Svik

[Gjest Gjest]

jeg tror mange menn føler seg på en måte sveket. Grunnen til det er at mange kvinner har snakket høyt og mye til menn om akkurat hvordan de vil at mennene skal opptre - og til en viss grad også at de har hatt fritt spillerom, som oppdragere og i institusjoner (ikke overfor egne barn, men overfor andres - det er langt lettere å bruke skjematiske oppfatninger på barn som ikke er ens egne) til å innprente oppfatningene.

Problemet er at når kvinnene har fomulert tankene sine om hvordan menn skal opptre har de formulert seg akkurat som, noen som ikke bare er svært lite romantisk og følelsesmessig inspirert (hvor mange av de høyestropende kvinnesakskvinner er lykkelig gift?) men i tillegg er som en hvilken som helst annen gruppe med en gjennomsnitts-IQ på 100 og akkurat lite mye godhet og ondskap og innsyn og ignoranse som menneskeheten som helhet - omtrent som om du spurte et gjennomsnittsbarn "hvis du kunne trylle fram hva du ville, hva hadde du ønsket deg?" eller en gjennomsnittstenåring (bare noe desillusjonert) "hvis noen skal lage en jobb til deg, hvordan ville du hatt den?" - med rimelig lite selvinnsikt, kortsiktig horisont, overfladisk egoisme og retningsløs grådighet. Skulle jeg listet opp kravene kunne jeg antageligvis funnet at så og si alle av dem er ting som gjør livet enklere eller mer behagelig for kvinnen, eller den idealiserte kvinne. (Og mennene, som tross alt i det store og hele er glad i kvinner og trives i nærheten av kvinner, har følt sitt eget behov for å oppfylle kvinnenes behov og ønsker som sterkt, eller i det minste vanskelig å motsi dem, fordi kvinner ofte er flinke med ord.)

Den beskyldningen, eller snarere det poenget, jeg vil fremme er at dette absolutt ikke er hva flertallet av kvinner går etter i de alderne som betyr mest for menn. Fordi det er en såpass blasert og gjennomtygd påstand skal jeg gi et eksempel, av typen som sjeldnere blir nevnt:

La oss si at et par barn, åtte-ti år, er ute og kaster ball. Plutselig kommer det en gutt gående og tar ballen, tydelig slik at han vil ha den selv og ta den fra dem, og begynner å gå vekk. En av guttene som kastet ball løper så rett mot gutten og dytter ham og han faller, og ballspilleren tar ballen tilbake. En kvinnlig lærer som overvar det hele kommer så og tar begge to hardt i armen, men han som dyttet ekstra hardt, og skjenner på begge to, men han som dyttet ekstra mye. Nær sagt totaliteten av norske kvinner ville støttet denne læreren. Absolutt alle pedagoger i norsk samfunnsvesen ville sagt at dette var riktig handlingsmåte, kanskje ikke helt ideelt, men godt nok innenfor rammen av en hektisk skolehverdag. Guttene og mennene, de og med gjennomsnitts-IQ på 100, observerer.

Men hvilke menn er det kvinner i virkeligheten går etter? Forestill deg at noen er ute på byen, og en attenåring går rundt med et par solbriller. Plutselig kommer det noen gående, tar solbrillene fra ham, og sier "de tar jeg". Attenåringen svarer med å gå etter ham, ta ham i kragen, være (i adrenalinrusen) klar til å slå tilbake om han må, ta tilbake solbrillene og fortelle at han skal drite i å ta solbriller. Er det noen som vil hevde at ikke så og si alle jentene og kvinnene som bevitnet dette ville finne ham plutselig spesielt interessant etterpå? Eller hva om, enda bedre, det istedet var en tredjepersons solbriller som var stjålet og han tok og gav tilbake til dem? I praksis er det svært liten forskjell fra det dyttende barnet, som "alle" kvinner er enige om fortjener skjenn, og til den dyttende voksne, som "alle" kvinner blir klamme i hakket (unnskyld uttrykket, men bokstavlig, ja) av. Nå som jeg skriver det her kan jeg vel ikke nekte for en viss følelse av at Nietszche i farvelsetningen om kvinner hadde et dypt poeng.

