Han tvinger seg på

[Gjest Pax]

Jeg syns ikke at man kan kreve sex av den andre, men jeg syns at en partner bør kunne stille opp i fht den andre hvis den har lyst, selv om man ikke selv er noe videre tent. Det er antakelig verre å bli avvist av sin kjæreste/samboer/ektefelle enn det er å ligge med han eller henne uten å ha lyst i utgangspkt.

Jeg ville se det som et uttrykk for omsorg. Men en plikt kan det ikke bli.

Du tuller? Har blitt avvist jeg, og jeg kan skrive opp at et er mye verre å ha sex når jeg ikke har lyst. Er ikke vanskelig å gi meg lyst da, holder å vifte med et par håndjern.

[Mann 42]

Du tuller? Har blitt avvist jeg, og jeg kan skrive opp at et er mye verre å ha sex når jeg ikke har lyst. Er ikke vanskelig å gi meg lyst da, holder å vifte med et par håndjern.

Nei, jeg tuller ikke.

Jeg mener ikke heller at man skal føle seg forpliktet til sex uansett, la meg bare gjøre det klart. F.eks ikke de gangene det er snakk om ulyst. Men altså, om min partner tar et initiativ og jeg ikke egentlig har så lyst, så følger jeg gjerne på og ser om jeg ikke får tenning, likevel, sånn etter hvert. Det hender jo selvsagt at jeg f.eks er veldig trøtt, eller ikke kjenner meg helt i form, og da sier jeg nei. Hva hun tenker om det, aner jeg ikke, for jeg har aldri opplevd at hun har vært hverken mot-eller u-villig.

[Gjest Pax]

Men da antar du at hun tenker som deg, sant? At hun får lyst etterhvert? Det er ikke tilfelle for alle. Selv hadde jeg ikke klart å ha sex med en mann som ikke hadde lyst, jeg hadde mistet lysten selv.

[Gjest =tentacle=]

Men altså, om min partner tar et initiativ og jeg ikke egentlig har så lyst, så følger jeg gjerne på og ser om jeg ikke får tenning, likevel, sånn etter hvert. Det hender jo selvsagt at jeg f.eks er veldig trøtt, eller ikke kjenner meg helt i form, og da sier jeg nei. Hva hun tenker om det, aner jeg ikke, for jeg har aldri opplevd at hun har vært hverken mot-eller u-villig.

Er det mulig?! På hvilken måte ser du dette som en parallell til trådstarters situasjon, egentlig? Går det virkelig an å tro at det bare handler om at hun ikke gidder å ha sex hvis det ikke var hun som ble tent først?

[Mann 42]

Det er ikke hyggelig å føle seg som et onaniredskap, og skulle late som man har det greit i situasjonen. Min erfaring er at det skaper avstand, er negativt for selvbildet og trivselen og at det gir økt ulyst mot sex. Og det selv om det skjedde kun et fåtall ganger i en kort periode.

Men du setter opp et motsetningspar som ikke holder. Enten så har man selv lyst, eller så er man onaniredskap. Det siste passer bare dersom man rett og slett har ulyst og kjenner motvilje. I såfall ville jeg vært enig med deg, men det var ikke det jeg mente. Hvis jeg kjente ulyst i fht å ligge med partner, så hadde jeg gjort det klart at jeg ikke ville ha sex. Jeg mener imidlertid at det er en viss forskjell på å ikke ha lyst, og å ha ulyst?

Endret 29. august 2007 av Mann 42

[Gjest Pax]

Mann42 svarte ut i fra sin egen situasjon tenker jeg, men sitasjonen til TS er helt annerledes. Forskjellige mennesker, forskjellige situasjoner.

Endret 29. august 2007 av Pax

[Mann 42]

Men da antar du at hun tenker som deg, sant? At hun får lyst etterhvert? Det er ikke tilfelle for alle. Selv hadde jeg ikke klart å ha sex med en mann som ikke hadde lyst, jeg hadde mistet lysten selv.

Jeg sa at jeg ikke vet, og jeg antar ingenting. Jeg kan bare referere til mine egne erfaringer, og det er tåpelig å anta noe om andres opplevelse, så lenge de ikke sier noe om den.

[Gjest Mysticgirl]

Du tuller? Har blitt avvist jeg, og jeg kan skrive opp at et er mye verre å ha sex når jeg ikke har lyst. Er ikke vanskelig å gi meg lyst da, holder å vifte med et par håndjern.

Jeg er tildels enig med mann 42. Man bør prøve å gjøre et forsøk på å få lyst. Lysten kommer gjerne senere når man er blitt opphisset,selv om man ikke var det i utgangspunktet.

Om man stadig trenerer sexlivet, vil man til slutt også få mindre lyst på sex..Mer sex gir mer lyst, og uansett så bør den som mister lysten prøve alt for å få det på fote igjen.

[Gjest Pax]

Jeg kan bare referere til mine egne erfaringer, og det er tåpelig å anta noe om andres opplevelse, så lenge de ikke sier noe om den.

Det er ganske lett å lese partneren om man kjenner hverandre, og hvis man er i tvil, spør man. Noe annet synes jeg er tåpelig.

[Gjest =tentacle=]

Men du setter opp et motsetningspar som ikke holder. Enten så har man selv lyst, eller så er man onaniredskap. Det siste passer bare dersom man rett og slett har ulyst og kjenner motvilje. I såfall ville jeg vært enig med deg, men det var ikke det jeg mente. Hvis jeg kjente ulyst i fht å ligge med partner, så hadde jeg gjort det klart at jeg ikke ville ha sex. Jeg mener imidlertid at det er en viss forskjell på å ikke ha lyst, og å ha ulyst?

