Skryt

[Gjest flau]

Hvordan reagerer du når du får skryt i jobb sammenheng ol?

Fikk kjempe bra skryt i dag, men jeg blir bare flau og mer stressa av det.

Er sikker på at de kommer til å finne feil og bli skuffa.

Lurer derfor på hvordan dere reagerer? Er det bare jeg som reagerer rart?

[Gjest Gjest_Frk Åberg_*]

Jeg blir veldig glad, og blir motivert av å få skryt i jobb- eller studiesammenheng. Men merker også at jeg må passe meg mer så jeg ikke skuffer. Tror det er vanlig å reagere litt blandet. Men det er synd hvis man aldri klarer å ta skrytet ordentlig inn over seg, fordi man ikke føler man fortjener det osv. Det er en grunn til at folk sier positive ting, og det er som regel at de mener det. De tjener jo ingenting på å skryte på feilaktig grunnlag. Man roser jo gjerne for å få andre til å gjøre mer av det de gjør bra.

[Gjest flau]

Men er veldig glad for skryten når jeg har fått summet meg litt da. Spesiellt fordi jeg har fått veldig lik positiv omtale av to overordende de siste ukene.

Smaker godt når innsatsen betaler seg:)

[Gjest Wolfmoon]

Hvordan reagerer du når du får skryt i jobb sammenheng ol?

Fikk kjempe bra skryt i dag, men jeg blir bare flau og mer stressa av det.

Er sikker på at de kommer til å finne feil og bli skuffa.

Lurer derfor på hvordan dere reagerer? Er det bare jeg som reagerer rart?

Tror ikke det er du som reagerer rart, men det er jo egentlig litt trist egentlig. Når man får ros for noe, så bør jo det egentlig bare være en positiv opplevelse. Prøver å jobbe med meg selv på akkurat det, takke pent og smile pleier å gjøre opplevelsen bedre for min del

[Gjest Deception]

Jeg reagerer også med å bli flau og ikke helt tro det...

Når det er sagt, må jeg bli flinkere på å takle tilbakemeldinger, både negative og positive. I min jobb er det en stor del av hverdagen å kunne ta imot og gi konstruktiv kritikk (både på ting man har skrevet, og på foredrag), ofte må man stå og motta kritikk foran et stort publikum, og det føles ikke alltid like rettferdig, for å si det sånn. Heldigvis har jeg nesten utelukkende opplevd å få positive tilbakemeldinger, men jeg har en tendens til å bagatellisere det som er positivt, og rulle meg i negative tilbakemeldinger.

[Gjest flau]

Ganske tøft miljø innen det jeg driver med, og de fleste foretrekker å bruke frykt som motivator. Derfor blir jeg helt paff når jeg plutselig får veldig gode tilbakemeldinger.

Tror ofte kvinner ikke er så flinke til å ta postive tilbakemeldinger for akkurat det de er og ikke noe anner.

Kjekt å se at jeg ikke er den eneste som blir ubekvem av positive tilbakemeldinger:)

[Gjest Gjest]

Hvis man blir flau av å få skryt/komplimenter så tyder det gjerne på at man har (litt) dårlig selvtillitt. Tenk på at det er en grunn til at personen gir deg skryt (hvertfall i jobbsammenheng som oftest), og at du faktisk fortjener det pga godt utført jobb.

[Gjest Pax]

Da blir jeg glad, sier tusen takk, og blir enda mer motivert.

(Men så har jeg tidligere jobbet som mellomleder på en arbeidsplass med nesten utelukkende menn, så jeg har nok fått en ganske maskulin tankegang iht. jobb.)

Endret 23. august 2007 av Pax

[Gjest Gjest]

Jeg blir kjempeglad for skryt, særlig når det er litt spesifisert, ikke bare "du er flink", men at det går på konkrete ting. Nå er jeg i den heldigs situasjon at det meste av tilbakemeldinger kommer på mail eller pr telefon, sjelden ansikt til ansikt - kanskje derfor det er lettere å takle Positive tilbakemeldinger gjør også at jeg får lyst til å prestere bedre, og arbeidet blir mer lystbetont og "fritt". Heldigvis tror jeg endel av oppdragsgiverne mine har gått på et veldig hyggelig motivasjoskurs, så de er flinke til å gi komplimenter.

