Sosial angst

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om det er noen som har fått sosial angst og klart å bli helt frisk igjen, som klarer å jobbe 100% uten problem. Jeg har fått sosial angst og har vært sykemeldt lenge. Hadde vært så godt å høre dersom noen faktisk har blitt helt frisk. Det er det som er målet mitt og å kunne jobbe 100% igjen, men er usikker om det er realistisk. Jeg går i kognitiv terapi nå, kan jo sikkert spørre terapeuten, men hadde vært fint å høre fra en av dere.

[Gjest Frk Åberg]

Kjenner en som har/hadde sosial angst. Hun hadde store problemer med sosiale settinger med mange. Var redd for å ta bussen, til tider å gå i butikken, på fest osv. Hun gikk til en psykolog en stund, og følte at det hjalp. Tror hun prøvde å late som alt var bra, og undertrykket alle negative tanker. Hos psykologen løftet de alle de angstfylte tankene fram i lyset, og så vidt jeg vet var dette noe av det som gjorde at hun ble bedre. Psykologen hennes brukte også kognitiv terapi. Snakket også en del om urealistiske tanker om hva andre tenker, og sammenhengen mellom tanker og følelser. Hun jobber nå 100%. Hun er vel ikke helt komfortabel med sosiale sammenhenger enda, men hun klarer fint å være i dem.

Men spør psykologen din. Vi kan ikke vite hvor alvorlig det er for deg, og hva som er realistisk. Og hva er helt frisk for deg? Hva er ditt mål? Å kunne holde ut sosiale settinger du nå syns er ubahagelige? Eller å ikke ha noen ubehagsfølelse i det hele tatt? Kanskje du kan regnes som frisk, uten at du alltid vil føle deg helt avslappet? Å ha litt (sosial) angst er tross alt helt vanlig (selv om det for de fleste ikke er nok til å oppfylle en diagnose).

[aline]

om man noengang kan bli 100% frisk skal jeg ikke uttale meg om, det varierer vel tror jeg, men jeg vet om flere som har sosialangst og som faktisk likevel klarer å jobbe 100%, så håp er det helt klart.

Har ikke sosialangst selv, kun hatt det når jeg har vært heeelt i bånn, ellers har jeg agorafobi og panikkangst og kan nå få til veldig mye av det jeg tidligere slet med pga angst og angsten tar veldig liten plass i livet mitt nå i forhold til for ett-to år siden, det er deilig.

Å ha det som ett mål å bli frisk nok til å kunne jobbe, synes jeg ikke høres urealistisk ut, det høres sunt ut.

Men hvor raskt akkurat DU blir bra nok til å få det til, det kan nok ingen svare på.

hvordan du kommer dit er heller ikke lett å svare på, ingen er like, angsten er heller ikke lik hos noen, så forskjellige ting fungerer på forskjellige mennesker. Pass bare på å ikke gi opp, fortsett å prøve og vær åpen for muligheter som kommer.

Kognitiv terapi har hjulpet mange, i tillegg har du mange andre muligheter, ikke bit over for mange på en gang, men prøv ut og gi ting en fair sjanse, fungerer det ikke, prøv noe annet.

lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke 100% frisk enda, men det nærmer seg veldig og er ingen tvil om at det vil skje. Ved siden av medisiner er dette det som hjalp meg mest:

Når det gjelder selvbilde generelt har jeg flere forskjellige råd hvis du er villig til å gå litt utenom det å bare reflektere rundt selvbilde på vanlig vis. Jeg kan sterkt annbefale hypnose. Det har dokumentert effekt og krever nesten ingen innsats fra din egen side. Litt selvhypnose vil forsterke effekten. Det kan ofte hjelpe en del ganske fort, hjelper på mange ting samtidig og kan få deg i gang på en bra måte og hjelpe på disiplinen til å gjennomføre andre bra tiltak som trening etc.

