Gjest sorg Skrevet 28. august 2007 #1 Skrevet 28. august 2007 Viste ikke helt hvilket tema dette passer inn i:S Men jeg lurer på om noen der ute har vært så langt nede og ønsket å dø, men kom seg ut av det ? Jeg har strevd med det meste i over 3 år nå og det blir bare værre alt sammen... jeg vil dø, men er redd smerten ved å gjøre det.. Jeg er 18år og har livet foran meg.. men jeg vil rett og slett ikke leve mere.. jeg er dritt lei! Jeg føler jeg har mista 4 år av livet mitt på å ha det fælt. Jeg ser ingen utgang av dette! Jeg føler jeg har prøvd alt; psykologer,helsesøster,rådgivere,sosionom,leger,familie,venner... men jeg synker bare lengre ned..jeg vil bare grave meg ned i senga og sove... jeg vil ikke mere:( hvorfor MÅ man leve? jeg har jo ikke lyst! Jeg trenger hjelp:(
Gjest Gjest Skrevet 28. august 2007 #3 Skrevet 28. august 2007 huff, det er ikke lett. vet ikke hvor jeg skal begynne. men ja, jeg har vært langt nede. fikk ingen hjelp, men har jobbet meg ut på egenhånd. hvordan vet jeg nesten ikke lenger. må i alle fall ta en dag om gangen, kanskje en time om så. prøve å finne lyspunkt og fokusere på det som er bra. er det noe du liker å holde på med? bevegelse og frisk luft gjør bra(neida, jeg vet det ikke løser problemene, men..) flere små positive ting kan føre med seg noe godt. håper det ordner seg for deg snart!
Gjest Gjest Skrevet 28. august 2007 #4 Skrevet 28. august 2007 Viste ikke helt hvilket tema dette passer inn i:S Men jeg lurer på om noen der ute har vært så langt nede og ønsket å dø, men kom seg ut av det ? Jeg har strevd med det meste i over 3 år nå og det blir bare værre alt sammen... jeg vil dø, men er redd smerten ved å gjøre det.. Jeg er 18år og har livet foran meg.. men jeg vil rett og slett ikke leve mere.. jeg er dritt lei! Jeg føler jeg har mista 4 år av livet mitt på å ha det fælt. Jeg ser ingen utgang av dette! Jeg føler jeg har prøvd alt; psykologer,helsesøster,rådgivere,sosionom,leger,familie,venner... men jeg synker bare lengre ned..jeg vil bare grave meg ned i senga og sove... jeg vil ikke mere:( hvorfor MÅ man leve? jeg har jo ikke lyst! Jeg trenger hjelp:( Du har strevd med det meste i 3 år nå ?" Hva har du strevd med?
Solskinnsbolla Skrevet 28. august 2007 #5 Skrevet 28. august 2007 Viste ikke helt hvilket tema dette passer inn i:S Men jeg lurer på om noen der ute har vært så langt nede og ønsket å dø, men kom seg ut av det ? Jeg har strevd med det meste i over 3 år nå og det blir bare værre alt sammen... jeg vil dø, men er redd smerten ved å gjøre det.. Jeg er 18år og har livet foran meg.. men jeg vil rett og slett ikke leve mere.. jeg er dritt lei! Jeg føler jeg har mista 4 år av livet mitt på å ha det fælt. Jeg ser ingen utgang av dette! Jeg føler jeg har prøvd alt; psykologer,helsesøster,rådgivere,sosionom,leger,familie,venner... men jeg synker bare lengre ned..jeg vil bare grave meg ned i senga og sove... jeg vil ikke mere:( hvorfor MÅ man leve? jeg har jo ikke lyst! Jeg trenger hjelp:( jeg føler veldig med deg - synes at det er vondt at du er så ung og sliter så fælt med deg selv. Da jeg begynte på videregående, fikk jeg også en del psykiske problemer. jeg syntes jeg selv var stygg, feit, jeg klarte ikke å velge den linja jeg EGENTLIG ville- jeg fulgte ikke min indre stemme, jeg sleit med prestasjonsangst(fremføringer, blackout på prøver) jeg hadde venner, men jeg følte meg utrygg. jeg hadde på en måte ikke lyst til å leve, men jeg hadde heller ikke lyst til å dø heller... jeg sleit VELDIG mye, veldig lenge, jeg husker ikke helt hvordan jeg ble bedre, men jeg er en sterk person som tar tak i ting. siden jeg ikke ville dø- bestemte jeg meg for å leve! og siden jeg hadde bestemt meg for å leve, tenkte jeg at det var best å gjøre det beste ut av det- det betydde at jeg måtte slutte å bry meg hva andre mente og tenkte om meg, jeg måtte følge min indre stemme, jeg måtte begynne å trene, jeg måtte finne en aktivitet som gjorde meg glad- for meg handlet noe av depresjonen over at jeg aldri gjorde noe for meg selv, jeg hadde utslettet meg selv på en måte- prøvde å være slik som andre ville at jeg skulle være! det er bare veldig vondt de små tingene er de som betyr noe, et smil, et klapp på skulderen, og du må legge deg små delmål, feks: "disse tre ukene, skal jeg begynne dagen med å tenke tre positive ting om meg selv" (man må trene seg selv i å tenke positivt) så kan du legge deg nye/nytt mål etter det. og så må du ikke tenke på hva du ikke er og hva du mangler, men hva du har og er, og hva du VIL ha! og tenke ut hvem du er eller hvem du vil bli- feks, jeg vil bli positiv, energisk, en som andre stoler på, en som kan slappe av i sitt eget selskap feks... dette med mål er veldig viktig: alle trenger mål i livet, store og små... men nå må du lage deg noen selv - jeg tror ikke du ønsker å dø innerst inne, men du veit bare ikke hvordan du skal leve!! du må trene deg litt du veit, det ordner seg- siden du har skrevet inne her, vil du tydeligvis ha hjelp og veiledning - du søker etter oppskriften på å like deg selv og like livet. svaret fins inni deg. og dette med mål, som er viktig, vær tålmodig- vær snill med seg selv - om du ikke når alle målene- senk kravene... og det høres så teit ut, men: spis tre måltider om dagen(vinglete blodsukker gjør en ujevn i humøret), gå turer(økt blodsirkulasjon), sov 8 timer om natta(kroppen må "fornyes"- viktig å være streng med seg selv og legge seg tidlig, spes siden du er tenåring enda)... og i tillegg- det kan også være at NOE av dine problemer skyldes hormonforstyrrelser, men det er noe å snakke med en lege om Ønsker deg all lykke! det er faktisk mulig at du om litt tid er en fornøyd person! :love:
Gjest vimse Skrevet 28. august 2007 #6 Skrevet 28. august 2007 Denne tråden stenges. Det anbefales trådstarter å ta kontakt med for eksempel MentalHelse, der det sitter mennesker som innehar god kompetanse og som kan gi hjelp på en trygg måte. vimse-mod
Fremhevede innlegg