*Enigma*s dekryptering av livet.

[*Enigma*]

Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til sånne dagbøker på nettet. Det er så fort gjort å utlevere seg selv i større grad enn jeg egentlig ønsker, men jeg tar sjansen. Enten så blir denne neglisjert ganske fort, eller så blir det alt for mange tanker og skriverier som kan avsløre hvem jeg er.

Kort om meg:

- 26 år

- singel

- jobber

- guttejente, treningsnarkoman og nerd

- har en forkjærlighet for goth/rock/metal

[Gjest Alou]

Hei dagboknabo!

Enig i at det kan være vanskelig å ha en dagbok som er personlig, men samtidig ikke for utleverende. Jeg prøver, men sitter av og til å veier ordene mine.

Vi har to ting felles, by the way. Jeg er også en singel nerd - kanskje derfor jeg er singel?!

Fortsatt god helg .

Endret 1. september 2007 av Alou

[*Enigma*]

Hei dagboknabo!

Enig i at det kan være vanskelig å ha en dagbok som er personlig, men samtidig ikke for utleverende. Jeg prøver, men sitter av og til å veier ordene mine.

Vi har to ting felles, by the way. Jeg er også en singel nerd - kanskje derfor jeg er singel?!

Fortsatt god helg .

Jeg tror nok det at jeg er nerd er en av grunnene til at jeg er singel, i tillegg er jeg en tøff guttejente. Noe av denne tøffheten er kanskje litt påtatt. Jeg har hovedsaklig jobbet sammen med gutter helt siden jeg begynte å jobbe innen fagfeltet mitt, så jeg har utviklet en tøff fasade.

Jeg tror kanskje jeg har en tendens til å skremme gutter litt. Tidligere var jeg blond, jeg ble ofte sjekket opp, men de fleste rømte da jeg sa hva jeg jobbet med. Hvis jeg i tillegg forsøkte å diskutere øl, whisky eller tekniske ting med dem, eller nevnte at jeg driver med kickboxing, forsvant selv de meste standhaftige.

Blant kompisene mine er jeg en av gutta, og det er disse som har snakket om at jeg kanskje er i overkant tøff. Jeg kan virke skremmende fordi jeg har peiling på typiske gutteemner der gutta ønsker å ha overtaket.

[*Enigma*]

I dag var en god dag. Jeg jobber gjennom et vikarbyrå, og kontrakten min går ut i oktober. I dag fikk jeg vite at de ønsker å ansette meg fast, og at kontrakt kan skrives under allerede denne uka, sånn at alt er i orden til kontrakten med vikarbyrået går ut. Jeg slipper da prøvetid når jeg får fast jobb.

Jeg har slitt en del med selvtilliten i jobben, mye på grunn av sånn jeg har blitt behandlet av arbeidsgivere tidligere, fordi jeg har vært ansatt gjennom vikarbyrå. Da er det jo så enkelt å bare kvitte seg med folk uten å gi noen god grunn annet enn at kontrakten din går ut. Vondt å føle at man er noe som bare kan kasseres når man er lei. Derfor var det så godt å høre at de veldig gjerne ville ansette meg, og håpet at jeg ville si ja. De håpet at jeg trivdes godt, for de hadde fått så mange positive tilbakemeldinger om meg.

Jeg gleder meg virkelig til å gå på jobb i morgen. Humøret er på topp og det skal virkelig sure, grinete folk til for å ødelegge dette her nå.

[*Enigma*]

Er litt dårlig på å oppdatere dagboken min. Lurer på om det tyder på at jeg har et kjedelig liv? Dagene går mest med til jobb og trening for tiden. Føler at jeg kanskje svikter venner litt. Samtidig bruker jeg utrolig mye tid på telefon/sms/msn med ei venninne som nettopp har flyttet langt vekk for å prøve å holde motet hennes oppe. Føler meg nesten litt slem når det er så lite jeg kan gjøre for å hjelpe henne, og fordi jeg i blant føler at det er slitsomt at hun har sånne problemer. Det skal ingenting til før alt er svart.

Var ute med eks-kjæresten og spiste dim sum i helgen, for å feire at jeg har fått fast jobb. Det var veldig koselig. For oss fungerer det faktisk fint å være venner, han er en som alltid er der for meg hvis jeg trenger det og vi kan gå ut og ha det gøy sammen. Bare synd at det absolutt ikke fungerer hvis vi bor sammen. Det blir mye enklere å bite i seg ting når man ikke må omgåes daglig.