En annen ting som har hjulpet meg veldig er akkupresur. Akkupunktur har dokumentert effekt mot angst, smerter, allergi og en del andre ting. Akkupresur baserer seg på at man selv stimulerer akkupunkturpunkter med egne hender i stedet for nåler. Det finnes punkter som reduserer engstelighet og øker selvsikkerhet og diverse andre ting. På meg virker det bemerkelsesverdig bra. Fordi jeg gjør yoga får jeg nok lettere effekt en de fleste, men hvis du velger 2-3 punkter og bruker 2 minutter på hvert av dem i 5 dager så bør du begynne å få åpnet dem slik at du også får effekt på under 1 minutt slik jeg gjør. En fin ting med akkupressur er at du kan trykke et minutt eller tre mens du sitter på trikken eller noe slikt og få effekt. . Det er veldig lite kostnadskrevende. Du kan også ta et par timer hos akkupunktør og få satt noen nåler som er gode for selvfølelse. Her er to gode linker.

http://www.eclecticenergies.com/acupressur...exemotional.php

http://www.geocities.com/jrh_iii/acupressure/

Det neste rådet er langt mer innsatsskrevende, men gir mer. Prøv meditasjon og gjerne også yoga. Daniel Goleman, mannen som oppfant begrepet emosjonell inteligens og en av verdens fremste eksperter på å utvikle selvfølelse og emosjonelle og sosiale ferdigheter ser på det som det beste selvutviklingsverktøyet som finnes. Studier av utviklingen av psyken og den almenne helsetilstanden til folk som begynner å meditere gir fryktelig gode resultater som etter hvert blir relativt enorme hvis man praktiserer realtivt mye og jevnlig. Folk som har meditert i 20 år har en aktivitet i hjernen i de områdene som er forbundet med velvære, lykke og andre gode følelser som overgår det som er målt hos folk som ikke mediterer med flere hundre prosent. De som har meditert jeevnlig over flere år har en "biologisk alder" som er 12 år lavere enn deres egentlige alder. Hvis du leser bøkene healing emotions eller destructive emotions av Daniel Goleman så vil du kunne lese en del om det, eller du kan søke på nettet om studier rundt meditasjon. På 3 måneders sikt virker meditasjon like bra som lykkepiller i forhold til angst depresjoner og selvbilde, men i motsetning til pillene så fortsetter effekten etter tre måneder og øker stadig raskere etter hvert som man er kommet ordentlig i gang. Alt man trenger er 10-20 minutter hver dag.

Meditasjon har i tillegg den effekten at du blir stadig bedre til å ta gode valg. Du blir mer tilstede i din egen kropp og i følelsene dine og lærer deg å ikke la deg rive med av destruktive impulser. Studier av langtidseffektene av meditasjon viser nettopp denne effekten, folk endrer veldig mye på livet i positiv retning, særlig med henhold til matvaner. I tillegg øker iq og prestasjonsevne betraktelig.

Det finnes mange gode meditasjonsformer. Vipassana er en sekularisert budistisk variant. Acem er en norsk variant. Hvis du ikke liker meditasjon med mantra så prøv en som fokuserer på pusten. Du kan prøve ut fra bok eller cd, men skal du praktisere jevnlig over flere år så MÅ du ha en fast lærer. TM er likt som acem, men er en svindelorganisasjon. Introkursene er helt ok men når du tar videregående kurs så begynner de å manipiulere deg.

Mitt råd for å jobbe med selvbilde er derfor å starte med å gå til en hypnotisør en tre, fire, fem ganger for å få en bedring i selvfølelse, hjelp til litt utvikling på andre felter og hjelp til å utvikle disiplin til å gjennomføre noen positive prosjekter som å begynne å trene eller meditere. Jeg ville fortsatt med å bruke selvhypnose litte grann jevnlig i ettertid for å styrke meg mer og får å utvikle disiplin etc. Svært mange toppidretssutøvere bruker det. Så ville jeg lært meg å meditere og brukt 10 (helst 20 min) hver morgen. Det essensielle er at det er mer en 5 minutter hver eneste dag. 10 minutter om dagen er bedre en en time to ganger i uken. Så ville jeg krydret litt med akkupresur når jeg følte for det. Hvis trening er aktuelt ville jeg forsøkt en relativt fysisk form for yoga. I tillegg til trening gir det store mentale effekter og folk har en tendens til å bli forelsket i energien de får etterpå og derfor ha lett for å praktisere det. Det er antageligvis den mest avhengighetsskapende treningsformen og derfor den som er lettest å oppretholde over lang tid. Når jeg hadde styrket meg litt, ville jeg vurdert å prøve rosenterapi eller noe lignende. De vil forløse det du har av innestengte negative følelse og spenninger og kan gjør vidunderverker for selvfølelsen din. Det kan imidlertid være en tung prosess å bringe opp gamle følelser og slippe dem ut. Derfor annbefaler jeg å starte med andre ting først.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Forresten så kjenner jeg flere som har blitt 110% firske og vet fra psykolog og forskning at det går det fint ann å bli for de fleste.