Dette har holdt på en stund, og partner tvinger seg på og presser psykisk, og sier at han ikke tenker på hvordan hun føler det, og hun føler motvilje.

Du svarer at å ha sex for partners skyld er å vise omsorg.

Har fortsatt problemer med å skjønne hvor det glipper her.

[Mann 42]

Er det mulig?! På hvilken måte ser du dette som en parallell til trådstarters situasjon, egentlig? Går det virkelig an å tro at det bare handler om at hun ikke gidder å ha sex hvis det ikke var hun som ble tent først?

Jeg føler meg slett ikke forpliktet til å utelukkende holde meg til trådstarters problemstilling. Men jeg har gjort det klart i innlegget mitt hva jeg snakket om. Det er ikke direkte svar til henne, men beslektet. I en del tilfeller er sexen den siste kanalen som forsvinner, og den siste arenaen der man kunne funnet tilbake til hverandre, og kanskje det ikke er så dumt å holde på den hvis man kan. Selv om man kanskje ikke kjenner seg så lysten akkurat der og da. Bare en tanke. Men det virker på meg som om trådstarters forhold er langt forbi det stadiet.

[Gjest Pax]

Mer sex gir mer lyst, og uansett så bør den som mister lysten prøve alt for å få det på fote igjen.

Mer sex gir mer lyst, det er jeg enig i. Men jeg synes at det er begges avsvar å få lysten på fote igjen om en av partene skulle miste lysten.

Endret 29. august 2007 av Pax

[Mann 42]

Dette har holdt på en stund, og partner tvinger seg på og presser psykisk, og sier at han ikke tenker på hvordan hun føler det, og hun føler motvilje.

Du svarer at å ha sex for partners skyld er å vise omsorg.

Har fortsatt problemer med å skjønne hvor det glipper her.

Jeg sa at å ha sex for partners skyld KAN SES PÅ SOM ET UTTRYKK FOR OMSORG. Ikke at det ER. Det kommer an på omstendighetene og forholdet.

Endret 29. august 2007 av Mann 42

[Mann 42]

Det er ganske lett å lese partneren om man kjenner hverandre, og hvis man er i tvil, spør man. Noe annet synes jeg er tåpelig.

Ja, ikke sant? Jeg har aldri opplevd det sånn at hun ikke har lyst når jeg har lyst. Burde jeg kanskje sagt at jeg aldri har lest henne slik? Eller presisert hvor godt jeg kjenner henne? Hvor mye jeg bryr meg? Hvor glad vi er i hverandre? Så hadde du sluppet å geberde deg som om jeg presser kjæresten min?

[Gjest nimbus]

Det er selvsagt helt forkastelig av ham å tvinge/mase til seg sex når du ikke har lyst.

Når det er sagt så kan jeg godt skjønne ham hvis han ønsker å avslutte forholdet gitt at din manglende sexlyst er noe som vedvarer. Jeg ville selv gått ut av et forhold uten sex. Men jeg ville selvfølgelig først ha prøvd ulike ting for å få det til å fungere.

Enig med dette. Jeg hadde ikke giddet å bli i et forhold uten sex (da mener jeg over tid), men jeg hadde heller ikke funnet meg i å bli presset til noe jeg virkelig ikke ville. Hvis man ikke har sånn kjempelyst kan det nok fungere å pøve, og se om det kommer seg, men føler man sterk motvilje tror jeg nesten det er skadelig å underkaste seg.

Nei, jeg tuller ikke.

Jeg mener ikke heller at man skal føle seg forpliktet til sex uansett, la meg bare gjøre det klart. F.eks ikke de gangene det er snakk om ulyst. Men altså, om min partner tar et initiativ og jeg ikke egentlig har så lyst, så følger jeg gjerne på og ser om jeg ikke får tenning, likevel, sånn etter hvert. Det hender jo selvsagt at jeg f.eks er veldig trøtt, eller ikke kjenner meg helt i form, og da sier jeg nei. Hva hun tenker om det, aner jeg ikke, for jeg har aldri opplevd at hun har vært hverken mot-eller u-villig.

Men det er jo tydelig at ts føler sterk motvilje!

[Gjest Pax]

Ja, ikke sant? Jeg har aldri opplevd det sånn at hun ikke har lyst når jeg har lyst. Burde jeg kanskje sagt at jeg aldri har lest henne slik? Eller presisert hvor godt jeg kjenner henne? Hvor mye jeg bryr meg? Hvor glad vi er i hverandre? Så hadde du sluppet å geberde deg som om jeg presser kjæresten min?

Hva dere gjør eller ikke gjør er opp til dere. Jeg har gitt et generelt svar, ikke med utganspunkt i din situasjon.

[Mann 42]

Hva dere gjør eller ikke gjør er opp til dere. Jeg har gitt et generelt svar, ikke med utganspunkt i din situasjon.

Et svar er vel ikke generelt når det står med henvisning til en enkelt setning om meg og mitt forhold? Du hørtes nesten ut som om du kjente meg og henne bedre enn vi gjør sjøl.

[Mann 42]

Men det er jo tydelig at ts føler sterk motvilje!

Da må hun jo bare være klar på det, og si nei, og ikke la ham presse henne. Det ville jeg gjort. Har gjort det, forsåvidt, og det forholdet gikk jeg etter hvert ut av.

[Gjest Pax]

Et svar er vel ikke generelt når det står med henvisning til en enkelt setning om meg og mitt forhold?

Og nettopp det viser at vi tolker ting forskjellig.