Å MØTE SIN PARTNER PÅ INTERNETT

[Clara1]

Det har jeg! Han var en av de 6500 som var innom min profil. Visste det med engang da vi fikk kontakt - at det var noe spesielt med han. Siden har vi holdt sammen og har det fint. Hva mener dere andre om å møtes på nettet - er det mange av dere som har funnet hverandre der?

[Meaty]

Jeg traff samboeren min via nettet...men det var fordi vi likte samme rockeband, og "hang" på den samme fansiden. Fant derfra ut at vi hadde mye til felles. Dette er fem år siden :love:

[Gjest lissi32]

Jeg også møtte min på nett i juni i fjor. Jeg visste det med det samme og vi bygde hus etter å ha kjent hverandre i 7 uker.

Nå er vi nyforlovet og har det herlig. Litt problemer som alle andre, men kjærligheten er sterk. Da overvinner man de fleste problemer. Nå har vi også kjøpt oss feriehus ved stranda i en liten fiskelandsby i Bulgaria. Vi forlovet oss der forrige mandag.

Nettet er et utmerket sted å finne en partner, men ikke chat for lenge. Man bør gå videre så snart som mulig slik at man ikke bygger falske forhåpninger og lager bilde i hode:O)

Vi snakket 14 timer i ett på tlf første gang vi snakket

[Knøttet]

Vi møttes også på nett :love:

Nå har vi vært sammen i 3 1/2 år, og er nygifte :rødme:

[Gjest Frøken Titt]

Jeg har datet et par fra nettet, men det gikk som så med det.

Ofte syns jeg at jeg danner meg mimikker, kroppsholdning og lignende i mens vi har skrevet med hverandre, sånn at jeg ble skuffet over at de jeg traff, ikke levde opp til forventningene mine.

- Jeg tror man skal ha litt flaks for å møte noen, men heia dere som ble truffet av amors-www.

Endret 3. september 2007 av Frøken Titt

[Nabodama]

Jeg møtte mannen min på nettet, og nå har vi vært sammen i 6 år, gift i 4 år.

Har det aldeles utmerket :love:

[Clara1]

Jeg har datet et par fra nettet, men det gikk som så med det.

Ofte syns jeg at jeg danner meg mimikker, kroppsholdning og lignende i mens vi har skrevet med hverandre, sånn at jeg ble skuffet over at de jeg traff, ikke levde opp til forventningene mine.

- Jeg tror man skal ha litt flaks for å møte noen, men heia dere som ble truffet av amors-www.

Enig med en av de tidligere - at det er lurt å møtes ganske fort. Hvis man ser hverandre på webcamera så kan man se smil, mimikk og kroppsspråk. Det er en fin måte å finne ut om det er noe å gå videre på.

[Bokormen]

Jeg møtte min samboer på IRC, på kanalen #Quiz-show, hvor vi var aktive en periode (en chatte-kanal som fungerer som feks trivial pursuit, men hvor deltagerne bytter på å stille spørsmålene). Begynte å snakke der, og gikk etterhvert over på MSN, litt mer privat, og møtte hverandre tilfeldigvis på en fest etter å ha snakket bare som venner i ca 6 mndr. Hadde ingen romantiske intensjoner før vi traff hverandre, men nå har vi vært sammen i 6 år, og samboere i 1.5 :rødme:

[Gjest Gjest]

Vi møttes på nettet. Traff hverandre IRL etter 3 uker. Giftet oss etter 6 mnd. Har nå vært gift i 3 1/2 år og har fått barn. Vi har det helt supert! :rødme:

[Gjest -eline-]

Jeg traff samboeren min på IRC, vi hadde sittet på samme kanal i mange år uten at vi egentlig hadde snakket noe særlig sammen, vi har felles venner og har funnet ut i ettertid at vi tror vi har truffet hverandre en gang for mangemange år siden...