[(-:Domino:-)]

Jeg vet om folk med sosial angst som er så å si friske, og som jobber 100 %.

[Gjest Pax]

Jeg har det, men blir bedre og bedre, så jeg tror jeg kan bli helt frisk. Er det mere enn 5 personer sliter jeg, og blir plutselig sjenert. Men ikke alltid, noen ganger går det kjempebra.

[Gjest Gjest]

Jeg har PTSD som også omfatter sosial angst. Har vært 100% sykemeldt siste 2-3 år, men har hatt aktiv sykemelding og kurs hos NAV. Tidsbegrenset ufør nå. Har prøvd både hypnose, akupunktur, fysioterapi, psykolog, antidepressiva og sobril, men har ikke blitt bedre. Jeg blir heller dårligere hvis jeg presser meg for mye. Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde blitt fortere frisk hvis jeg hadde isolert meg noen måneder? Hamstret mat og bodd alene i en hytte langt fra folk? Ladet batteriene og fått lyst til å omgås mennesker igjen?

Har likevel ikke gitt opp håpet om å komme tilbake i jobben min. Har så lyst til å fungere bra på jobb. Gjøre alle arbeidsoppgavene og få like mye ansvar som jeg pleide å ha. Savner overskuddet, gleden, følesen av mestring, følelsen av å gjøre noe viktig og meningsfylt og gi noe tilbake til fellesskapet. Nå har jeg så lite å gi. Har egentlig mer enn nok med meg selv og hverdagens små utfordringer.

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil klare å jobbe 100%. Men kanskje jeg klarer å jobbe 20%. Jeg jobbet uansett bare 50% før jeg ble sykemeldt. Gikk ned i stillingbrøk istedet for å sykemelde meg. Dumt av meg med tanke på at jeg nå kun får utbetalt 66% av 50% stilling. NAV er veldig flinke til å veilede i forhold til yrkespraksis. Det er også mulig å omskoleres hvis det ikke er mulig å gå tilbake i samme jobb. Ta imot den hjelpen du får, men sett grenser hvis du føler at det går for fort og det ikke er bra for helsen din. Helsen er viktigere enn penger.

[Gjest Zevon]

Jeg tror man skal være forsiktig med å sette seg som mål å bli "helt frisk", iallfall hvis det innebærer at man aldri mer skal kjenne på angsten. For det er et prosjekt som er dømt til å mislykkes. Nøkkelen ligger i å lære seg at angsten er der, og lære seg å leve med den, og med tid og arbeid vil den (forhåpentligvis) ikke lengre spille noen stor rolle i livet ditt. Da takler man det også bedre om man skulle få et tilbakefall en gang iblant, for da vet man at det ikke betyr verdens undergang allikevel.

Jeg har agorafobi og panikkangst, og har gått fra å ikke tørre forlate et spesifikt rom i huset, til nå å bevege meg fritt og fungere i jobb, som student og sosialt.

[Gjest Gjest]

Du med PTSD kan kanskje prøve REMD eller tankefeltterapi. Det skal være veldig effektivt mot PTSD.

[Gjest Veronica Mars]

--

Endret 2. april 2008 av Gjesten

[Gjest Gjest]

Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde blitt fortere frisk hvis jeg hadde isolert meg noen måneder? Hamstret mat og bodd alene i en hytte langt fra folk? Ladet batteriene og fått lyst til å omgås mennesker igjen?

Vanskelig å si, men jeg kjenner en som har sosialangst, og han ble dårligere av å isolere seg. Nå dro han ikke til en hytte i skogen, men valgte å sitte for seg selv (foran pcen, eller med ulike oppgaver inne) framfor å oppsøke folk - så det å isolere seg kan være med på å utvikle negative handlingsmønstre som igjen forsterker angsten. Men å isolere seg helt på ei hytte blir jo faktisk noe annet, så jeg skal i hvert fall ikke mene noe sikkert.

Tror det kan være lurt å presse seg LITT, men veldig viktig å innse at det er situasjoner man ikke takler eller som sliter en ut selv etter terapi. Jeg er frisk selv, men en introvert person, og ville blitt veldig sliten om jeg måtte jobbe et sted med mye folk eller jeg måtte være veldig utadvendt i jobben. Det er ikke noe nederlag å stille noen slike krav eller ønsker for en framtidig arbeidsplass.

Utover dette har jeg ikke så mye å tilføye, det er mange gode svar her fra folk med mye mer erfaring enn meg.