(Jeg er dessuten typen til å skryte av egne matlagingskunster osv, min beskjedenhet i forhold til prestasjon har virkelig gått og gjemt seg under en stol Den gir seg mest utslag i sosiale settinger)

Jeg har også vært i en jobb hvor den sjefen vi hadde mest med å gjøre, brukte frykt, trusler o.l som hersketeknikk. Det var ærlig talt ikke veldig motiverende, særlig ettersom mesteparten av teamet uansett var hardtarbeidende og kreative folk, som mistet mye av gnisten under denne lederen. For min del, ettersom jeg hadde en ganske lite kreativ oppgave, gjorde det kanskje ikke så mye til eller fra, bortsett fra at jeg gruet meg til å møte sjefen, og gjerne hadde en vond følelse i kroppen på jobb.

Konstruktiv kritikk har jeg forøvrig blitt ganske god til å takle; det gjelder bare å ikke bestemme seg på forhånd for at jobben er 100% ferdig når man leverer fra seg ideer eller mer ferdige produkter. Da tar man det ikke så personlig at noen mener det er rom for forbedring - og det positive er jo at man gjerne ender opp med et enda bedre resultat.

[Gjest Corto Maltese]

jeg pleier ikke å bry meg om skryt. Jeg regner med det er løgn uansett.

Endret 23. august 2007 av Corto Maltese

[Gjest piaf]

Jeg elsker ros!

[Daria]

Stort sett sier jeg takk og synes det er hyggelig Men den føles litt flaut hvis jeg synes det er ufortjent. Jeg får f. eks. en del ros på jobben for datakunnskapene mine. Ja, jeg kan enkelte ting de andre ikke kan, men i den store sammenheng er datakunnskapene mine helt på det jevne og da kjennes det litt pinlig å bli omtalt i nærvær av andre som "ekspert" -jeg vet jo at det egentlig ikke er sant. Dessuten blir jo fallhøyden stor...

[venus*]

Ganske tøft miljø innen det jeg driver med, og de fleste foretrekker å bruke frykt som motivator. Derfor blir jeg helt paff når jeg plutselig får veldig gode tilbakemeldinger.

Det hørtes ikke ut som en ideell arbeidsplass akkurat..

Generelt synes jeg folk er for dårlige til å gi ros. Selv prøver jeg å gi ros også for småprestasjoner. Merker at arbeidsmiljøet blir bedre, og at det blir mer aksept for å si eksplisitt at man setter pris på hverandres innsats.

[MarianneE]

Har lært meg til å si "Takk, det var hyggelig å høre"

Unntaket er når jeg treffer minx-svigerinne, når hun starter praten om min indre glød som kvinne og mor som stråler så klart osv..."

Da smiler jeg- og ler etterpå.

Jo mer utbroerende det er, jo mindre tror jeg på det

[Banshee]

Før sa jeg alltid "Nei, det mener du ikke... huff..." og ble flau, helt til jeg merket at det var veldig irriterende når andre sa det når jeg prøvde å rose dem. Så nå har jeg lært meg å si "Tusen takk!".

Jeg blir veldig glad for å få ros, spesielt når jeg har jobbet veldig hardt, men ofte føler jeg at jeg får ros for ting som jeg bare har rasket sammen eller ikke jobbet mye med i det hele tatt, og da føler jeg ikke at jeg fortjener det.

Egentlig burde jeg ikke fått så mye ros, for jeg har en tendens til å hvile for mye på mine laurbær etterpå...

Endret 24. august 2007 av Banshee

[Tussi!]

Før ble jeg veldig flau, men har etterhvert lært meg å ta det med ett smil, takke og si jeg bare gjør så godt jeg kan. Men det er klart jeg blir jo kjempeglad, og står på enda hardere for å vise at rosen faktisk var fortjent.