Ellers snakket jeg med en veldig god kamerat for første gang på lenge. Vennskapet ble en smule anstrengt etter at jeg fortalte at jeg var forelsket. Jeg var litt ekstra sårbar ettersom jeg følte at jeg hadde utlevert meg selv på en måte som jeg vanligvis ikke gjør. Glippen skjedde i fylla, så det var på ingen måte planlagt å la han få vite om forelskelsen heller. Dermed ble jeg fort såret av kommentarer han kom med og hele greia ble anstrengt og vanskelig til tross for at vi begge ønsket å være venner.

Nå ser det heldigvis ut til å ha løst seg, etter at vi har hatt en forholdsvis lang pause uten å snakke med hverandre. Nå gjelder det bare å komme over den forelskelsen 100%. Det kriblet fortsatt litt i magen da jeg snakket med han i helga. Ikke riktig sikker på hva som gjør han så spesiell, men jeg har alltid fått følelsen av at han bryr seg om meg, at han oppfatter hva jeg sier og han husker det. Det skal ikke så mye mer til enn det tydeligvis.

[*Enigma*]

Som jeg tenkte meg så blir dagboka neglisjert. Jeg klarer ikke sette meg ned å skrive så masse. Livet er ikke særlig spennende om dagen. Jeg jobber, trener og sover, men i helga skal jeg endelig være sosial igjen. Da er det innflyttingsfest hos en kamerat som bor i nærheten av stedet jeg vokste opp, så da blir det en tur hjem til mamma på søndag også. Forhåpentligvis får jeg da også en sjanse til å se niesen min igjen.

Jeg holdt nesten på å avlyse festen da jeg førte opp hvor mye kalorier jeg kom til å få i meg pga. alkoholen. Mye dreier seg om kalorier og trening om dagen. Det er veldig slitsomt når sånne ting til og med kan gå ut over den sosiale delen av livet mitt. Jeg tok heldigvis til fornuft og overtalte meg selv til at jeg drar uansett. Jeg prøver heller å trene litt ekstra for å veie opp for de ekstra kaloriene som kommer med alkoholen.

[Gjest Alou]

Det skjer ikke de største tingene i livet mitt heller om dagen . Hva er det du liker å trene da? Jeg har vært på spinning i dag -

Huff, kalorier....

[*Enigma*]

Så er jeg hjemme igjen. Var på innflyttingsfest hos en kamerat, forøvrig ekskjæresten til min tidligere bestevenninne på lørdag. Veldig koselig å se han igjen. Ser han ikke så ofte for tiden siden vi bor 2 timers togtur fra hverandre. Ting var kjempebra så lenge vi var hjemme hos han, men da vi dro ut på byen oppdaget jeg hvor kjedelig det er å gå ut der. Jeg var jo mye ute der selv da jeg bodde der, men nå føler jeg at jeg ikke hører hjemme der mer.

I dag var jeg hos moren min. Søsteren min var der med niesen min, og broren min og samboeren hans var der. Fikk vite at samboeren til broren min var gravid og skal ha barn til våren. Kjempekoselig å skulle bli tante igjen. Føler nesten at de forventer at jeg snart skal slå meg til ro igjen og få barn, men tror ikke det skjer med det første.

Har hatt lite hell med kjærligheten i det siste. Tror det har litt med at jeg ikke helt klarer å gi slipp på min nemesis. Det er den beste måten jeg kan beskrive han på. Han er den jeg aldri fikk, jeg har aldri trodd på kjærlighet ved første blikk før, og har aldri opplevd det siden. Jeg har heller aldri opplevd sånne gnister som jeg hadde med han, men vi møttes til feil tidspunkt. Wrong time, wrong place...

Har en annen som også stadig dukker opp i tankene mine. En venn som holdt på å bli så mye mer, men plutselig så trakk han seg og sa at han trodde ikke at vi kunne bygge et forhold på følelser alene. Fornuften hans sa at det ikke ville fungere. Ingen forklaring ut over det. Ingen forklaring på hva slags følelser han faktisk hadde, ingen forklaring på hvorfor han ikke trodde det ville fungere. Jeg tenker stadig på om det var noe jeg sa, om det var noe jeg gjorde. Selv om det bare er dumt å tenke sånn i ettertid så klarer jeg ikke helt å gi slipp. Jeg ønsker jo bare å være venner, vil ikke bli såret en gang til, men han dukker i blant opp i dagdrømmene mine likevel, som mer enn bare en venn slik han er i virkeligheten.