Men det holder ikke med det. Ikke bare har man plutselig etterhvert et stort antall gutter og menn som ikke klarer å oppføre seg på en annen måte enn hva kvinner 14-27 finner kjedelig, og som de derfor blir usikre overfor, men la meg også koble innvandringen, eller forestillingen om innvandring, inn i bildet. Det har plutselig kommet til et stort antall mennesker hvis normsett er ekstremt hinsides machoistisk, med en overveldende og altomsluttende grad av maskulinitets- og dominansepreg, hvor forestillinger og myter om kamp mellom gutter, opportunistisk maktbruk og den sterkestes rett er så fantastisk sterkt at den på et symbolsk plan overfor 'norske menns' mytologi er omtrent som om en bodybuilder av all kraft skulle sparket til en baby i magen.

Og hvis vi går tilbake til "solbrilletageren" - jeg kan fortelle en liten hemmelighet, at blant de beundrende kvinner var det ikke bare den selvforsvarendes godhet som appellerte til dem, for isåfall hadde de likt ham uansett for hans indre godhet om han så knakk sammen i gråt. Det var tvert imot den _relative_ handlingen, fra _hans_ ståsted, om at han ikke godtok at noen krenket ham eller pirket ham på skulderen, uten å kjempe imot. Du kan gjerne si at NORMSETTET "godhet" har en viss appell, men jeg vil påstå at dette er av heller liten viktighet i forhold til METODEBRUKEN og UTøVELSEN av normsettet - det er styrke og utøvende selvrettferdighet flertallet av kvinner finner sexy og tiltrekkende, ikke normen "snillhet" alene.

Hva sitter man så igjen med? To grupper gutter/menn, hvorav den ene gruppens normsett er en slags "godhet" men utøvelse og metodebruk og følelsesmessig appell er ikkeeksisterende, og en annen gruppe hvorav normsettets innhold nok kan kalles "ondskap", og som både har sterk utøvelse, sterk metodebruk og følelsesmessig appell. Til tross for at de sjelden hverken tørker av seg på beina eller kjøper blomster. Og det hele er en nyoppstått situasjon, helt annerledes enn hvordan det var for bare femti år siden, hvor det fantes den gylne kombinasjonen av "godhet" som norm parret med både utøvelse og appell. Det er ikke spesielt overraskende om et stort antall "snille" gutter/menn føler seg rimelig uttafor, usikre, sveket og villedet. Jeg klandrer dem heller ikke mye for å føle liten trøst i forsikringene om at "jaja, jentene som er noe å samle på bryr seg om godhet selv om du ikke er tøff" når så og si alle av disse er stygge, og "når jentene blir eldre setter de pris på kvaliteter som du har, skal du se" når denne alderen er rundt 40 år.

Ut i fra dette er det monumentalt urettferdig å kreve på noen måte at "menn" skal ordne opp i egne rekker overfor ting som å kalle jenter for "horer". Grunnen er at de mennene som i det store og hele gjør dette driter langt i å lese aviser på nettet og spesielt dem som handler om kjønnsteori; videre at det hele springer ut fra enkle følelsesmessige mekanismer som alle kan få (irritasjon, sjalusi) men som simpelthen handler om hvordan man er vant til å takle dem og kanalisere dem; og at guttene som isåfall måtte "iverksatt" denne "opprenskningen" (en opprenskning som praktisk sett utelukkende kunne gått ut på at alle som uttrykte seg slik blir tatt i kragen og hindret fra å prate eller ble fordømt av mennesker hvis fordømmelse betyr noe for dem) skulle bli utført av en ansamling vingeklippede og usikre nerder som har fått skjenn når de iverksatte sine normer både ute og hjemme. Med andre ord, urealistisk, urettferdig, og enda en... hva skal man kalle det, "stein til byrden" for alle som bryr seg, men ingenting for de som ikke gjør. Jeg vet at det en gang fantes, eller mytologien min inneholder forestillingen om, gutter og menn som kunne si opp i ansiktet til noen, "stopp med det du holder på med", men dem er det bare spøkelser igjen av.

