Samsoving og nesten 12 år!

[Gjest Gjest_Madicken_*]

I et tilfelle vi vet om, så sover gutten på 12 år sammen med moren. Foreldrene er skilt og har vært det i mange år. Gutten har et stabilt og godt forhold til faren, og sover i egen seng ¨på eget rom når han er der.

Lillebroren på 5 sover i egen seng på rommet i underetasjen.

Vi synes det er ganske ekkelt at en snart 12 åring sover fast sammen med moren.

Hva synes dere?

[Gjest Elastica]

Nokså uvanlig og unaturlig, vil jeg tro.

[Gjest Loni]

I et tilfelle vi vet om, så sover gutten på 12 år sammen med moren. Foreldrene er skilt og har vært det i mange år. Gutten har et stabilt og godt forhold til faren, og sover i egen seng ¨på eget rom når han er der.

Lillebroren på 5 sover i egen seng på rommet i underetasjen.

Vi synes det er ganske ekkelt at en snart 12 åring sover fast sammen med moren.

Hva synes dere?

Hva er det som er ekkelt med det? Mener du at det er noe seksuelt i det? Da er det du som har en ekkel fantasi.

[Gjest Vampyra]

En gammel barndomsvenninne av meg sov sammen med moren til hun iallefall begynte på vgs, hvis ikke lenger. Det var store psykiske problemer fra morens side som også påvirket psyken til datteren. Hun slet blant annet med angst.

Moren var enslig etter en vond skilsmisse.

Jeg tror ikke dette er sunt i det hele tatt. Begge to hadde trengt å lære seg å være mer alene og bli mer selvstendige.

[Gjest Gjest_Madicken_*]

Hva er det som er ekkelt med det? Mener du at det er noe seksuelt i det? Da er det du som har en ekkel fantasi.

Nei, det handler ikke om seksuelle ting. Vi har ikke mistanke om seksuelle overgrep.

Men derimot er det et overgrep i det å frata en gutt på 12 mulighet til å bli selvstendig og frigjøre seg. Faren flytter ut, og gutten flytter inn i mammas seng for trøst og for å slippe å være alene. Det er ganske ekkelt, synes jeg.

Og som dere sier - det er nok ganske uvanlig.

[Gjest Bellatrix]

Men derimot er det et overgrep i det å frata en gutt på 12 mulighet til å bli selvstendig og frigjøre seg.

gjør hun det? nekter hun sønnen å sove alene eller er det han som vil det? høres uvanlig ut uansett.

[Gjest Loni]

Nei, det handler ikke om seksuelle ting. Vi har ikke mistanke om seksuelle overgrep.

Men derimot er det et overgrep i det å frata en gutt på 12 mulighet til å bli selvstendig og frigjøre seg. Faren flytter ut, og gutten flytter inn i mammas seng for trøst og for å slippe å være alene. Det er ganske ekkelt, synes jeg.

Og som dere sier - det er nok ganske uvanlig.

En 12-åring er et barn! Er det ekkelt at et barn søker trøst hos moren sin? La folk sove hvor de vil, du, det blir sikkert folk av ham! Du har ikke noe med å si at andre er ekle fordi de ikke følger boka til punkt og prikke!

[Gjest Vampyra]

gjør hun det? nekter hun sønnen å sove alene eller er det han som vil det? høres uvanlig ut uansett.

Som mor mener jeg dette er et overgrep uansett om det er hun eller han som vil. Hun ødelegger guttens psykologiske utvikling ved å tillate han å sove hos henne. Ved å tillate sine barn å sove i sin egen seng blir barna usikre og redde for å være alene. Det er langt ifra bra for en 12 åring.

[Gjest Vampyra]

En 12-åring er et barn! Er det ekkelt at et barn søker trøst hos moren sin? La folk sove hvor de vil, du, det blir sikkert folk av ham! Du har ikke noe med å si at andre er ekle fordi de ikke følger boka til punkt og prikke!

Som jeg skrev tidligere, dette kan få varige konsekvenser. Hun jeg nevnte kunne ikke være med på turer, overnatte hos andre osv så lenge jeg kjente henne. Hunvar utrolig svak psykisk og moren støttet oppom dette. Jeg har ikke snakket med henne på mange år nå, men hun fikk ikke sin første kjæreste før hun var i tyveårene, og har aldri vært særlig selvstendig.

[Gjest Loni]

Som mor mener jeg dette er et overgrep uansett om det er hun eller han som vil. Hun ødelegger guttens psykologiske utvikling ved å tillate han å sove hos henne. Ved å tillate sine barn å sove i sin egen seng blir barna usikre og redde for å være alene. Det er langt ifra bra for en 12 åring.

