Du svake menneske!

[SuperNova]

Jeg må bare få dele mine frustrasjoner med noen - i håp om å få noen gode ord med på veien...

Saken er at jeg forsøker å slutte å røyke. Men jeg sprekker igjen og igjen... Før (for et par uker siden) røyka jeg omtrent 15 om dagen, nå røyker jeg alt fra 0 til 5 om dagen. Men målet er å bli helt røykrfri.

Dette begynner å bli slitsomt nå. Når jeg ikke røyker, tenker jeg ustoppelig på røyk. Jeg blir rastløs, sur og irritert. En pest og en plage for mine omgivelser, tipper jeg.

Men når jeg så gir etter for røykesuget, får jeg grusomt dårlig samvittighet. Jeg føler meg så viljesvak og full av selvforakt. Som om verden raser sammen, som om jeg har ødelagt alt fordi jeg har tatt meg en røyk... ser selv at jeg høres patetisk ut, men jeg føler meg ikke så bra nå...

Og jeg klarer pokker ikke å bli helt røykfri, tydeligvis. Akk, jeg håpløse svake menneske....

[smil]

Vil bare ønske deg lykke til. Har ikke røyka selv, så jeg vet vel ikke hvor vanskelig det er å slutte, men jeg kjenner flere som har klart det. Så stå på og gi ikke opp!!

Tenk på hvor snill du er mot kroppen din hvis du klarer det (og hvor mange penger du sparer.) Forresten kjempebra at du har klart å kutte ned så mye!

Smil fra smil

[Kreps]

Ønsker det Lykke til.

Har selv forsøkt, og dette er ikke lett! men med litt selvkonroll klarer du dette.

Ikke gi opp. 12

[Gjest Lea]

Jeg klarte det en gang, men sprakk igjen etter noen mnd.. bortkastet!

Men det er lurt å finne en hobby slik at du holder deg i sving. Strikking og hekling er ypperlig synes jeg.

Sørg for at du er sammen med ikke-røykere det meste av tiden (si ifra til dine venner som røyker at du skal slutte så de må gå ut). Dette kan resultere i at noen venner holder seg litt unna en stund, men de kommer tilbake.

Gå lange turer hvis du kan.

Håper at du klarer det og at jeg kanskje kan motiveres til å gjøre et nytt forsøk!!!

[Gjest gurimalla]

Det er nå snart tre mnd siden jeg sluttet å røyke (har røkt i 14 år). Jeg er så heldig at jeg går på røykesluttkurs på jobben. Her lærte vi at kroppen kvittet seg med nikotin i løpet av 6 til 10 dager siden siste røykedag. Det er denne perioden som er verst.

Det er viktig at man gjør de ting man pleier å gjøre, feks drikke øl med venner. Kursleder sier at det er viktig å være sammen med de vennene man bruker å være sammen med, har man flest røykevenner så må man være sammen med dem før eller siden uansett. Det er ikke bra hvis man ikke lever normalt for da kan man lett overbevise seg om at man ikke kan være med på noe gøy eller være sammen med vennene sine lenger. Da er det lett å synes synd på seg selv. Det mest vanlige er å sprekke når man er alene hjemme og ikke når man er ute sammen med venner.

Si til alle at du har sluttet å røyke, det hjelper. Ta en dag av gangen ikke si til deg selv at du aldri skal røyke igjen, sett et mål som ikke er langt frem i tid for eksempel. at du ikke skal røyke før 17. mai. Hvis du har holdt deg røykfri frem til 17. mai er det lett å sette seg nye mål.

Jeg har kuttet ut røyken helt, det er nesten umulig å bare være festrøyker, selv om jeg kunne ønske at det gikk an…. en røyk blir lett til en pakke og før man vet ordet av det røyker man like mye som før.

Lykke til, det er ikke lett det vet jeg, men det blir bedre etter hvert

_________________

1212[ Dette Innlegg er endret av: gurimalla den 2002-04-03 16:10 ]

[aline]

Hei.

Jeg sluttet å røyke 16.februar i år! etter det har jeg "sprukket" med en fem-seks røyk tenker jeg. Men jeg tar (med ett unntak) ALDRI en røyk til etter at jeg har "sprukket" med en.

Og selv om jeg sprekker litt, og kanskje kommer til å sprekke igjen nå i starten, så vil ikke det si at man trenger å begynne å røyke igjen! sprekker du, så sprekker du!

Det som er viktig for min del, er at når jeg så sprekker, så sier jeg IKKE til meg selv at: "jaja, nå har jeg tatt èn røyk, da kan jeg jo like godt ta en til..."

Har jeg tatt en røyk, så har jeg sprukket med èn røyk! samvittigheten og suget blir IKKE mindre om jeg sprekker med en til! da har jeg jo sprukket TO ganger på samme dag da! DET er ikke sterkt altså!

