Bor 50/50 hos foreldrene

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg ble sjokkert når jeg leste dette.

Har det gått så langt at foreldrene overser barnas behov og går for millimeterfordeling?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1940616.ece

[Gjest Mayamor]

Stakkars rotløse barn.

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår hvordan situasjonen kan oppstå og jeg forstår også at det er vanskelig for en mor eller en far å gi slipp på sitt barn slik at det kan bo hos den ene forelderen fast og gå på skole. Men dette er å gå alt for langt.

Men skolene kan jo ikke nekte barnet dette når foreldrene ikke greier å se "lyset" og gi slipp på "sine" rettigheter til delt bosted.

[Gjest Mayamor]

Kanskje burde det her kommet en lovendring dersom dette er et økende problem. Så slipper flere barn og skoler bli dradd i mellom foreldrenes ønsker (hvor ønsker de begge å ha 50/50 sterkt, bosetter de seg heller i skolekrinsen).

[Gjest Blondie65]

Kanskje burde det her kommet en lovendring dersom dette er et økende problem. Så slipper flere barn og skoler bli dradd i mellom foreldrenes ønsker (hvor ønsker de begge å ha 50/50 sterkt, bosetter de seg heller i skolekrinsen).

Jeg synes faktisk at 50/50 ordning krever foreldre som beviser/har bevist sin vilje og evne til samarbeid. I det øyeblikket den ene foreldren begynner å tulle seg (f.eks. ikke dele på utgiftene, flytte langt ut av skolekretsen) så burde det innebære endring av ordning. Har dessverre sett alt for mye tull som går ut over ungene.

[Gjest Gjest]

Problemet er vel å avgjøre hvem av to foreldre som må gi opp sine 50% og overlate hoveddelen av omsorgen til den andre.

[Gjest Blondie65]

Problemet er vel å avgjøre hvem av to foreldre som må gi opp sine 50% og overlate hoveddelen av omsorgen til den andre.

Den som flytter ut av skolekretsen som barnet har gått i hele tiden?

[Gjest Mayamor]

Enig; den som blir boende er den eneste måten at barnet opprettholder sine venner og sin omgangskrets. Ønsker barnet da å heller flytte med den som flytter og mor og far er uenige; blir barnet hørt fra 7 år, lagt vesentlig vekt på fra 12 år og bestemmer selv fra 15 år.

[Gjest Gjest]

For at et lite barn skal opprettholde sin omgangskrets, må ingen av foreldrene flytte ut av nabolaget ved samlivsbrudd. Å flytte til den andre siden av byen eller flytte flere timer unna har samme konsekvens for barnet.

Og hva når den evt gjenboende forelder får et spennende jobbtilbud og det plutselig passer ham/henne å flytte også, et år senere? Er h*n fortsatt overlegent bra skikket til å være hovedomsorgsforelder da, siden det var den andre som først trengte utdannelse/jobb et annet sted?

[Gjest Blondie65]

For at et lite barn skal opprettholde sin omgangskrets, må ingen av foreldrene flytte ut av nabolaget ved samlivsbrudd. Å flytte til den andre siden av byen eller flytte flere timer unna har samme konsekvens for barnet.

Ikke nødvendigvis nei. Man BØR tilstrebe å holde seg i nærheten av den skolekretsen som barnet er vokst opp i hvis det er mulig. Hvis man skal ha 50/50 ordning mener jeg at dette nesten er et absolutt krav fordi ungene da må ha muligheten til å komme seg mellom hjemmene for å hente sine ting og ha "tilgang" til sine kompiser både for lek og leksesamarbeid.

Og hva når den evt gjenboende forelder får et spennende jobbtilbud og det plutselig passer ham/henne å flytte også, et år senere? Er h*n fortsatt overlegent bra skikket til å være hovedomsorgsforelder da, siden det var den andre som først trengte utdannelse/jobb et annet sted?

Man kan ikke hindre at livssituasjoner endrer seg. Men i denne tråden snakker vi om 50/50 ordninger og når man allerede har flyttet langt pokkeren i vold så har man diskvalifisert seg for 50/50 ordning allerede.

[Gjest Gjest]

Ikke nødvendigvis nei. Man BØR tilstrebe å holde seg i nærheten av den skolekretsen som barnet er vokst opp i hvis det er mulig. Hvis man skal ha 50/50 ordning mener jeg at dette nesten er et absolutt krav fordi ungene da må ha muligheten til å komme seg mellom hjemmene for å hente sine ting og ha "tilgang" til sine kompiser både for lek og leksesamarbeid.

Man kan ikke hindre at livssituasjoner endrer seg. Men i denne tråden snakker vi om 50/50 ordninger og når man allerede har flyttet langt pokkeren i vold så har man diskvalifisert seg for 50/50 ordning allerede.

Det er jeg ikke enig i. Det kan være bra for et barn å flytte, f.eks for å komme i et bedre miljø. Totalsituasjonen må være avgjørende, ikke en forenkling som hvem av foreldrene som ser behov for å flytte.