[Gjest Gjest]

Jeg har litt sosial angst, og jeg har bl.a klaustrofobi og noen andre problemmer. Alle disse tingene har variert veldig. Nå er jeg nesten 100% frisk, men som en psykolog sa til meg: har vi ikke alle noen greier? en eller fler ting vi sliter med? Sånn ser jeg det. Om jeg har et snev av det, jeg vet jeg kan få panikk og begynne å skjelve på hendene osv, men det er meg. Men det har vært mye værre, og det har jeg blitt nesten bra av, og slik jeg har det nå, er helt ok.

En gang tenkte jeg som deg TS, at jeg ER slik, de problemene jeg har Er meg og sitter så dypt at det ikke går å gjøre noe med. Men det er feil. Jeg skjønte det først da en kollega av meg fortalte hvor syk hun hadde vært i ca 5 år, og hvordan hun ble bedre. Hun var veldig, veldig syk, og hun fungerer helt fint nå.

Lykke til! Fint at du tar fatt i tingene. Livet er fullt av problemer, erfaringer og utfordringer, og kanskje blir vi litt klokerer og mer reflekterte hvis vi jobber oss gjennom de. Det er helt sikkert at det nytter. Livet kan være tøft, men en dag sitter vi der igjen og tenker: Neida, sommeren er ikke over enda.

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Her er en link (på engelsk) om sosialangst; http://www.socialphobia.org/fact.html

Mye fakta og med veldig positiv vinkling på behandling vha kognitiv terapi. Det er flere linker nederst på siden.

Jeg tror absolutt det er mulig å bli frisk. Det er jo tross alt ikke noe man er født med (selv om noen har lettere for å bli det enn andre), så hvorfor skulle ikke dette være noe som kan bli bra igjen? Jeg tror bare det tar litt lenger tid hvis angsten har fått gro seg fast over veldig lang tid.

Lykke til:)

[Gjest Coolaid]

Jeg har slitt en del med angst/depresjon, også sosial angst. Jeg jobber 100% og det går helt greit. Uten at jeg kjenner til din situasjon så vil jeg si at det er fullt mulig å komme over sosial angst og få et flott liv dersom du tillater deg selv å være tålmodig. Jeg har selv vært innenfor kognitiv behandlig som har hjulpet meg mye. Skynd deg sakte! Lykke til!

( Ta gjerne kontakt/send et pm dersom du vil ha noen å prate med.... )

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Så utrolig mange fine svar dere har kommet med. Historier som gir meg håp, forslag til hvordan bli bedre samt mange fine tanker, råd og innspill. Skal ta det med meg videre på veien. Jeg har etterhvert lært at det er de små stegene som er viktige, ta et steg av gangen, ikke presse meg til laaange steg, da går det ikke så bra. Jeg mestrer og jeg mestrer ikke. Jeg snubler og faller i mine forsøk, reiser meg opp og børster støvet av klærne, for jeg skal videre. Har dager der jeg må ta en pause fra det hele, dager jeg ønsker å gi opp, dager da ubehaget og uroen tar fullstendig overhånd. Var så godt å høre at det har gått bra med så mange av dere eller venner av dere. Kanskje mine frustrasjoner, anstrengelser og tårer vil gi også meg et godt nok resultat etterhvert.

[Gjest Gjest]

http://www.panicattacks.com.au/mindful/mind.html

Alle innfalsvinkler til angst som innebærer at det engelske ordet awareness er sentralt har jeg i utgangspunktet tillitt til. Det innebærer den motsatte responsen av den motstanden og det forsøket på kontroll vi ubevist mobiliserer mot frykt og som får den til å vokse til angst. Det som skaper mest angst er forsøket på å kontrolere den.

[Gjest Frk Åberg]

Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde blitt fortere frisk hvis jeg hadde isolert meg noen måneder? Hamstret mat og bodd alene i en hytte langt fra folk? Ladet batteriene og fått lyst til å omgås mennesker igjen?

Som en over her, så tror heller ikke jeg at det er bra å isolere seg for mye. Tror det fort kan gjøre det enda vanskeligere å omgås folk igjen. At det fort kan bli enda mer skummelt. Som med alle andre (og mindre kompliserte) fobier, tror jeg at det å utsette seg for det man er redd for er veldig viktig i veien mot å bli bedre. Tror det er viktig å ha et langt perspektiv og ikke prøve å klare for mye for fort. Samtidig må man presse seg litt.

