finne seg selv

[Gjest TS]

Egentlig vanskelig bestemme meg for hvor det best passet med dette innlegget - men valgte her i og med det hele omkranser min psykiske helse ...

Jeg er lei av hvordan jeg har det.. Er 23 år, i et godt forhold. Eier leilighet sammen med min kjære. Har forsåvidt en bra jobb . men jeg føler meg ikke fornøyd.. Usikker på mye for tiden og det stresser meg .

Ønsker egentlig å studere. Men å si opp jobben og begynne på studier betyr også at vi må selge leiligheten vi har sammen... Vet ikke om jeg er villig til det.. Trives jo egentlig så godt der.. Vil også gjerne reise!!! oppleve mer med min kjæreste før vi begynner å tenke på barn sammen.. Vil være ung!!!!

Sliter med mine forpliktelser til jobben. Redd for å si opp. Gir meg dårlig samvittighet ovenfor sjefene /eierene mine.. Trives sånn passe, men er mye jeg ikke er tilfreds med... Og nå er det fler av de gode kollegaene rundt meg som av ulike grunner har forsvunnet. Trives ikke med sjefene mine. Har en lederstilling selv, men føler meg overkjørt og oversett av dem. Mye pga de mener jeg er så ung ....

Ser at jeg blir mer og mer fokusert på "kontoll" og orden rundt meg. Er jo forsåvidt ikke ille akkurat det, men blir så ekstremt. Rydder hele tiden og blir aldri fornøyd. Heller ikke fornøyd med utseende..

Føler at den jeg eentlig ER ikke lenger er tilstede. For mye deppa rett og slett. Merket det innmari godt i går. Satt meg ned på en fortaus kafe sammen med en venninne / kusine jeg ikke har møtt på lenge. Vi er akkurat like gamle og i fast forhold.Merket at jeg er i en situasjon jeg egentlig ikke er tilfreds med, men som jeg ikke aner hvordan komme utav.

Klarer ikke helt få fram det jeg ønsker her nå.

Vil vel egentlig bare lufte tankene mine. Litt mye sammensurium akkurat nå

[Gjest Gjest]

Utifra det du skriver vet du jo selv hva som må til for en endring. Men det vil jo koste noe og det er vel det valget du sliter med. Tror det er mange som i større el mindre grad har det som du. Dvs at man egentlig har "alt" men samtidig ikke er helt happy.

Høres ut som jobben plager deg mest.Kanskje en lederstilling ikke er det du trenger ennå. Visst er det status og du kommer sikkert til å merke at folk lurer på hvorfor du vil gi opp en jobb som sikkert høres veldig bra ut på papiret. Men er jo fullt mulig å f.eks ta videreutdanning gjennom jobb. (Kommer litt an på hvordan bedriften din er).

Viktigste er i hvert fall at du tar tak i situasjonen på en el annen måte. Ingen vits i å være deppa for noe du tross alt kan gjøre noe med. Men dette vet du jo egentlig godt selv også ;-)

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres ut som du absolutt burde studere. Du trives jo ikke så veldig godt der du er nå og det virker som du vil noe mere og at det kan ha med studier å gjøre blant annet. Ellers virker det som om problemene dine handler mest om perspektiv på hva du vil i livet og å leve i tråd med det. Hva det er for deg er det bare du som vet, men gode samtaler med venner, kjæreste, familie og kanskje en form for rådgiver virker som veien du bør gå. Du må rett og slett kjenne etter og finne ut av ting.

Hvis du bestemmer deg for å studere så kan du jo ta en liten reise rundt i verden først. Si opp på en tid som gir deg noen måneder der du vil før semesteret begynner.

Jeg legger til en link til en tråd hvor jeg har noen innlegg om forskjellige ting som har hjulpet meg psykisk og som har dokumenterte effekter. Jeg har begynt å slenge den med når folk spør om psykisk relaterte ting for å gi folk ideer som kanskje kunne passe for dem.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=280306