Ammetvang...

[Gjest Anonymous]

Hei alle sammen! jeg har nå nylig født en fin gutt for seks uker siden, og vil gjerne fortelle alle gravide noen små ting å forberede seg på når dere kommer på sykehuset og når dere har fått ungen deres.

Jeg opplevde det nesten som tvang å måtte amme ungen min på sykehuset, historien er følgende:

Jeg var litt i tvil om jeg i hele tatt ville amme , fordi jeg syntes ikke det var noe behagelig, ikke på noen måte, syntes det var et slit, og det fortalte jeg folkene på barselavdelingen, og det virket som om de tydeligvis ville få meg til å amme, for når jeg tok opp dette temaet, følte jeg nesten at de så rart på meg, og jeg følte meg dum.

Jeg syntes ikke det var noe artig å si dette til de, og dere skal vite at folkene på barselavdelingen som du kommer til, SER helst at du ammer, så lenge du får melk.

Nå i ettertid følte jeg meg ikke respektert som person, og jeg mislikte folkene på barselavdelingen der hvor jeg var.

Jeg vil også at dere skal vite at skal du amme, må jeg fortelle at babyen skal også lære seg til å amme, og at magen og babyen kan være urolig første dagene, og det er vanskelig å vite hvor lenge man skal amme.

Babyen kan gråte og gråte første dagene, fordi magen og tarmene ikke er vant til å få mat i seg, og du blir frustrert, i tillegg til at du kan få barseltårer og depresjoner, som jeg fikk, der jeg følte at livet ble snudd totalt på hodet over å ha mistet friheten, i tillegg til at du skal få i gang ammingen og at det gjør vondt når babyen suger intenst på brystvorten din.

Jeg følte at babyen var meg fremmed, og at dette ikke var meg, jeg følte

ikke noe morskjærlighet, som gjorde meg enda mer deprimert....

Jeg vil gjerne forberede dere på at når dere først har født, så er du utrolig sliten, og du sliter kanskje med barseldepresjon, og i tillegg skal du ta deg av besøk og være SÅ lykkelig nybakt mor, det kan være hardt!

og for ikke å glemme at jeg hadde bekkenløsning og greide omtrent ikke å røre meg....

Ja livet blir gjerne annerledes enn man tror, men nå har jeg heldigvis fått morsfølelse, og det er deilig!

jeg ønsker bare å fortelle min historie, at slik kan det bli, at livet ikke alltid blir så rosenrødt og bra når man har fått sin baby som man gleder seg til kommer ut....

Det er også viktig å huske på at jeg gjorde den feilen å amme for mye de første dagne, så babyen fikk luft i magen, for de suger gjerne fort og sluker luft, og da vil de ha enda mer pupp, for de ser gjerne på puppen som trøst, kos og mat, og så ammer man enda mer, for man tror babyen er sulten, man tror gjerne det, når man hører at bablyen har øke døgn, det vil si ammmer deg masse for å få i gang melkeproduksjonen som de sa på barselavd. der jeg var.

Det førte til at babyen min fikk for mye mat og gråt og gråt, og fikk altfor mye luft i seg, og gulpet... da er det ikke lett å tenke på om man skal gi puppen for å stilne sulten, eller om det er fordi babyen har luft i magen.....

[fruenge]

tusen takk for at du deler din historie med oss, ærlig og oppriktig.

[Gjest Mayamor]

Ja det er vel det en kan kalle ammepress på barselavdelinger.

Det er både positivt og negativt.

Kanskje bør barnepleiere/jordmødre og personal generelt som har med nybakte mødre å gjøre - være obs på det.

Personlig synes jeg det var ok at de "presset" på...

Men det var ikke så kjekt da det stod på... :-?

* såre/ blødende brystvorter

* baby som ikke kunne suge

* fortvilet selv fordi det gjorde så j. vondt...

* melkespreng

* brystbetennelse på sykehuset og et par ganger etterpå...