[Dru]

Kjenner en som har/hadde sosial angst. Hun hadde store problemer med sosiale settinger med mange. Var redd for å ta bussen, til tider å gå i butikken, på fest osv. Hun gikk til en psykolog en stund, og følte at det hjalp. Tror hun prøvde å late som alt var bra, og undertrykket alle negative tanker. Hos psykologen løftet de alle de angstfylte tankene fram i lyset, og så vidt jeg vet var dette noe av det som gjorde at hun ble bedre. Psykologen hennes brukte også kognitiv terapi. Snakket også en del om urealistiske tanker om hva andre tenker, og sammenhengen mellom tanker og følelser. Hun jobber nå 100%. Hun er vel ikke helt komfortabel med sosiale sammenhenger enda, men hun klarer fint å være i dem.

Her beskriver du meg, det var faktisk noen måneder der jeg ikke gikk i butikken, men fikk ei venninne til å handle for meg. Det er fremdeles litt vanskelig, og det hender fremdeles at jeg unngår sosiale situasjoner, men det har blitt så enormt mye bedre enn det var. Dessverre er det slik at jobben tar nesten alt av den energien jeg har til sosiale greier, og da blir det litt mindre ellers. Men alt kan overleves. Jeg jobber 100% og har gjort det en god stund nå.

[mamut75]

Jeg har vel snev av sosial angst av og til , men det har heldigvis aldri vært til såpass mye sjeanse (for meg) at jeg har unngått nødvendige ting som å dra på jobb ol .

Jeg leste for veldig mange år siden psykologi grunnfag og husker fra da at behavioristiske teknikker hadde ganske bra behandlingsresultat for nesten alle fobier .

Psykologien er delt opp i 5 hovedretninger : behaviorisme , det biologisk perspektiv , psykoanalysen (m/Freud i spissen ) , det kognitive perspektiv og kognitiv behaviorisme .

Kort oppsummert forklarer gjerne behavioristene menneskelig atferd utifra hvordan forskjellige stimuli har blitt knyttet sammen , slik at når responsen som ble skapt av den opprinnelige stimulusen nå kan fremkalles av den stiumulusen som har blitt assosiert med den opprinnelige .

Hvis feks en unge har blitt bitt av en hund og derfor opplevd smerte blir ungen redd for hunder fordi hunder har blitt assosiert med smerte i en tidligere situasjon .

Man snakker da om en lært frykt respons .

Behavioristene forklarer alle fobier (irrasjonell frykt) utifra at dette er lært frykt og noen av behandlingsteknikkene går derfor ut på å "tilbakelære" denne lærte fryktresponsen .

En teknikk som ble referert til som hierarkisk desensitivering med eller uten in vivo eksponering skulle ha svært bra behandlingsresultater .

I korte trekk går den ut på å erstatte angst med en emosjon som ikke samtidig kan være til stede på samme tid som at man har angst . En slik emosjon er det å være avslappet .

Så trinn 1 går ut på å legge seg godt til rette på et sted man liker og slappe skikkelig godt av ved hjelp av vijlen sin .

trinn 2 er å sette opp et hierarki som begynner med de minst skumle situasjonene og som avsluttes med det man syntes er det mest skremmende av alt en greier å tenke på innenfor den fobien man ønsker å gjøre noe med .

Feks innebærer det å snakke for store forsamlinger en situasjon som hører til i en av de øverste delene av hierarkiet , mens å gå på butikken hører kanskje til en av de laveste delene . (?)

Så skal en være helt avslappet og begynner så på begynnelsen av hierarkiet .(Jeg tror man gjerne går igjennom hierarkiet mentalt først for siden å gå igjennom det in vivo - in real life)

Når en har greid å være helt avslappet på ett nivå i hierarkiet avanserer en til det neste og skal igjen være helt avslappet .

(Det er meningen at man skal gå igjennom hierarkiet over flere sessions , teknikken brukes med terapeut , men en kan ha glede av den også bare som selvlæring)

Tips til avslapningsteknikker : 5 sec på innpust , 3 på utpust .

I samme psykologiboken stod det også at mennesker med fobier , som ble behandlet i ung alder ofte kan bli kvitt forbiene , men hvis de lar fobien bli endel av peronligheten opp i voksen alder (35 + ?) kunne den være værre å bli ordentlig kvitt .

pooh dette ble langt , håper noen gadd lese det

Ja , får vel også legge til at dette ikke er ment som noe forslag til erstatning for profesjonell behandling .

Endret 22. august 2007 av Væren75