[Gjest MuyThai mannen]

Får jeg barn, så skal de få slippe å gå på ghettoskole. Enkelt og greit. At kvinner tenner på menn som er mektige, sterke og kan stille opp er ikke noe problem, så lenge en unngår voldspregede miljøer. Det er et problem for ungdom, men når en omgås jobbkollegaer som voksen, trenger en ikke banke opp en gjeng nerder på byen for å få seg dame. Hvis du vil vise deg fram på den måten som voksen, fisker du i en andedam med veldig trashy jenter, og i tillegg er risikoen for å havne bak lås og slå eller i respirator høy.

Jenter blir noe tidligere modne og selvstendige, og det er turnoff med usikre menn. Om en unngår de værste pakistanermiljøene, kan en fjerne litt av usikkerheten, og da ligger resten av selvtillitsmangelen et annet sted.

Endret 21. august 2007 av Dru

[Gjest Gjest]

Jenter blir noe tidligere modne og selvstendige, og det er turnoff med usikre menn. Om en unngår de værste pakistanermiljøene, kan en fjerne litt av usikkerheten, og da ligger resten av selvtillitsmangelen et annet sted.

..menmen, hva med fargerikt felleskap da ? Toleranse og dialog ?

:sjarmo:

Endret 21. august 2007 av Dru

[Gjest Gjest]

Får jeg barn, så skal de få slippe å gå på ghettoskole. Enkelt og greit. At kvinner tenner på menn som er mektige, sterke og kan stille opp er ikke noe problem, så lenge en unngår voldspregede miljøer. Det er et problem for ungdom, men når en omgås jobbkollegaer som voksen, trenger en ikke banke opp en gjeng nerder på byen for å få seg dame. Hvis du vil vise deg fram på den måten som voksen, fisker du i en andedam med veldig trashy jenter, og i tillegg er risikoen for å havne bak lås og slå eller i respirator høy.

Jenter blir noe tidligere modne og selvstendige, og det er turnoff med usikre menn. Om en unngår de værste pakistanermiljøene, kan en fjerne litt av usikkerheten, og da ligger resten av selvtillitsmangelen et annet sted.

Jeg liker innlegget ditt, men poenget handler ikke om voldsbruk, men om maskulin selvhevdelse i alle dens former og at kvinner kan takke seg selv for å redusert dens forekomst i Norge betraktelig. Det er vel ikke svært sannsynlig at menn fant ut en gang på begynnelsen av 70-tallet at nå skal vi bli veldig forsiktige og langt mindre maskuline enn vi var før. De fleste kvinner vil vel i dag si at "jammen vi har aldri sagt at mannen skal være slik han er nå". Jo det gjorde dere før og det er derfor han er blitt slik. Ta en titt på aviser og litteratur som ble skrevet på 70-tallet og berørte kjønn. Det var et ekstremt anngrep på klassisk maskulinitet. Menn fikk eksplisitt beskjedd om å slutte med klassiske gentlemansfakter og de mest ekstreme damene, for eksempel Mari Toft, ble fientlig innstilt av komplimenter om utseende. Dette er en suppe skapt på grunn av kvinners ønsker. Ikke rart mange "snille" menn i dag er bitre. Disse gutta har blitt flasket opp på idiotiske ideer om hvordan ymse pusete adferd ville glede en kvinne og på en ekstrem frykt for å støte henne i seksuell sammenheng. Les Willy Pedersens Nye Seksueliteter og få en beskrivelse av norske guttters overdrevne forsiktighet i dag.

Endret 21. august 2007 av Dru

[Dru]

Tråden er ryddet.

Kvinneguidens regler.