Ærlig talt! Jeg sov på samme rom som foreldrene mine til jeg var langt oppi tenårene fordi vi bodde trangt. Det var vel en meter mellom sengene. Jeg har aldri vært redd for å være alene eller usikker og det er ikke noe i veien med min psykologiske utvikling. Tror du det er pga at det var en meter mellom meg og moren min og ikke 40 cm? De legger seg sikkert ikke samtidig og ligger og holder rundt hverandre som et ektepar. Er du psykolog? Hvor har du dette tøvet fra?

[Varsia]

Så lenge alt annet er bra i hjemmet (og hodet) trenger det ikke nødvendigvis være noe problem. Vi har alt for lett for å tro at ting som ikke er vanlig må være skadelig.

Jeg mener ikke at det ikke er negativt for gutten å sove med sin mor, men det motsatte kan være negativt det også. Det er umulig for oss å vite, rett og slett. Så lenge gutten ikke tvinges til å sove med sin mor ser jeg ingen grunn til at utenforstående skal reagere.

En venninne av meg sov i samme seng som sin mor til hun var 16. Tro det eller ei; hun har ingen psykiske problemer eller et unaturlig forhold til hverken det ene eller det andre. Hun flyttet ut da hun var 17, og takler det å bo og sove alene like bra som å være hjemme hos kjæresten og sove med han.

Jadajada, det er kjemperart, et menneske som ikke følger normen og likevel ender opp som oppegående...

[Gjest Gjest]

Gutten er tydeligvis i stand til å sove alene, han gjør det jo hos faren. At han ikke gjør det når han er hos moren, har dere ingenting med. Kan ikke folk passe sine egne saker, i stedet for å sladre både seg imellom og på internett om "tilfeller de kjenner"?

[Varsia]

Som jeg skrev tidligere, dette kan få varige konsekvenser. Hun jeg nevnte kunne ikke være med på turer, overnatte hos andre osv så lenge jeg kjente henne. Hunvar utrolig svak psykisk og moren støttet oppom dette. Jeg har ikke snakket med henne på mange år nå, men hun fikk ikke sin første kjæreste før hun var i tyveårene, og har aldri vært særlig selvstendig.

Har det slått deg at dette kanskje var på grunn av morens psykiske ustabilitet, og ikke samsovingen? Eller mener du at jenta det snakkes om hadde vært helt fin så lenge hun hadde sluppet å sove sammen med moren?

Det er litt forskjell på å sove ved siden av sin friske, normale mamma og sin mor som sliter psykisk, og lar det gå utover barna.

[Gjest Elastica]

Ærlig talt! Jeg sov på samme rom som foreldrene mine til jeg var langt oppi tenårene fordi vi bodde trangt. Det var vel en meter mellom sengene. Jeg har aldri vært redd for å være alene eller usikker og det er ikke noe i veien med min psykologiske utvikling. Tror du det er pga at det var en meter mellom meg og moren min og ikke 40 cm? De legger seg sikkert ikke samtidig og ligger og holder rundt hverandre som et ektepar. Er du psykolog? Hvor har du dette tøvet fra?

Det er vel ikke til å stikke under en stol at det finnes en del mødre som ikke akkurat gjør frigjøringsprosessen mellom barn og foreldre til en enkel affære.

Om dette gir seg utslag i at man ønsker barnas selskap i sengen, eller om tolv-åringen er der på grunn av plassmangel, vet vi lite om i dette tilfellet.

Jeg tror på mange måter det er feil å hindre barns frigjøring, uansett på hvilken måte man gjør det. Om det i dette tilfelle handlet om at man har for lite plass, kan man iallefall for sønnens skyld håpe på at moren gir han det nødvendige privatliv. Riktignok er en tolvåring bare et barn, men man er sannelig ikke langt unna puberteten.

[Gjest Loni]

Har det slått deg at dette kanskje var på grunn av morens psykiske ustabilitet, og ikke samsovingen? Eller mener du at jenta det snakkes om hadde vært helt fin så lenge hun hadde sluppet å sove sammen med moren?

Det er litt forskjell på å sove ved siden av sin friske, normale mamma og sin mor som sliter psykisk, og lar det gå utover barna.

Helt enig! tenk deg hvor mange rundt omkring i andre land som ikke har et soverom pr barn, kanskje ikke en seng pr barn engang. Blir alle disse ødelagt og uselvstendige? Jeg tror nok norske ungdommer er mye mer uselvstendige enn unge i mange andre land, selv om de sover på eget rom.