[*Enigma*]

I dag er jeg bare sliten. Jobbet 16 timer i går. Typisk at når man tror man er ferdig så har ting skåret seg og man må bare jobbe litt til. Når ting ikke fungerer som det skal nytter det ikke komme trekkende med arbeidsmiljøloven og si til 170 stykker som ikke får utført jobben sin at man ikke kan jobbe mer enn 14 timer i løpet av en dag, man må bare få ting ferdig. Derfor ble det ikke noen trening sånn som jeg hadde tenkt i dag.

Skal til London fra fredag neste uke og planlegger for fullt. Reiser nedover fredag kveld sammen med storesøsteren min. Hun reiser hjem mandag morgen, mens jeg blir igjen til tirsdag for å jobbe. Det er ikke så ofte jeg finner på noe med søsteren min, derfor er det litt ekstra koselig at vi skal ta denne turen. Vi skal shoppe, se Les Miserables og kose oss ordentlig sammen. Håper virkelig at vi kan få et godt forhold igjen slik vi hadde da jeg var liten.

[*Enigma*]

Da er det nesten tid for London-tur. Bare en siste kursdag i morgen, før jeg reiser. Gleder meg veldig. Blir eneste form for "ferie" jeg får i år. Skal bli koselig å komme til London igjen. Lenge siden sist nå. Så var det å få sove i natt da.....*Legge seg og telle sauer*

[Gjest Ada Blûe]

Tjoooohei . Er du hjemme igjen?

[*Enigma*]

Har vært borte fra KG en stund nå. Har bare ikke orket. Har hatt det travelt med jobb siden jeg kom hjem fra London og i tillegg har jeg vært syk helt siden jeg kom hjem. Fikk endelig karret meg til legen etter at sjefen min omtrent påla meg å ta hjemmekontor fordi han syntes jeg virka så dårlig. Det endte med at jeg ble sykmeldt i 3 dager og fikk antibiotikakur pga. bihulebetennelse. Halsen min og hosten kunne hun ikke gjøre noe med, fordi der hadde jeg en virusinfeksjon.

Londonturen var i det minste helt topp. Søsteren min og jeg har hatt et heller labert forhold de siste ti årene, lite kontakt og mye sure kommentarer fram og tilbake. Vi har ikke så mye til felles, men denne turen gjorde at vi kom veldig mye nærmere og det er jeg så utrolig glad for. Vi skravlet masse, shoppet, fant julegaver og storkoste oss. Var på Les Miserables lørdagskvelden og søndagen var vi ute og spiste tapas og drakk vin. Satt bare og skravlet hele kvelden.

Forrige helg hadde jeg besøk av broren min og kjæresten hans. Har ikke hatt særlig mye kontakt med dem heller egentlig. Hun og jeg har ikke så mye til felles, og siden både broren min og søsteren min er en god del eldre enn meg har jeg ikke følt at jeg har passet inn i deres sosiale liv. Var ute og shoppet litt med dem, var innom ikea og var ute og spiste. Absolutt hyggelig, selv om jeg nok ikke kommer til å få samme kontakten med broren min og kjæresten hans som jeg nå føler jeg har fått med søsteren min.

Nå som jeg er dårlig merker jeg godt hvor lyst jeg har på en kjæreste. Var på fotballkamp også samme helg som broren min og kjæresten hans var her. Dro sammen med en kamerat som jeg har vært veldig forelsket i. Det at han er så hyggelig og lett å prate med, i tillegg til at han er utrolig omtenksom og alltid husker ting jeg har sagt osv. gjør jo at jeg får enda mer lyst på en kjæreste som er som han. Akkurat den dagen følte jeg ikke den kriblinga som tidligere har kjent, men har snakket med han et par ganger etterpå også, og bare det at han har spurt hvordan det går med meg (han fikk jo med seg at jeg var dårlig da vi var på kamp) er nok til at jeg kjenner at det er skikkelig kjipt at ting ble som de ble mellom oss. Har begynt å tenke masse på han igjen. Vil bare ikke falle i den fella en gang til. Jeg vet at det ikke blir noe mellom oss.