Også ser jeg på meg selv som en ikke-røyker! Jeg planla å slutte 16.februar lenge før, slik at jeg fikk forberedt hjernen min godt på at fra og med 16.februar er jeg en ikke-røyker. Og det funket faktisk ganske bra! (har røyket i 14år, fast, ca 15-20om dagen)

den første uka gikk greit, de to neste ukene... helvete!! hadde ett humør som ikke lignet grisen!! var sur og grinete, og på det værste sto jeg omtrent å grein når jeg skulle sminke meg, fordi jeg syntes jeg var så ufattelig fæl å se på! Jeg kjente regelrett at kroppen raste rundt for å lete etter den siste lille rest av nikotin som kunne finnes. Helt jævlig følelse. Konstant rastløs i kroppen.

Nå har det daglige suget gitt seg allerede! Har ingen problemer med å ikke røyke i hverdagen. Og det selv om jeg tar pauser i jobben sammen med røykere(på røykerommet) slik jeg har gjort tidligere, og går på kafe med venninder som "storrøyker" slik jeg gjorde før.

Eneste problemet er når jeg er ute å fester.. da er det TØFT!!! Men jeg klarer meg faktisk bedre og bedre der og. Har erstattet litt av røyksuget med kjærlighet på pinne faktisk!! Fant ut en annen gang jeg forsøkte å trappe ned, at da hadde jeg både noe å "patte på" og noe å holde i. to store behov jeg fikk av å røyke.

Og hjernen fulgte faktisk litt med... den trodde til slutt på at det dekket behovet. Så nå er jeg små-avhengig av å ha noe sånt i nærheten. (bruker mye dent og tyggis, da dette er sukkerfritt og veeeldig lite kalorier)

Men, det kommer sikkert til å komme tøffere tider igjen, så det tar nok tid før man blir "ferdig".

Om du er sur og grinete i noen uker, drit i det! Jeg hadde en sjef som så på meg og lurte på om jeg ikke måtte begynne å røyke igjen dersom jeg ikke sluttet å være så sur på ham..(fleip delvis) Men det får di faktisk bare tåle.

det virker som det aldri skal gå over, men det gjør det! Det er jævlig, og av og til sprekker man. men fortsett frem over allikevel.

Hvorfor ikke først sette deg mål om å være annenvær dag røykfri? bare for å starte en plass? eller sett en dato litt frem i tid, hvor du SKAL være helt røykfri! og forbered tankene dine godt på det. (eneste som funket for meg, nedtrapping var ikke løsningen)

Dessuten fant jeg ut en ting... røykeavvenningsprodukter tilfører kroppen nikotin, derfor har det di gangene jeg har brukt det tatt lenger tid før kroppen ble ferdig med det desperate behovet og letingen! Denne gangen har jeg holdt meg laaangt unna noe som inneholder nikotin(bortsett fra overnevnte sprekk) og det hjalp meg! stahet og viljestyrke og det å fortelle det til "alle" hjalp også!

Lykke til.12

[SuperNova]

Vet dere hva? Jeg blir faktisk oppriktig glad når jeg leser svarene deres. Tusen takk alle sammen! Utrolig hyggelig og motiverende!

Det som er så genialt er at nå kan jeg jo gå inn her og lese alle svarene hvis jeg trenger litt støtte og motivasjon!

Jeg må si at jeg virkelig beundrer alle som klarer å slutte å røyke. Det er virkelig noe å være stolt over.

Klemmer fra SuperNova

[Mrs. H]

Jeg sluttet å røyke for litt over tre år (!!) siden og har ikke røykt siden. Det var helt jævlig de første tre-fire månedene men til slutt hadde jeg ikke røykesug i det hele tatt lenger. Nå syns jeg det er helt uvirkelig at jeg noen gang har røykt. Jeg røykte mye, mellom 20-30 om dagen. Hver gang jeg fikk røykesug etter at jeg hadde sluttet (i begynnelsen var det omtrent hvert annet sekund ) sa jeg til meg selv: "nei, jeg har sluttet". Hvis jeg hadde sagt "bare en til gjør ikke noe, jeg kan slutte i morgen".. så hadde jeg jo ikke sluttet! Å slutte er å slutte!! Ikke si til deg selv at du skal "prøve å slutte" da ligger det i setningen at du egentlig ikke er helt bestemt. Bestem deg for å gjøre det, og så gjør du det.

For å få noe annet å tenke på i stedet for røyk begynte jeg å trene. Holder fortsatt på. Deilig å ha god kondis, ikke hoste hele tiden og kunne springe opp en trapp uten å bli andpusten. Du klarer det hvis du vil!!

Lykke til!

klem fra juni02

[Gjest gurimalla]

Kult at det går bra med deg også Aline.

Lykke til SuperNova, etter tre mnd må jeg si at jeg det aller meste av tiden er veldig fornøyd med at jeg har sluttet. 12