Å kunne hente ting mellom hjemmene til enhver tid kan jeg ikke se skal være noe vektig argument. Mange barn er fullt utstyrte i begge hjem, og til og med barn i intakte familier må av og til vente på å bli gjenforent med leker og utstyr som de ikke har pakket med seg når de har dratt et sted.

[tingeling]

Jeg ble skikkelig forbannet når jeg hørte dette på radioen i dag. kan virkelig foreldre være så egoistiske at de vil ha barn til å pendle mellom to ulike skoler?

Det er greit at et barn kanskje må flytte i forbindelse med et samlivsbrudd, men ikke å ha to skoler. Da tar man fra barnet muligheten til å følge med i undervisningen, være en del av miljøet og en rekke andre ting.

Hvis man absolutt skal bo på helt forkjellige steder så får heller foreldrene pendle da, så kan barnet bo fast på et sted.

Tingeling

[Far til 2]

Jeg er også skeptisk, men positivt overasket over at skolene som viser til slike eksempler har god erfaring. Det viser at det faktisk går an.

Men som vanlig er det ingen som forsøker å finne ut hva barna vil. Dette mener jeg er hovedårsaken til det vi foreldre ser som et problem.

Som en del andre her er jeg enig i at den av foreldrene som velger å flytte langt, også gir fra seg den daglige omsorgen så fremt ikke barnet signaliserer noe annet. Flytting av barn over store avstander medfører at barnet mister BÅDE en forelder og den trygghet det har i sitt nærmiljø (en bagatell som endring av dialekt kan være nok til å skape en viss grad av utrygghet/mobbing).

Hvis foreldrene og barnet likevel velger å praktisere felles omsorg over lange avstander, synes jeg skolevalg bør følge bostedsadresse. Om det er snakk om 1 barn vil det tilsi at bostedsadresse/skole byttes annethvert år, - om barnet i klare ordelag ikke signaliserer at det ønsker en delt løsning.

Kort sammenfattet vil jeg si at vi ikke skal nekte barn en løsning slik som beskrevet i avisartikkelen. Men vi bør legge begrensninger/intensjoner som forhindrer løsninger som ikke er ønsket av barnet.

[Gjest Bellatrix]

stakkars barn.

[Dalila]

Dette er fælt. Tenk hvor kaotisk livet må være for disse barna...

[Lizzee]

Hva med fritiden til disse barna? Hvis foreldrene bor så langt fra hverandre at barnet ikke kan gå på samme skole uavhengig av hvem det er hos så kan de vel heller ikke delta på fritidsaktiviteter på samme sted hver uke? Skal man da bytte fotball-lag, håndball-lag, speidergruppe, ballettskole osv også? Og alt av kamper, samliger, forestillinger og turer som slike aktiviteter genererer. Skal de ha dobbelt opp av alt?

Og med 2 skoler blir det 2 leirskole-opphold... Og kun mulighet til å delta på den skoleavslutninger som skolen hvor de tilfeldigvis er den uken arrangerer...

En annen praktisk ting man må ta hensyn til er at forskjellige skoler ikke har nøyaktig samme timeplan. Noe man lærer i uke 42 på en skole venter man kanskje til uke 50 med på en annen... Mine barn opplevde denne problematikken da vi flyttet. Skolen de flyttet til var kommet lengre i enkelte fag og kortere i andre. I verste fall betydde dette ar barna gikk glipp av noe undervisning i enkelte fag - og fikk dobbelt opp i andre.

Dette forslaget om at barn skal kunne bytte skole annenhver uke fordrer at skolene har nøyaktig samme underevisningsopplegg og bøker. Og der er det ikke alle som har.

I tillegg så fratar vi barna trygghet og mulighet til deltakelse og inkludering i sitt nærmiljø og på aktiviteter med venner ved å skulle flytte dem frem og tilbake mellom to skoler osv. Vi vil også frata dem muligheten til stabil undervisning.

[Far til 2]

...

...

I tillegg så fratar vi barna trygghet og mulighet til deltakelse og inkludering i sitt nærmiljø og på aktiviteter med venner ved å skulle flytte dem frem og tilbake mellom to skoler osv. Vi vil også frata dem muligheten til stabil undervisning.

Om vi snur litt på dette og isteden sammenlikner med "vanlig løsning" der bostedsforelder flytter langt, så fratar vi idag barn BÅDE eksisterende nærmiljø OG en forelder.

Jeg er som nevnt også skeptisk løsningen beskrevet i artikkelen, men mener at vi må sikre barn kontakt med både nærmiljø og begge foreldrene. Dette kan gjøres slik jeg beskrev ovenfor. Men i de tilfellene der dette er en løsning barnet ikke ønsker, må vi holde døren åpen for alternative løsninger.

Å nekte en 14-årig jente (bare som et eksempel) å bo hos sin mor eller far annenhver uke 10 mil borte, fordi staten har bestemt det, er heller ikke riktig.