Lørdag som var var jeg i bursdag til en venninne. Lenge siden jeg har hatt det så gøy ute på byen. Det var ikke så mange jeg kjente der fra før, men ble kjent med et par av vennene hennes, utrolig hyggelige mennesker. Kvelden endte med at jeg blei deppa, til tross for at jeg var i supert humør da jeg kom til utestedet. Hadde pratet så vidt med kameraten min om at vi kanskje skulle møtes ute, men han kom ikke. Ettersom han ikke svarte meg på om han kom eller ikke blei jeg deppa. Han svarte meg litt seinere, sa at han ikke kom til å komme ut. At han var sliten og ville ta det med ro.

Er nesten litt bekymra over hvor lyst jeg har på en kjæreste. Har til og med nesten vurdert å forsøke på nytt med eksen. Ikke at jeg tror han vil ha meg lenger, men... Vi var ute og spiste før vi dro på bursdagsfeiringa og hadde det utrolig koselig. Vi er relativt gode venner, snakker sammen på msn hver dag, trener sammen jevnlig og jeg er virkelig glad i han. Jeg vet at han ikke har forandret seg, jeg vet at de tingene jeg savnet mens jeg var sammen med han er ting han aldri vil forandre på, men akkurat nå vil jeg så fryktelig gjerne ha noen å krype tett inntil. Jeg ønsker noen å kose med, noen som kan lyse opp hverdagen min. Samtidig tenker jeg på at rent bortsett fra mangelen på kjæreste har jeg ingenting å klage over, så hvorfor er jeg ikke da lykkelig?

[*Enigma*]

Akkurat nå er jeg bare forbanna. Her har jeg gått og vært syk i flere uker og nå begynte jeg endelig å bli litt bedre, men hva skjer da? Joda, da er det på'n igjen, med urinveisinfeksjon denne gangen. Det passer utrolig dårlig. Nå vil jeg bare bli frisk.

[*Enigma*]

Var ute og gikk en tur i det nydelige været i dag. Prøvde å få litt orden på tankene, men det var visst ikke så lett. Føler på mange måter at tankene ble enda mer rotete etter å ha gått og grublet litt på dem.

Samtidig vet jeg at jeg ikke skal klage. Jeg har det egentlig ganske godt, jeg bare savner noen å dele livet mitt med. En kamerat fortalte på msn i dag at det var blitt slutt mellom han og kjæresten etter at hun hadde rotet med en annen fyr og fortalt at hun slett ikke angret det hele. Hun var tvert i mot glad for at hun hadde gjort det, fordi da hadde hun virkelig fått vist ham hvor store problemer de hadde hatt i det siste, noe hun mente han ikke hadde skjønt tidligere. Glad jeg ikke står midt oppi noe sånt i det minste.

[*Enigma*]

Allerede da jeg våknet i dag tenkte jeg at jeg bare burde bli i senga, sånn dagen utviklet seg skulle jeg nok bare dratt dyna godt over huet og blitt der ja.

Begynte å føle meg dårlig på bussen hjem. Kommer på matbutikken og finner ut at lønnskontoen er tom og jeg må fram med mastercardet. Bare takknemmelig for at butikken tok kredittkort, alt for mange av butikkene i området gjør ikke det. Kommer meg nesten helt hjem fra butikken da jeg finner ut at jeg ikke har med meg nøklene. De ligger igjen på jobb.

Det tar en stund å gå til t-banen og selvsagt regner det. I tillegg har jeg treningsbag siden jeg hadde tenkt å trene i dag + matvarene å bære på. Kommer til stasjonen og da er det 40 min forsinkelse pga strømstansen. Fullt av folk og det tar evigheter å komme seg til jobben slik at jeg får hentet nøklene. Selvsagt tok det uhyre lang tid å komme seg tilbake igjen også.

Morgendagen blir sikkert ikke stort festligere. Først på jobb som vanlig i 8 timer, rett på trening, og deretter rett fra trening til vedlikehold på jobb. Det vil si 4 timer med jobbing på kvelden.

Uff, jeg må prøve å tenke positivt. Jeg er tross alt veldig glad i jobben min. Jeg er heldig som kan jobbe med ting jeg trives med, som har hyggelige kollegaer, jeg har masse muligheter til å utvikle meg i denne jobben og i tillegg har jeg en lønn jeg ikke kan klage over. Jeg er heldig som slipper å streve for å komme inn i et trangt boligmarked fordi familien min eier en leilighet jeg kan bo i, og til og med kjøpe meg inn i. Da kan jeg ikke la enkeltdager hvor alt går galt ødelegge humøret mitt.