Vi hadde begge vår første jul som singel på noen år og begynte å snakke sammen privat om akkurat det... Da vi startet samtalen så hadde jeg aldri trodd at vi kom til å treffes Men det var noe med han... Og siden jeg på dette tidspunktet bodde i England og kun var i Norge for noen uker så fikk jeg litt hastverk. Så 6 dager etter at vi hadde begynt å skravle sammen satte jeg meg på bussen - 8 timers busstur for å treffe en rimelig ukjent fyr, galskap for å være helt ærlig, men... Lang historie kort: det klaffet veldig bra og vi koste oss kjempemasse sammen, han kom på besøk i UK 3 uker senere og siden har det vært oss! Etter 3 år med langdistanseforhold så flyttet vi sammen i fjor, og jeg har i hvertfall aldri hatt det så godt før :rødme:

Endret 4. september 2007 av -eline-

[Clara1]

Så deilig å høre om alle dem som har positive erfaringer med å møte hverandre på nettet. Jeg tror nemlig at man har større sjanse for å finne en med felles verdier på nettet, enn på pub-en. Ì profilene våre så skriver vi jo om våre verdier, og det er jo når vi leser en profil som gir gjenklang i oss selv at vi føler det stemmer. Og så synes jeg det er fint at man blir kjent med de indre verdiene først.

Jeg møtte min kjære på svenske Møteplassen. Vi chattet noen uker og greide aldri å avslutte. Han kom på besøk til meg to dager etter at jeg ble operert for brystkreft. Vi hadde det fantastisk fra første stund. Jeg har fortalt hele vår historie i boken min som kommer ut nå. Den heter "Gå med hele ditt hjerte" og kommer ut på Cappelen. Se min profil så kan du lese mer på hjemmesiden min. Lykke til alle dere som er på let etter kjærligheten på nettet. :love:

[Knøttet]

Er veldig enig i at for noen er det bedre å møtes på nett enn på en pub. Det kommer jo an på hva man er ute etter, og hva slags person man er. Jeg er ikke personen til å møte noen på en pub, så jeg har møtt tre av mine kjærester på nett. To av de gikk det ikke så bra med, og den tredje giftet jeg meg med

Er ikke helt enig i at man bør møtes fort, eller det kommer an på definisjonen av fort da... Man bør ikke møtes for fort, og det bør heller ikke gå mange måneder før man møtes heller tror jeg.

[Gjest Kvinne 32]

I fare for å bli beskyldt for at jeg tror jeg er pen eller noe så vil jeg bare si om denne saken at de aller fleste vet at det ikke er glansbildene du finner på nettet. Hverken av kvinner eller menn. Jeg hadde en seriøs profil i noen måneder for to år siden og jeg har aldri sett så mange rare mennesker samlet på ett sted. De jentene jeg kjenner som fremdeles henger på nettet er de som sliter mest med å få seg noe og det er ikke de peneste jeg kjenner heller.

[Gjest Frøken Titt]

I fare for å bli beskyldt for at jeg tror jeg er pen eller noe så vil jeg bare si om denne saken at de aller fleste vet at det ikke er glansbildene du finner på nettet. Hverken av kvinner eller menn. Jeg hadde en seriøs profil i noen måneder for to år siden og jeg har aldri sett så mange rare mennesker samlet på ett sted. De jentene jeg kjenner som fremdeles henger på nettet er de som sliter mest med å få seg noe og det er ikke de peneste jeg kjenner heller.

Da har ikke du sett mange. Da jeg var medlem på blink, for så å bytte til nettby syns jeg at jeg så veldig mange pene jenter. Akkurat som til det vanlige. Tviler på at det er folket som går under kategorien "mindre pen" i følge deg er de som bruker nettsteder mest. Det er alt mulig å finne inne på disse chattesidene.

[Knøttet]

I fare for å bli beskyldt for at jeg tror jeg er pen eller noe så vil jeg bare si om denne saken at de aller fleste vet at det ikke er glansbildene du finner på nettet. Hverken av kvinner eller menn. Jeg hadde en seriøs profil i noen måneder for to år siden og jeg har aldri sett så mange rare mennesker samlet på ett sted. De jentene jeg kjenner som fremdeles henger på nettet er de som sliter mest med å få seg noe og det er ikke de peneste jeg kjenner heller.

De du møter på nett er helt vanlige mennesker, akkurat som de du møter ute på pub-en. Du møter litt av hvert der også, bare så det er sagt.

Du merker fort om det er en desperat person, som sliter med å finne seg noen/få seg noe.

[Gjest Heloise]

Det har jeg! Han var en av de 6500 som var innom min profil. Visste det med engang da vi fikk kontakt - at det var noe spesielt med han. Siden har vi holdt sammen og har det fint. Hva mener dere andre om å møtes på nettet - er det mange av dere som har funnet hverandre der?

Han jeg er sammen med nå, og ser meg selv sammen med veldig veldig veldig lenge fremover, møtte jeg i virkeligheten da jeg var 16... Men han fikk jeg ikke på den tiden selvom jeg var dødsforelska og han likte meg...

