Selvrealisering ?

[Gjest Nedfall]

Satt og gogglet litt ikveld, og fant denne.

Vet ikke om den passer inn her, men ?

..jeg finner mye rart på nettet, ikke alltid jeg poster det på KG.

Endret 4. september 2007 av Nedfall

[Gjest Gjest]

Interessant artikkel, men den forutsetter jo at den som realiserer seg selv, setter seg selv og sine behov foran alt og alle. Det er nok en stor grad av selvsentrering i det å realisere seg selv etter alle de punktene Østbye Sæther nevner, men mitt inntrykk er at de fleste som har "slike interesser" har som overordnet mål at man ved å "finne seg selv" vil få overskudd og harmoni til å bli et bedre medmenneske også? Det er klart at man i hvert fall i klisjeen (kanskje ikke alltid i praksis) av en selvrealisert person vil falle utenfor endel gamle, sosialt-praktiske roller a la storfamiliemedlem/ektefelle av praktiske grunner/husmor/sliter, men hva så...?

Samfunnet i dag er uansett veldig forskjellig fra det det var for 40-100 år siden, og det at noen realiserer seg selv i større grad enn andre/tidligere, tror jeg ikke er negativt eller skadelig hverken for omgivelsene eller samfunnet. For langt de fleste vil det uansett bare dreie seg om å finne ut mer om seg selv, og finne en litt annen plass innen rammene av det utvidete A4-livet - det er vel knapt noen som selvrealiserer seg ut av arbeidslivet, f eks, man bare prøver å finne en nisje hvor man kan yte sitt beste, og såvidt jeg vet er det ikke vanlig å komme til den konklusjon at man ikke skal - eller kan - bry seg om venner, familie, kjæreste osv...

Dessuten er det vel slik at selv om man har fellestrekk med psykopaten (som vel er en utdatert betegnelse på diagnosen?) betyr ikke det at man kan sidestilles med denne. Det er jo snakk om både graden av atferd og hvilke utslag den får for den det gjelder og omgivelsene. Men det er klart selvrealiseringsbegrepet går hånd i hånd med egoisme og et individualistisk samfunn, med både positive og negative utslag.

Jeg synes forøvrig det kunne vært interessant å diskutere HVA som er selvrealisering, og om folk flest bør - eller ikke bør - realisere seg selv.

[Gjest Gjest]

God artikkel!

[FrizzleSizzle]

Ikke så dum, nei. Har sett den før, og festet meg ved den. Har lenge tenkt at selvtillit er å godta seg selv som man er, ikke å tro at man er perfekt. Ja, selvtillit og selvrealisering er kanskje to forskjellige ting, men syntes det var greit å nevne det likevel.

[Gjest Gjest]

Ikke så dum, nei. Har sett den før, og festet meg ved den. Har lenge tenkt at selvtillit er å godta seg selv som man er, ikke å tro at man er perfekt. Ja, selvtillit og selvrealisering er kanskje to forskjellige ting, men syntes det var greit å nevne det likevel.

Jeg tenker at selvtillit og selvrealisering henger litt sammen, men ikke hele veien kanskje. Det å godta seg selv vil dessuten i noen tilfeller være å innse at man trenger forandring, utvikling, andre utfordringer, gjør det ikke det?

Samtidig synes jeg det er en undervurdert dyd i samfunnet å faktisk slå seg til ro og trives der man er; ikke tenke at "herregud, jeg er ikke art director, bor utafor Oslo, har/har ikke barn, mannen min er ikke kjendis, huset er ikke oppusset, jeg har aldri hatt anal/lesbisk/BDSM-sex, vi er ikke med i noen swingersklubb". Men jeg tror dette bildet av den ekstremt selvfokuserte, adrenalinsøkende selvrealiserte er skapt og forvrengt av media, mer enn at særlig mange mennesker ønsker å leve sånn.

[Daria]

Jeg synes artikkelen opererer med en litt snodig tolkning av selvrealisering. For meg handler selvrealisering om å finne og gjøre det som gjør den enkelte lykkelig og tilfreds med livet. Noen realiserer seg gjennom karriere, noen gjennom å få barn eller forskjellige fritidsaktiviteter, eller i de mer ekstreme tilfellene gjennom å gå på ski over Nordpolen og sykle Sfrika på langs. Jeg har aldri forbundet selvrealisering med å følge alle instinkter og innfall, oppføre seg om en renspikka egoist uten sosial intelligens eller hemninger. Men det er mulig at det betyr noe annet i pyskologien enn i dagligtale.