Mitt første barn!

[MellonCollie]

Det er så hyggelig å høre fra deg og hvordan det går :-D Virker som dere koser dere skikkelig som en familie.

Lykke til med aleneuke - det blir nok ikke noe problem

[marsy]

det går helt sikkert fint å være alene...

husk at gutten ikke får varige men av å ligge på et teppe på gulvet eller i vippestolen på badet mens du er på do/dusjer - selv om han gråter litt akkurat da

[Gjest imli]

sitter her med en grinerunge påfanget her så jeg får ikke skrevet så mye.men nå har vi vært alene i tre dager. det går greit, men han sover lite alene. det er utrolig slitsomt, man blir bundet på hender og føtter av den slags... har vel armene fri i snitt en halvtime pr dag...

[BitteLille]

Det blir mer fri etterhvert.

...Og da kommer du til å savne tiden han var så liten. Vi damer er en smule skrudd slik, tror de kaller det hormoner.

Endret 30. april 2008 av BitteLille

[Gjest imli]

Det blir mer fri etterhvert.

...Og da kommer du til å savne tiden han var så liten. Vi damer er en smule skrudd slik, tror de kaller det hormoner.

Akkurat nå tror jeg ikke jeg kommer til å savne denne tida! Har holdt den ungen konstant i dag, mannens bidrag var å holde ham i fem min så jeg fikk spist middag, før han stakk av igjen... Nå trodde jeg ungen lå og sov, men det varte ti minutter det. Nå er jeg drittlei både mann og unge...

[Gjest imli]

Beklager, negativ i dag. Leser alt det fine dere skriver og er veldig glad for det altså.

Nei, nå må jeg ta meg av grinerungen her...

[kospia]

Hei Imli.

Her kommer en trøsteklem fra trøndelag

Lenge siden jeg har hatt baby i huset, men husker godt at det var litt slitsomt i den første tiden.

Kan trøste deg med at det blir bedre etterhvert som ungen blir større.

Prøv å få slappet av/sove litt når Thorbjørn sover (hvis det er mulig).

Håper det går seg til snart.

[Gjest Ballerina]

[GlamCat]

[Småsmurf]

Innom med en trøste

[Gjest imli]

Takk for klemmer alle sammen

Nå ligger mannfolket på sofaen med ungen på brystet.

Jeg hadde jo regna med at dette kom til å bli slitsomt. Men jeg hadde trodd jeg kanskje kunne få sovet litt på dagen mens ungen sov! Men det er jo umulig siden han kun sover alene i noen få minutter, eller mens han blir trilla i vogn... Å sove med ungen på brystet gir ekstremt dårlig søvnkvalitet...

I går fikk vi lagt oss kl 2... Han sov vel alene en time eller to i senga si, før det var tid for mat. Etter amminga gadd jeg rett og slett ikke legge ham i senga igjen, fordi jeg visste det ville bli bråk. Så da ble det soving på armen min igjen.... Og da sover jeg ekstremt lett og dermed ekstremt dårlig. Det er så frustrerende, for han kan sove tydelig tungt når vi holder ham, og så er han plutselig lys våken når han skal ligge i egen seng. Eller han sover fem minutter alene, men oppå en av oss kan han sove i tre timer... Er så lei - allerede!

Kanskje jeg ikke passer til å være mamma. Alle gnåler jo om hvor koselig det er. Jeg synes det er slitsomt og kjedelig. Livet består liksom av amming, skifte på og bæring/holding, kontinuerlig... Trodde jeg kom til å kose meg litt med ungen, men jeg gjør ikke det. For å være helt ærlig føler jeg ingenting for den ungen. Det høres grusomt ut, men det er sannheten. Skal på kontroll på helsestasjonen om en uke. Det er sånn gruppekontroll, men jeg håper jeg får anledning til å prate med noen alene, for jeg orker ikke ha det sånn som dette i månedsvis...

[Skrållan]

Først, så vil jeg gi den en kjempegod trøste . Det er forferdelig slitsomt når man aldri har hendene ledig. Ida var akkurat sånn hun og, og jeg holdt på å bli gaaaal. Hun sov kun i hendene eller på trilleturer om dagene, så jeg fikk aldri tatt igjen søvn. Om nettene måtte hun sove enten på brystkassa til sambo, eller mellom oss - gjerne med puppen i munnen siden hun ikke tok smokke før hu var 2,5 mnd. Hendte seg mange ganger i starten at hun ikke sovna før kl var 5 på morgenkvisten! Heldigvis var sambo mye hjemme, siden han var student enda. Så litt avlastning fikk jeg, selv om hun roet seg ned best hos meg. Jeg trodde livet koms til å være sånn for alltid, men sakte men sikkert ble alt bedre. Jeg husker ikke akkurat når det var, men bedre ble det i allefall. Endelig fikk vi opplevd den der kosen alle snakker om, og med den så vokste morskjærligheten og. Jeg elsket jo jenta da vi ikke sov noe og, men du verden som jeg elsket henne da vi fikk sove!

Har du vurdert bæretøy, mei tai eller sjal eller noe? Tror det kan hjelpe deg veldig mye, så får du hendene fri til å spise om ikke annet...

Ellers synes jeg virkelig du bør forsøke å snakke med noen på helsestasjonen neste uke, så dette ikke utvikler seg til noe depresjoner av noe slag..