Vi må bli flinkere til å holde alternative løsninger åpent, - selv om ikke våre barn eller vi selv ville valgt en slik løsning. Å påtvinge barn en forelder/bostedsløsning barnet ikke ønsker, - slik vi gjør med dagens lovverk, er i mine øyne enda værre fordi det fratar barnet BÅDE et nærmiljø OG en forelder.

[Lizzee]

Om vi snur litt på dette og isteden sammenlikner med "vanlig løsning" der bostedsforelder flytter langt, så fratar vi idag barn BÅDE eksisterende nærmiljø OG en forelder.

Jeg er som nevnt også skeptisk løsningen beskrevet i artikkelen, men mener at vi må sikre barn kontakt med både nærmiljø og begge foreldrene. Dette kan gjøres slik jeg beskrev ovenfor. Men i de tilfellene der dette er en løsning barnet ikke ønsker, må vi holde døren åpen for alternative løsninger.

Å nekte en 14-årig jente (bare som et eksempel) å bo hos sin mor eller far annenhver uke 10 mil borte, fordi staten har bestemt det, er heller ikke riktig.

Vi må bli flinkere til å holde alternative løsninger åpent, - selv om ikke våre barn eller vi selv ville valgt en slik løsning. Å påtvinge barn en forelder/bostedsløsning barnet ikke ønsker, - slik vi gjør med dagens lovverk, er i mine øyne enda værre fordi det fratar barnet BÅDE et nærmiljø OG en forelder.

Skal en 12-13-14 åring pendle mellom to hjem og gå på to skoler bare fordi han selv vil, så krever dette at skolene på begge steder er såpass samstemte at pendlingen ikke går ut overdervisningen og læringen som barnet faktisk skal ha! Vi bør ikke frata barn og foreldre muligheten til å velge alternativt. Men alternativene må være praktisk mulige å gjennomføre også. For at barn skal bo 50/50 krever det godt samarbeid mellom foreldrene. Denne ideen med at barn som har foreldre som bor langt fra hverandre skal bo 50/50 krever også et svært godt samarbeid mellom skoler og mellom skoler og foreldre.

Jeg har i dag fortalt min 14-åring om temaet (han bor 50/50 - men det er 5 minutter å gå mellom mor og fars hus) - og han forteller at ja, han vil selvfølgelig bo 50/50 med far og mor. Men i hans alder er skole, kamerater og fritidsaktiviteter vel så viktig som mor og far - så han ville aldri valgt å måtte forholde seg til 2 skoler, ikke kunne gi alt til et fotball-lag ("bli skvisa ut fordi jeg bare var på trening annenhver uke") osv. Min sønn mener at "dette hadde blitt forferdelig mye stress for vanlige barn i ungdomsskolen som har fritidsaktiviteter og venner og idrett de er opptatt av. Jeg hadde jo alltid gått glipp av noe som skjedde på det andre stedet. Men kanskje ok for nerder som bare sitter inne og spille WorldofWarcraft"....

Sannsynligvis vil et av stedene barnet da skal bo på halvparten av tiden være et nytt sted hvor barnet ikke har noen relasjoner fra før. Barnet blir med andre ord med dit fordi det i utgangspunktet er noe mor eller far har valgt. Barn/ungdom som velger å pendle slik det er skissert gjør det nok mest av hensyn til den av foreldrene som flytter vekk. Og velger samtidig bort ting som er viktige for seg selv. Jeg synes ikke det er riktig å sette barn/ungdom i en slik situasjon. Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg som 13-åring fikk velge hvor jeg ville bo (ikke grunnet skillsmisse mellom mor og far - men grunnet dødsfall i familien og mye greier...) Jeg valgte å bo der hvor jeg hadde min skole, mine venner og mitt miljø. Akkurat det er svært viktig i den alderen. Det er etterhvert ikke bare det å få være sammen med mor og far som er viktig. Men å få være sammen med vennene sine, gå på skolen, fritidsklubben, være i nærmiljøet og delta i aktiviteter der man bor. Jeg vet ikke om jeg synes at det er så flott at noen klarer å gjøre dette på to steder.... Fordi de gjør det jo mest fordi de må, ikke fordi det er slik de egentlig vil ha det - vil jeg tro.

Jeg ville ikke satt mine barn i den situasjonen at de måtte pendle flere mil mellom to hjem og to skoler! Heller et godt miljø på et sted, en skole, et fotball-lag - også får vi foreldre heller tilpasse oss!

[Kosemose]

[

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Tiit]

jeg synes faktisk at kong Salomo i Bibelen var en klok mann. han avgjorde en barnefordelingssak der to kvinner begge gjorde krav på å være et barns mor, ved å true med å dele barnet i to. Den ene sa at han bare skulle gjøre det, den andre sa at han skulle gi barnet til den andre kvinnen istedet. hun som ville gi barnet fra seg til den andre for å spare barnets smerte og liv, fikk beholde barnet.

Apropos skoledeling: Har hørt om rektorer som sier til foreldre at de helt klart kan velge å la barnet gå på to skoler, men da må de samtidig være klar over at skolen vil sende bekymringsmelding for barnet til barneverntjenesten.