stemor - mor

[Gjest gjwest]

Sønnen min har en stemor. Jeg synes det er rart at jeg ikke kjenner henne. Hvordan skal jeg gå frem?

[Gjest =tentacle=]

Melde din interesse til guttens far, be han lufte det for henne, og spørre om hun kan tenke seg å treffe deg på en kafe el lign?

[Gjest ts]

Har bedt om det før, men han sier at hun ikke vil...men jeg vet jo ikke om han faktisk har spurt henne, eller om han ikke vil at vi skal treffes. Og nå skal de flytte til en annen by, så er siste sjangse nå til helgen... Vil jo bare vite hvem denne kvinnen er, og høre henne snakke om sønnen min og hvordan hun synes det er. Jeg vet ikke etternavnet eller arbeidsplass...så kan jo ikke få tak i henne...

[Gjest =tentacle=]

Hvis de skal flytte, er det kanskje krampepakking og liten motivasjon til å treffe deg

Det kan jo hende at det er riktig at hun ikke vil. Evt kan du sende henne en sms og spørre selv. Du kan søke på adressen deres på telefonkatalogen på nett, har de bodd sammen en stund har hun forhåpentligvis oppdatert adressen sin der.

[Gjest Gjest]

Kan ikke skjønne at hun ikke vil treffe meg, hadde jeg blitt kjent og skulle være stemor for en liten gutt, ville jeg jo gjærne hatt et godt forhold til moren, i alle fall tatt en liten prat med henne.... hun er jo ikke 14 heller... Men skal prøve å skaffe nr hennes. Men er det vanlig at mor og stemor ikke kjenner hverandre? Synes hele situasjonen er litt bisarr...

[Gjest Gjest]

Kan ikke skjønne at hun ikke vil treffe meg, hadde jeg blitt kjent og skulle være stemor for en liten gutt, ville jeg jo gjærne hatt et godt forhold til moren, i alle fall tatt en liten prat med henne.... hun er jo ikke 14 heller... Men skal prøve å skaffe nr hennes. Men er det vanlig at mor og stemor ikke kjenner hverandre? Synes hele situasjonen er litt bisarr...

Vel, jeg kjenner til både den ene og den andre varianten. Noen har et godt forhold til sin manns eks, og prates ofte. Andre har et mer distansert forhold, og prates bare når det er høyst nødvendig. Og så kjenner jeg noen få damer som overhodet ikke kunne tenke seg å møte sin manns eks, selv om det er barn inne i bildet.

I den siste varianten, så har det ofte å gjøre med forutgående problemer- eksen har ikke villet slippe taket i mannen, har vært kranglete med samvær, eller på andre måter forsøkt å stikke kjepper i hjulene. Det er nok heldigvis ikke så ofte det skjer, men når det skjer, så kan jeg ikke si jeg synes det er rart at de ikke ønsker kontakt. Vet du hva eksen din har sagt til sin nye dame? Hvis dere hadde et ganske greit brudd, så kan det jo hende han likevel har "pyntet på sannheten", slik at du fremstår som en vanskelig person å møte? Håper jo selvsagt at det ikke er slik, og at din eks har vært redelig mot deg- men det var bare en tanke, for jeg også synes det er rart å overhodet ikke ville møte moren til et barn man forholder seg til. En siste mulighet kan jo være at hun bare ikke ser poenget med det- litt rart, kanskje, men sånn er det jo noen som tenker.

Jeg må innrømme at å møte kjærestens ekskone ikke står høyest på listen over "Ting jeg ønsker å gjøre!", men så lenge det er barn i bildet må man jenke litt på kravene og opptre som et voksent menneske. Nå har eksen i mitt tilfelle ødelagt alle muligheter for positiv kommunikasjon ved konsekvent å kalle meg "hore", også ovenfor sine egne barn, og baksnakke meg ovenfor alle som gidder å høre (igjen også barna), så for min del er det rimelig uaktuelt å noen sinne skulle ha en samtale med det damemennesket. Men jeg håper jo at dette ikke er situasjonen for de fleste!

Hvis det betyr mye for deg, så ville jeg forsøkt å få henne i tale uten å gå gjennom eksen din (virker jo ikke som han er så innstilt på å være formidler her). Slå an en positiv tone, og foreslå en rask kopp kaffe ett eller annet sted. Lykke til!

[Gjest ts]

Han er ikke eksen min, vi har aldri vært sammen og aldri vært forelsket i hverandre....

[Gjest Gjest]

Han er ikke eksen min, vi har aldri vært sammen og aldri vært forelsket i hverandre....

Da skjønner jeg enda mindre... :klø:

Hvis det ikke har vært noen følelsesmessig vanskelige situasjoner eller bitre konflikter, ser jeg ikke helt at det skulle være så vanskelig å møte moren til barnet man forholder seg til.