[Gjest Vampyra]

Ærlig talt! Jeg sov på samme rom som foreldrene mine til jeg var langt oppi tenårene fordi vi bodde trangt. Det var vel en meter mellom sengene. Jeg har aldri vært redd for å være alene eller usikker og det er ikke noe i veien med min psykologiske utvikling. Tror du det er pga at det var en meter mellom meg og moren min og ikke 40 cm? De legger seg sikkert ikke samtidig og ligger og holder rundt hverandre som et ektepar.

Har det slått deg at dette kanskje var på grunn av morens psykiske ustabilitet, og ikke samsovingen? Eller mener du at jenta det snakkes om hadde vært helt fin så lenge hun hadde sluppet å sove sammen med moren?

Det er litt forskjell på å sove ved siden av sin friske, normale mamma og sin mor som sliter psykisk, og lar det gå utover barna.

Jeg skrev KAN og dermed utelukker jeg ikke at det kan gå helt fint.

Selvfølgelig har morens psykiske problemer noe med jentas psyke å gjøre, men jeg nekter å tro at det alene er årsaken til at hun nektet å sove alene i sin egen seng eller hos de få vennene hun stolte på. Hun var heller aldri med på skoleturer eller ferieturer hun ble invitert til. Stort sett la hun seg ikke før moren la seg heller, og da hun ble litt eldre måtte hun hjem fordi hun og moren skulle legge seg.

Det er vel ikke til å stikke under en stol at det finnes en del mødre som ikke akkurat gjør frigjøringsprosessen mellom barn og foreldre til en enkel affære.

Jeg tror på mange måter det er feil å hindre barns frigjøring, uansett på hvilken måte man gjør det. Om det i dette tilfelle handlet om at man har for lite plass, kan man iallefall for sønnens skyld håpe på at moren gir han det nødvendige privatliv. Riktignok er en tolvåring bare et barn, men man er sannelig ikke langt unna puberteten.

Akkurat det jeg også mener

[Gjest bada]

Ærlig talt! Jeg sov på samme rom som foreldrene mine til jeg var langt oppi tenårene fordi vi bodde trangt. Det var vel en meter mellom sengene. Jeg har aldri vært redd for å være alene eller usikker og det er ikke noe i veien med min psykologiske utvikling. Tror du det er pga at det var en meter mellom meg og moren min og ikke 40 cm? De legger seg sikkert ikke samtidig og ligger og holder rundt hverandre som et ektepar. Er du psykolog? Hvor har du dette tøvet fra?

Det er STOR forskjell på å sove på samme rom og å sove i samme seng. Det har jeg selv merket når samboeren min og jeg har vært tvunget til å sove i hver vår seng på hotellrom, f.eks.

[Gjest Gjest]

Jeg sov med mammaen min til jeg var 14 år... ingen problemer det=) Fikk ikke eget rom før jeg var 12 år, men fortsatte allikevel å sove med mamma. Det eneste jeg syntes var vanskelig/ flaut var om vennene mine skulle oppdage det... Så der må dere passe dere så dere ikke avslører gutten!!!!!!!!!

[Gjest sinka]

Det hender sønnen min kommer inn på rommet mitt om natten med dyna på slep og spør om det er greit for han får ikke sove. Helt greit sier jeg og så sover han til jeg vekker han! Han er 13!

Bortsett fra det vil han ikke ha noe med meg å gjøre (offentlig)! he-he

Jeg blir ganske provosert av de som mener dette er ekkelt! Det er ikke ekkelt! Et menneske som er i den alderen skifter mellom å være barn og ungdom avhengig av situasjon! Hvis han trenger den tryggheten så ser jeg ikke noe galt i det!

Han har en helt normal og selvstendig utvikling både på skolen og sosialt!

[Gjest Vampyra]

Det hender sønnen min kommer inn på rommet mitt om natten med dyna på slep og spør om det er greit for han får ikke sove. Helt greit sier jeg og så sover han til jeg vekker han! Han er 13!

Bortsett fra det vil han ikke ha noe med meg å gjøre (offentlig)! he-he

Jeg blir ganske provosert av de som mener dette er ekkelt! Det er ikke ekkelt! Et menneske som er i den alderen skifter mellom å være barn og ungdom avhengig av situasjon! Hvis han trenger den tryggheten så ser jeg ikke noe galt i det!

Han har en helt normal og selvstendig utvikling både på skolen og sosialt!

Jeg synes dette blir litt annerledes jeg da, ettersom dette bare gjøres innimellom og ikke hele tiden.