Men eksen min, som jeg møtte noen år etterpå, traff jeg via nettet. Vi ble sammen og holdt sammen i 3 år. De første året var bra men de to resterende var ikke bra. jeg ble fysisk ødelagt under forholdet og sliter med det enda, og vi var ikke på bølgelengde. Kommunikasjon fantes ikke....

Hadde vi tatt oss tid til å bli kjent skikkelig så hadde vi nok ikke blitt sammen.

Vi ble kjent under forholdet da, så vi er venner idag. Men å tenke på at vi har vært sammen, det stemmer på en måte ikke... det er helt feil å tenke på

Idag har jeg drømmegutten min og har det veldig veldig bra!! :D Vi møttes IKKE på nettet. Jeg har ikke tro på å møtes via nett, ha masse kontakt via nett og ha et fantastisk forhold uten å ha hatt mye tid IRL hvor man har blitt kjent. Man blir ikke 100% kjent med hverandre uten å møtes IRL, det er min mening.

En helt annen ting er å først møtes på nett og så omgås mye i virkeligheten, og SÅ bli et par... det er jo noe annet

[Clara1]

I fare for å bli beskyldt for at jeg tror jeg er pen eller noe så vil jeg bare si om denne saken at de aller fleste vet at det ikke er glansbildene du finner på nettet. Hverken av kvinner eller menn. Jeg hadde en seriøs profil i noen måneder for to år siden og jeg har aldri sett så mange rare mennesker samlet på ett sted. De jentene jeg kjenner som fremdeles henger på nettet er de som sliter mest med å få seg noe og det er ikke de peneste jeg kjenner heller.

Jeg har et helt annet inntrykk. Og min kjære er for meg penest i verden. Men den største skjønnheten kommer innenfra. Synd du ikke har opplevd det ennå!

[Arkana]

Jeg traff mannen min på nett. Jeg studerte i England på den tiden. Ingen av oss var på utkikk etter noen (jeg var faktisk i et forhold), men jeg var på en norsk chattekanal og pratet en del med ham. Så skulle jeg til Oslo en påske og da var det treff for alle på det stedet, han skulle tilfeldigvis på jobbintervju samtidig og ble med på treffet. Der likte vi det vi så og holdt kontakten videre, også utenom chattestedet. Jeg brøt med kjæresten. Han fikk jobben og flyttet til Oslo. Den sommerferien bodde jeg hos ham og da fant vi ut at dette var det vi ville satse på. Jeg gjorde meg ferdig med siste studieåret i England før vi flyttet sammen. Det er nå åtte år siden og vi giftet oss i sommer.

[Heritære]

Jeg møtte min eksmann via telefon chat som var det "nye" den gangen i 1988 :-). Vi holdt sammen i 17 år (gift i 15), men ble skilt i 2005. Fortsatt gode venner, men begge to har gått videre. Han fant sin nye kjæreste via nettet på Q500, det samme gjorde min bror. Jeg hadde også en profil der, men må innrømme at det var mye rart og veldig mange useriøse. Endte opp med å finne min engelske kjæreste via WoW (nettspill) og i sommer så flyttet han til meg. Vi har kjent hverandre siden februar. Snakket veldig mye via ventrilo når vi spilte, deretter ble det msn og webcam inntil vi møttes i begynnelsen av juli. Det var full klaff fra første dag, :love: Må si at vi var temmelig sikre før vi møttes at alt ville klaffe, noe jeg tror kom pga bruk av webcam, enormt mye snakking via ventrilo, msn/telefon og mobil.

[Clara1]

Jeg møtte min eksmann via telefon chat som var det "nye" den gangen i 1988 :-). Vi holdt sammen i 17 år (gift i 15), men ble skilt i 2005. Fortsatt gode venner, men begge to har gått videre. Han fant sin nye kjæreste via nettet på Q500, det samme gjorde min bror. Jeg hadde også en profil der, men må innrømme at det var mye rart og veldig mange useriøse. Endte opp med å finne min engelske kjæreste via WoW (nettspill) og i sommer så flyttet han til meg. Vi har kjent hverandre siden februar. Snakket veldig mye via ventrilo når vi spilte, deretter ble det msn og webcam inntil vi møttes i begynnelsen av juli. Det var full klaff fra første dag, :love: Må si at vi var temmelig sikre før vi møttes at alt ville klaffe, noe jeg tror kom pga bruk av webcam, enormt mye snakking via ventrilo, msn/telefon og mobil.

Så koselig for dere. Gleder meg med deg!