Men noen mennesker er sære. Det er umulig å tvinge noen til å møtes dersom de absolutt ikke vil. Men jeg ville som sagt forsøkt å gå direkte på henne, med en hyggelig telefon. Da får du i alle fall klarhet i hvordan ståa er. Og kanskje hun finner ut at det ikke er så ille likevel?

Lykke til i alle fall!

Gjesten i innlegg 6

[Gjest =tentacle=]

Kan ikke skjønne at hun ikke vil treffe meg, hadde jeg blitt kjent og skulle være stemor for en liten gutt, ville jeg jo gjærne hatt et godt forhold til moren, i alle fall tatt en liten prat med henne.... hun er jo ikke 14 heller... Men skal prøve å skaffe nr hennes. Men er det vanlig at mor og stemor ikke kjenner hverandre? Synes hele situasjonen er litt bisarr...

Du er ikke 14, du heller Derfor forstår du at selv om du føler et behov for å ha et godt forhold til henne og kjenne henne og evaluere hennes omsorgsevner, så har ikke hun noen forpliktelser overfor deg. Det er nok at hun forholder seg til far i forhold til barnet. Hun er ikke der for å være noe som slutter på -mor, men for å være fars kjæreste, først og fremst. Vil hun ikke prate, la det gå litt tid. Det er klart at en mamma har lyst til å ha litt kontroll, men dette er utenfor ditt myndighetsområde. Er du tålmodig og oppfører deg normalt greit, kan det hende hun blir mer velvillig til å ha kontakt med deg senere. Ikke la skuffelse over et evt avslag om å møtes nå ødelegge. Hun vil kanskje bli bedre kjent i sin egen nyfamilie før hun vil forholde seg til deg.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært stemor i 5 år nå og har aldri pratet med min manns eks. Tror vel at helvete fryser til is før det skjer. Har møtt henne tilfeldig to ganger og begge gangene kunne hun ikke engang se på meg, hun snudde seg bort.

Nå er vår historie ekstrem mht samvær og hennes sårede stolthet, selv om jeg møtte min mann lenge etter hun gjorde det slutt med han. uansett så forholder jeg meg til barna og min mann og jeg behøver strengt tatt ikke ha kontakt med henne.

Det som er synd er at ungene etterhvert kommer til å stille spørsmål og de vet nok allerede at mamma ikke liker meg. Lojalitetskonflikt etc....Det har heller ikke vært og kommer nok aldri til å bli noe felles feiring av noe slag. ikke engang en kaffekopp her eller der i forbindelse med kjøring er et tema. Nå nekter hun å levere ungene her siden jeg tilfeldigvis møtte henne på parkeringsplassen sist gang. Jeg sa ikke et pip og gikk rolig forbi (hun hadde da snudd ryggen til), sa hei til ungene selvfølgelig.

Plutselig får min mann klar beskjed om at hun ikke gidder å kjøre ungene hit lenger. Det var da et merkelig sammentreff......

[Lykkelig eks-frue]

Om mine barn noen gang får en stemor så håper jeg i hvertfall å vite hvem denne personen er. Jeg vil helst vite hvem som omgås med mine barn.

Men jeg tror nok at hun kommer til å ha fordommer mot meg i utgangspunktet, min eks prater lite pent om meg.

Har ingen planer om å bli venninne med en evt. stemor, men kjekt å vite hvem den andre personen er.

Selv hadde jeg også ville gjort meg opp et eget inntrykk av en evt. mor til stebarn. Dette fordi jeg da skulle omgås med hennes barn.

[Gjest Gjest_Juni_*]

Jeg skjønner at du vil danne deg et bilde av stemor til barnet ditt, det handler litt om å ha et bilde av hvilken person barnet tilbringer tid med og mest sannsynlig vil få en nær relasjon til. Selv syntes jeg det var ok å vite hvem jenta mi snakket om, hvem den personen som ofte leste for henne på senga var.

Min manns eks var nok ikke så interessert i å bli kjent med meg, hun mente at det (flere år etter bruddet mellom dem) var naturlig å ikke like meg eller min rolle i sønnens liv. Hun sa rett ut at hun følte sin mammarolle meget truet, hun følte at hun kom til kort når det gjaldt hva vi kunne gi sønnen i forhold til henne - alltså et familieliv med hus, bil, hytte og søsken - dermed tok hun gutten med seg å flyttet slik at vi fikk begrenset kontakt med han.. Sjalusi og liten tro på seg selv kan skape mange og urasjonelle handlinger for på en måte å forsvare seg selv og sine følelser, dessverre.

Kanskje din eks eller hans samboer føler ditt ønske om å bli kjent truende på en eller annen måte?