[Eve Luna]

Hei Imli

Jeg forstår akkurat hvordan du har det. For jeg hadde det akkurat likedan. Og Har det fortsatt slikt til tider.

Jeg følte heller ikke noe kjærlighet for babyen før mange uker etter fødselen. Jeg følte omsorg og forpliktelse, men ikke kjærlighet.

Kjærlighet kommer etter hvert.

Det er veldig viktig at du snakker med helsesøster. De møter slike problemer støtt og stadig. Jeg fikk masse hjelp fra mine helsesøstrer. De til og med ringte innimellom for å høre hvordan det gikk. Og de hadde gode løsninger på problemer.

DET BLIR BEDRE ETTTER HVERT.

Jeg ville utheve dette fordi det er sant. Den situasjonen du er i nå er midlertidig. Og jeg tror det var kun slik tankegang som fikk meg gjennom den verste perioden.

Min samboer dro tilbake på jobb allerede etter en uke hjemme. Jeg kunne trengt ham hjemme i hvertfall de første 4 uker.

En mulighet for å få mer søvn er å la mannen din gi en måltid til babyen med flaske, slik at du kan sove litt lengre. Da må du pumpe deg på forhånd. Du bør snakke først om dette med helsesøster, for å høre om det er greit, for det kan hende at et så lite baby kan bli sugeforvirret.

For meg hjalp det også å ha noen hjemme hver dag, i hvert fall noen timer. For det var greit å ha noen å snakke med om de vonde tingene, samt noen som kan hjelpe hjemme og kanskje handle litt mat, lage litt mat, og rydde litt.

Jeg ønsker deg all lykke videre. Du er ikke den eneste som har det slikt. MEN DET BLIR BEDRE.

[Eve Luna]

Jeg foreslår at du snakker med helsesøster allerede i morgen.

En uke er veldig lenge frem i tid.

[MellonCollie]

Jeg vil bare gi deg en Har ingen erfaringer å bidra med, men som du ser over her - så er det slett ikke uvanlige følelser du har.

Også synes jeg forslaget til Skrållan om å forsøke bæretøy virker veldig fornuftig? Da får du litt mer frihet i alle fall

[Lassie]

Vil gi deg en god klem

Jeg foreslår at du snakker med helsesøter så fort som mulig og ikke venter til kontrollen neste uke.

Å ha litt sånne følelser etter fødsel tror jeg nok er helt normalt, men det er greit å få snakket med helsesøster fort likevel tror jeg. Fødselsdepresjon er jo ikke noe ukjent fenomen, og det kan utvikle seg til det om du ikke får snakket med noen.

Og selv om jeg ikke har noen personlig erfaring, så er jeg helt sikker på at det kommer til å bli bedre etterhvert. Og den lille gutten din kommer til å venne seg til å sove alene

:klem:

[Amused]

Det er ikke noe morsomt å føle seg sånn som du gjør nå, imli. Håper du får tatt en prat med helsesøster så snart som mulig, det er ingen skam å prate om vanskelige følelser og at man har det vondt og vanskelig.

[Ella*]

Mange fra meg.

Har ingen andre råd å komme med enn at du bør snakke med noen om dette. Ring helsestasjonen i morgen den dag! De er der for å kunne hjelpe...

[Umuriel]

Vet akkurat hvordan du har det! Vi hadde ingen koselig barseltid, det var bare stress med en baby som gråt og var umulig å trøste og som bare skulle sove med puppen i munnen. Følte at han spiste meg opp. Men det gikk seg til, litt etter litt. Det ble mye bedre fra han var 6 uker gammel, og enda bedre etter tre måneder.

Husk at dette er første babyen din, og det følger dessverre ikke med noen bruksanvisning ved fødselen. Det tar tid å bli kjent, og babyen skal vennes til en helt ny tilværelse der han etterhvert skal passe inn i en liten familie.

Jeg har bestemt meg for at babytida med neste baby skal nytes! Uansett hvordan det blir. For de er bitteliten baby bare en kort tid i livet.

Hold ut, snart blir det bedre!

[Gjest imli]

Takk for kloke svar

I natt ble det grining, og mannen satt oppe med ungen i stua fra kl 2-3 til kl 6, så jeg fikk sove litt. Ungen har ikke villet spise noe særlig i natt/dag... Han våkna og gråt, sugde litt, og så ville han ikke ha mer. Det skjedde både kl 2 i natt, kl 6 i morges og i stad i 9-tida. Måtte pumpe meg får å lette litt på trykket... Kanskje han bare er mindre sulten i dag? :klø: Han sitter og sover i bæresele på meg nå. Greit å ha armene fri litt. Men det er jo slitsomt i lengden da. Skulle helst hatt ham i vogga...

Tror ikke jeg tør å ringe helsestasjonen. Liker ikke å snakke i telefon, spesielt ikke med fremmede. Og så i en sånn situasjon... Nei, det tror jeg ikke jeg klarer. Hva skal jeg si da; hei dette er *navnet mitt*, jeg ringer fordi jeg ikke er glad i ungen min? Hadde sikkert begynt å grine også, og det er skjelden sjarmerende over telefon. Skal dit på tirsdag, så jeg får bare vente til da tror jeg.

I alle fall fint vær i dag, så kanskje jeg triller en tur etterpå - det kommer an på om han spiser greit etterpå. Har ikke lyst til å risikere at han våkner og hylskriker etter mat når vi er et stykke hjemmefra...