi får baby blir det ditt og det blir datt" Kjempe søtt... :D

[Cathrine8182]

GRATULERER

Uansett hva du velger å gjøre, er jeg sikker på at du gjør det som er riktig for deg!! :D