Dru - mod

Endret 21. august 2007 av Dru

[Gjest Emotivisten]

Jeg liker innlegget ditt, men poenget handler ikke om voldsbruk, men om maskulin selvhevdelse i alle dens former og at kvinner kan takke seg selv for å redusert dens forekomst i Norge betraktelig. Det er vel ikke svært sannsynlig at menn fant ut en gang på begynnelsen av 70-tallet at nå skal vi bli veldig forsiktige og langt mindre maskuline enn vi var før. De fleste kvinner vil vel i dag si at "jammen vi har aldri sagt at mannen skal være slik han er nå". Jo det gjorde dere før og det er derfor han er blitt slik. Ta en titt på aviser og litteratur som ble skrevet på 70-tallet og berørte kjønn. Det var et ekstremt anngrep på klassisk maskulinitet. Menn fikk eksplisitt beskjedd om å slutte med klassiske gentlemansfakter og de mest ekstreme damene, for eksempel Mari Toft, ble fientlig innstilt av komplimenter om utseende. Dette er en suppe skapt på grunn av kvinners ønsker. Ikke rart mange "snille" menn i dag er bitre. Disse gutta har blitt flasket opp på idiotiske ideer om hvordan ymse pusete adferd ville glede en kvinne og på en ekstrem frykt for å støte henne i seksuell sammenheng. Les Willy Pedersens Nye Seksueliteter og få en beskrivelse av norske guttters overdrevne forsiktighet i dag.

Jeg er veldig enig i mye av det du skriver, og jeg er klar over at tenningsmønsteret til jenter er forskjellig fra hva de sier de vil ha og hvordan de argumenterer politisk.

Jeg er litt usikker på i hvilken grad dette gjør at norske menn er blitt mer pusekatter. Når du sammenlikner med innvandrere med æreskultur, så tror jeg du nok har veldig rett i at vår kultur, enten den er et produkt av kvinnene eller ikke, har gjort gutta her til mer pusekatter, eller gitt dem muligheten til å være pusekatter, uten at de møter fordømmelse, gutta kan tillate seg mer tid med unga enn mammaen f.eks.

Men usikkerhet ser du også blant innvandrere, gutter i sin alminnelighet er ofte mer usikre enn jentene i yngre alder og det tror jeg er et annet problem, i hvert fall delvis.

At denne samfunnsdebatten om Mannsrollen og at tradisjonelle feminister kan framstå ganske så hyklerske, tror jeg du vil få mange menn til å være enige i, etterhvert ganske så mange kvinner også.

Dette har kanskje litt å gjøre med at kvinnesak først og fremst tok utgangspunkt i en interessekonflikt mellom kvinnenes posisjon i samfunnet og menns posisjon i samfunnet. Så var det vel noen feminister som fant ut at dette kunne linkes opp mot sider av menn som ikke kvinner hadde i like stor grad, f.eks aggressivitet. En psykologisk undersøkelse jeg leste om hadde nå dokumentert at hensynsløse og beinharde personer ofte klatret høyere i arbeidslivet, men svekket produktiviteten og ødela arbeidsmiljøet.

Det paradoksale her er vel at kvinner tiltrekkes av trekk som sikrer at de får ungen til mannen som er "kongen på haugen", men i et samfunnsperspektiv har de ofte blitt overkjørt og latterliggjort av de samme. Dette kan være årsaken til at mange ottar-jenter har et syn på kjønnsroller som mange menn ser er inkonsekvent.

Andre menn omfavner feminisme, kanskje fordi de vil skåre bonuspoeng, som en viss SV-fløtepus, fordi de er redde for å bli stemplet som kvinnefiendtlige (mennesker er raske til å gruppere) eller de tror de kan være snillere på denne måten.

Du ser det jo på andre områder også, en oppgitt nevrologi-professor fortalte om hvor lett det er å bli genierklært når du jobber med gender-medicine og forsker på spesielle kvinnesykdommer, men når du tar for det spesielle mannlige sykdommer, nei da er du sjåvinist.

Jeg tror ikke at en må tvinge norske gutter til å bli mer macho. Jeg er ikke så macho, så kanskje vil ikke flertalle av kvinnene like meg. Men det vil alltid være noen jenter som liker sånne som meg, og så lenge det er nok av søte og ålreite jenter i den kategorien, så trenger jeg ikke irritere meg så mye over kjønnsfascistene.