[*Enigma*]

Hvordan er det mulig? Starten på dagen i dag var omtrent like dårlig som dagen i går. Nesten så man bare må le og riste på hodet av hele greia. Forsov meg i morges, men klarte likevel å komme på t-banestasjonen i tide til å komme meg på jobb ikke alt for mye over klokken 8 i det minste., men hva får jeg høre da? Joda, det er store forsinkelser i t-banetrafikken slik at jeg selvsagt kommer på jobb en halvtime etter hva jeg hadde planlagt.

Ellers har dagen gått sånn noenlunde. Skal jobbe 4 timer i kveld også, så jeg kommer sikkert til å være dødssliten i morgen. Alltid like trøtt dagen etter vedlikehold ettersom jeg sjelden er hjemme før nærmere halv ett, og så skal på jobb til kl 8 morgenen etter.

Uansett gidder jeg ikke bruke så mye tid på å ergre meg. Akkurat nå klarer jeg ikke tenke på stort annet enn at jeg skal til Edinburgh i midten av desember. Begynte å glede meg enda mer da jeg så de begynner med julemarkedet og dekorasjonene sine osv allerede helt i slutten av november. Det vil altså si at jeg får oppleve Edinburgh som juleby. Det må være utrolig vakkert.

Likevel er det ikke bare positive følelser forbundet med turen. Jeg har en person der som jeg nok aldri kommer til å glemme, han vil for alltid være den jeg aldri fikk. Selv 2 år etter er det vemodig å tenke på hvordan ting kanskje kunne ha vært. Men disse tankene klarer ikke å ødelegge gleden over å skulle se byen igjen. Gleder meg som en liten unge :D

[*Enigma*]

Savner deg, savner deg, savner deg, savner deg. Veit at du har det tøft, veit at jeg ikke alltid har vært flink nok til å støtte deg fordi jeg selv har hatt det tøft. Skulle bare ønske at du ikke ignorerte meg, vil så gjerne be om unnskyldning, vil så gjerne se deg igjen, gi deg en klem.... Jeg trenger deg i livet mitt!

[Lipstick]

Tjohei, Enigma!

Måtte inn og lese i dagboka di etter at du hadde vært i min. Fin dagbok du har Skjønner hvordan du har det hvis det er eksen du savner. Savner min egen også, nemlig. Hverdagen føles forferdelig innholdsløs og kjedelig uten romantikk, er jo egentlig klar for både det ene og det andre (les: mann og barn). Hehe. Men vi finner nok noen til slutt, begge to! Håper du og eksen din finner tibake til hverandre om det er det du vil

[*Enigma*]

Nja, i dette tilfellet er det ikke eksen jeg savner, selv om jeg har vært der også. Jeg har et godt forhold til min siste eks, vi snakker sammen nesten hver dag og møtes ofte bare for å finne på noe, kun som venner, aldri noe mer.

Personen det er snakk om er en venn av meg, som nå tydeligvis ikke vil ha kontakt med meg mer En vanvittig fin gutt som jeg er veldig, veldig glad i. Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg har gjort, plutselig bare sluttet han å ta kontakt, og har ignorert mine vage forsøk. Men jeg er helt enig i at dagene er tomme uten romantikk. Jeg vil ha kjæreste igjen. Savner noen å dele dagene med, og skjønner deg så inderlig godt når jeg leser i dagboken din.

Var ute og gikk en tur i regnet (jada, gale mennesket). Fikk skravlet med en kamerat jeg ikke har snakket med på en stund. Hadde sikkert kunnet blitt med inn for å ha noen å sove med også i natt, men orket ikke. Selv om jeg vil ha noen å krype tett inntil og kose med er ikke han den rette til å gjøre det med. Men veldig deilig å vasse i bløtt løv og vanndammer, få masse frisk luft og bare skravle. Godt å komme hjem også og ta seg en glovarm dusj og egentlig ha tømt hodet for de mest negative tankene.

Nå er det vel på tide å hoppe i seng, teddybjørnen blir vel trøsten i kveld også...

[Gjest Ada Blûe]

Hei. Endelig fikk jeg oppdatert meg igjen.

Håper du får en fin helg.

Samtidig tenker jeg på at rent bortsett fra mangelen på kjæreste har jeg ingenting å klage over, så hvorfor er jeg ikke da lykkelig?

Kjenner meg igjen i tanken...Jeg merker at noe mangler i livet mitt, men jeg kan egentlig ikke se helt hva. Jeg føler jeg bare få ta det litt som det kommer, og kanskje ikke stresse det opp.