[Helen]

Jeg kjenner veldig godt både min datters stemor og min stedatters mor. Vi er ikke akkurat bestevenner, men vi snakkes ofte sammen når ting skal avtales og ellers også. Jeg driver med homeparties og de to er blant mine beste vertinner, det har de vært i mange år.

Jeg er veldig glad for at vi er så gode venner. Jeg vet hverfall at min datter ikke kunne hatt ei bedre stemor og det er veldig betryggende for meg å vite.

[Gjest Gjest]

Kan jo også hende at din sønns stemor har brent seg før på dette med barnas bio-mor. Ikke at det skal forhindre dere å treffe hverandre, men det er en kjent sak at brent barn skyr ilden.

Selv har jeg både positive og negative opplevelser med både stemødre og bio-mødre. Har et kjempegodt forhold til mitt barns stemor, og veldig dårlig forhold til mine stebarns mor.

[Gjest ts]

Som sagt er han ingen eks, og har ingen grunn til å snakke stygt om meg til henne, så ingen grunn til at hun skulle føle seg truet heller... De har vært sammen i fire år nå, jeg hadde jo trodd at vi eterhvert naturlig skulle bli kejent, men det harikke skjedd...så som sagt er denne helgen siste sjangse til å bli kjent, for nå flytter de... Hun har heller ikke vært stemor før.. Har ikke klart å få tak i tlf nr hennes, så må vel gi opp...kanskje vi prates om noen år ia hans konfirmasjon... Det lille jeg har sett henne så virker hun jo helt noraml, så synes det er rart hele greia...

[Gjest =tentacle=]

Hvis hun ikke har villet treffe deg på 4 år, så må du nok bare akseptere at hun ikke er interessert. Det hun trenger å vite om barnet, får hun nok ved hjelp av far og ved hjelp av egen kontakt med barnet. Ikke heng deg opp i at du ikke synes hun har god nok grunn til å ikke ville. Det er far som er foreldrepartner med deg, og den grunnen du har oppgitt for å treffe henne er at du vil evaluere henne i forhold til din sønn. Den godkjenningsmyndigheten ligger hos far. Om du traff henne, ville du kanskje like henne, og da er jo alt lutter glede, men om du mislikte henne eller følte deg utrygg på henne, ville du ikke kunne gjøre noe med det.

[Gjest ts]

Har da ikke skrevet at jeg vil evaluere henne! Jeg synes bare det er kunstig at vi ikke kjenner hverandre. Mener ikke at vi skal bli bestevenner, menr at det hadde vært naturlig å tatt en prat. Har jo såvidt sett henne... synes det hadde vært normal høffelighet å tatt en kaffe med en man har så mye til felles med.

[Gjest Mayamor]

Har vært stemor i 6 år og moren til barna vil ikke møte meg selv om eldstejenten bor fast hos oss. Hun har bestemt seg for at hun ikke liker meg, og jeg kan lite gjøre med det. Men jeg synes det ville vært ok å ha møtt henne. Ikke nødvendigvis for å bli bestevenninner, med en høflig tone kan en da klare for barnas skyld. Men det holder ikke at den ene vil, når ikke synet på saken er lik.

[Gjest Gjest]

Personlig så hadde jeg ikke sendt mitt barn til noen jeg ikke kjenner/ eller har møtt og slått av et par ord med. Selv om faren går god for henne. Ikke hadde jeg sendt barnet mitt til en dagmamma jeg aldri hadde truffet heller, føler at det forsåvidt er det samme.

[Gjest vimselot]

Har da ikke skrevet at jeg vil evaluere henne! Jeg synes bare det er kunstig at vi ikke kjenner hverandre. Mener ikke at vi skal bli bestevenner, menr at det hadde vært naturlig å tatt en prat. Har jo såvidt sett henne... synes det hadde vært normal høffelighet å tatt en kaffe med en man har så mye til felles med.

Veldig kunstig, de jeg kjenner, som er i lign. situasjon, har sett det som en selvfølge at alle kan møtes. Dette er av hensyn til barna, og ikke fordi noen skal overvåkes eller bli vurdert.

Kan du ikke sende skriftlig invitasjon der du inviterer de begge til barnets fødselsdag, skoleavslutning el.lign?

Det kan hende det er barnets far som skaper konflikt, og ikke henne, men jeg har aldri hørt om noe så merkelig.

Kan man ikke få hjelp via familierådgivningskontoret? Det må da være til det beste for barna at de voksne klarer å omgås, på en vanlig og høflig måte. Skal barna lære av voksne, må de voksne være voksne nok, til å se gjennom fingrene og kunne omgås en eks...(bio-mor el. bio-far)

Det er ingen misse-konkurranse heller, hvem er penest, bio- eller stemor...