Ellers har de jo gode poeng i sine overtalelseskunster...:

* beste ernæringen for babyen

* alltid tilgjengelig

* rett temperatur

* antistoffer mot sykdommer

* slipper å koke flasker

* strekke seg ut etter babyen på natten å amme

* slippe å dra med seg mat overalt

* billigere enn flaskemelk...(dvs. gratis... )

Eller for å sitere en mann i kokkeklassen - da han skulle svare på fordeler med morsmelk på en prøve...:

"Alltid tilgjengelig, rett temperatur og behaglig innpakning..."

Lykke til uansett hva du velger.

Klem fra Maya30

[Gjest Anonymous]

Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor mødre velger å ikke amme? Noen som kan gi meg en god begrunnelse på dette?

Er jo så mange positive sider ved det å amme. Skjønner derfor godt at de presser nybakte mødre til dette etter fødsel. Skal selv føde om at par mnd. og er helt forberedt på dette. Såre bryster osv. er selvsagt ikke så postivit, men noe må man jo slite for at den lille skal få den næringen han/hun trenger.

[Furstina]

Vanliga anledningar till att inte vilja amma är:

Onda bröstvårtor, en rädsla för att "förstöra" sina fina bröst, rädsla för att bli för bunden till barnet (inte kunna ha barnvakt) och en vilja att snart gå tillbaka och jobba. Det kan även upplevas som pinsamt att dra fram bröstet för att mata när man är ute.

En styv-tante till mig var rädd om sina bröst och var rädd de skulle förlora formen om hon ammade. Jag tycker det är väldigt egoistiskt tänkt.

I vissa länder presenteras bröstmjölksersättning som något bra, som något lyxigt och västerländskt och inte lika "barbariskt" som bröstmjölk. Det tycker jag är hemskt.

Jag hoppas jag kommer kunna amma när den dagen kommer, för barnets skull. Bättre sätt att ge dem näring och ett starkt immunförsvar finns inte.

[Gjest c75]

Jeg syntes det var bare styr med ammingen! Jeg hadde ekstremt mye melk og måtta av med klærne på overkroppen hver gang for ellers ble de gjennomvåte. De 4 første mnd. hadde jeg ammeinnlegg av ull, papir og vaskekluter inni BH`n til enhver tid.Hadde to dyner som jeg byttet på da jeg lak spesielt mye om natten. ( måtte ha "tisselaken" for ikke å ødelegge madrassen)Jeg holdt ut i 5 mnd. men så ga jeg opp.Da hadde jeg frosset ned all overskuddsmelken som lak mens jeg ammet og det var nok til mat for min sønn i 1 mnd!!!!

Jeg har ikke angret på at jeg begynte med flaske så tidlig og tror heller ikke min sønn har tatt noen som helst skade av det.

Man er naturlig slitne i den første perioden og visst man da i tillegg sliter med amming går det seriøst ut over humøret.Det er jo i denne første tiden man skal kose seg sammen,bli kjent.

Førstegangsfødende stoler på at de på fødeavdelinga er velmenede og gir vennlige råd, ikkje at de stiller seg over deg med en "jeg vet best" holdning. Det var hvertfall det jeg forventet og heldigvis også det jeg fikk!!

[Silfen]

Jeg er veldig enig i at ammepresset på barsel er stort og at de kanskje burde lagt opp ammeveiledningen på en litt annne måte enn det de gjør.

Jeg syns også det er skikkelig egoistisk å ikke PRØVE å amme. Nå er det selvsagt "legitime" grunner til ikke å amme, som overgrep o.l.

Men det å ha masse melk og frata babyen for det godet, fordi man er redd for å ødelegge brystene, det blir galt i mine øyne.

[Gjest Anonymous]

Det var leit å høre historien din og jeg respekterer synspunktet ditt. Men sett fra babyens side er det best med morsmelk og det er det jeg fokuserte på da jeg hadde mest lyst til å gi opp hele greia. Jeg har et kjempegodt råd når det gjelder såre brystvorte og det er å kjøpe ammeskjold på apoteket og bruke disse til den verste sårheten har gått over. Ammingen gikk som en drøm for meg da jeg begynte med det!