Simpleminded Skrevet 19. august 2007 #1 Skrevet 19. august 2007 Hei! Jeg og kjæresten hadde en diskusjon her om dagen..; Vi er prøvere og klare for vårt første barn sammen. Og det ble diskutert hvem man kommer til å elske høyest av sin kjære eller barna man får sammen?... Kjæresten mente han alltid kom til å elske barna sine "ett hakk" høyere enn meg fordi barna var, og alltid kom til å være, en del av ham... Er det slik at man ikke kan elske sin kjære like høyt som sine barn? Mye av dette kommer jeg nok til å skjønne mer av når jeg en dag forhåpentligvis blir en mor, men ønsker gjerne kommentarer til hvordan deres kjærlighet til barna er i forhold til deres kjære...? Og elsker man barna sine "ett hakk" høyere enn sin kjære? *Undrende*...
*Mina* Skrevet 19. august 2007 #2 Skrevet 19. august 2007 Jeg elsker mine barn flere hakk høyere enn jeg elsker min mann, og den kjærligheten jeg føler for mine barn kan ikke sammenlignes med det jeg føler for min mann. Jeg ville dødd for mine barn, men jeg ville ikke dødd for min mann.
ToveM Skrevet 19. august 2007 #3 Skrevet 19. august 2007 Jeg elsker mine barn flere hakk høyere enn jeg elsker min mann, og den kjærligheten jeg føler for mine barn kan ikke sammenlignes med det jeg føler for min mann. Jeg ville dødd for mine barn, men jeg ville ikke dødd for min mann. Signerer denne, så slipper jeg å skrive nesten det samme
Gjest Lady M Skrevet 19. august 2007 #4 Skrevet 19. august 2007 Samme her. Min kjærlighet til barna er like romslig og uendelig som universet, mens min kjærlighet til min mann er begrenset. Selv om den også er stor, er det grenser for hvor langt den rekker.
katla Skrevet 19. august 2007 #5 Skrevet 19. august 2007 Det er iallefall to helt forskjellige måter å være intenst glad i noen på. Barna helt betingelsesløst. Uansett om de skulle feile vil de være dine barn. Og når de er små er de jo helt avghengige av deg og din kjærlighet. Mannen din kan jo følelsene slukne for litt avhengig av hva han gjør. Hvis han feks er utro kan jo alt du har følt for ham noensinne forsvinne.
Gjest Verdens verste husmor Skrevet 19. august 2007 #6 Skrevet 19. august 2007 Jeg elsker min mann og mine barn like høyt, men på ulike måter. Det er umulig for meg å vite hvem jeg elsker høyest, nettopp fordi kjærligheten er så ulik. Det går ikke å sammenligne romantisk kjærlighet og morskjærlighet. Jeg har ulike "kontoer" for menneskene i livet mitt, og kontoene til disse tre har like mye på pluss-siden. Mannen er min beste venn, og min kjæreste. Det er han jeg skal bli gammel med. Mitt eldste barn har en annen konto. Størstebarnet, min førstefødte, min engel som jeg elsker. Det er noe spesielt med det. Jeg elsker han betingelsesløst, og jeg kan gjøre hva det kan være for ham, jeg kan gi mitt eget liv for ham. Yngstejenta har en annen konto i hjertet mitt, min prinsesse som jeg elsker. Hun er så lik meg selv, og alt jeg ønsker er å beskytte henne for alt vondt i denne verden.
Gjest Pjusk Skrevet 19. august 2007 #7 Skrevet 19. august 2007 For min del har jeg forskjellig kjærlighet for partnere og for barn - uten tvil. Og barna mine er de som er aller viktigst for meg og som jeg føler størst ansvar og kjærlighet for.
Lurvina Skrevet 19. august 2007 #8 Skrevet 19. august 2007 Jeg elsker min mann og mine barn like høyt, men på ulike måter. Det er umulig for meg å vite hvem jeg elsker høyest, nettopp fordi kjærligheten er så ulik. Det går ikke å sammenligne romantisk kjærlighet og morskjærlighet. Jeg har ulike "kontoer" for menneskene i livet mitt, og kontoene til disse tre har like mye på pluss-siden. Mannen er min beste venn, og min kjæreste. Det er han jeg skal bli gammel med. Mitt eldste barn har en annen konto. Størstebarnet, min førstefødte, min engel som jeg elsker. Det er noe spesielt med det. Jeg elsker han betingelsesløst, og jeg kan gjøre hva det kan være for ham, jeg kan gi mitt eget liv for ham. Yngstejenta har en annen konto i hjertet mitt, min prinsesse som jeg elsker. Hun er så lik meg selv, og alt jeg ønsker er å beskytte henne for alt vondt i denne verden. Likte at du beskrev det med ulike kontoer Er ganske enig med deg
Kosemose Skrevet 19. august 2007 #9 Skrevet 19. august 2007 (endret) B Endret 6. april 2008 av Kosemose
Kosemose Skrevet 19. august 2007 #10 Skrevet 19. august 2007 (endret) . Endret 6. april 2008 av Kosemose
gompen Skrevet 19. august 2007 #11 Skrevet 19. august 2007 Elsker de like høyt, men på forskjellige måter. Det er ikke den samme kjærlighetsfølelsen, går ikke an å sammenligne.
Ghost Skrevet 19. august 2007 #12 Skrevet 19. august 2007 Jeg elsker mine barn flere hakk høyere enn jeg elsker min mann, og den kjærligheten jeg føler for mine barn kan ikke sammenlignes med det jeg føler for min mann. Jeg ville dødd for mine barn, men jeg ville ikke dødd for min mann. Som jeg skulle sagt..ehh..skrevet det selv
Gjest *Mim* Skrevet 19. august 2007 #13 Skrevet 19. august 2007 Jeg kan ikke rangere kjærligheten jeg føler for mann og barn. Men jeg er glad i dem på forskjellige måter, og også glad i hver av barna mine på ulike måter. Nå skal jeg jammen huske å si til dem hvor glad jeger i dem i kveld.
Helen Skrevet 19. august 2007 #14 Skrevet 19. august 2007 Jeg elsker mine barn flere hakk høyere enn jeg elsker min mann, og den kjærligheten jeg føler for mine barn kan ikke sammenlignes med det jeg føler for min mann. Jeg ville dødd for mine barn, men jeg ville ikke dødd for min mann. Signerer denne jeg
Gjest Brava Skrevet 19. august 2007 #15 Skrevet 19. august 2007 Jeg elsker min mann og mine barn like høyt, men på ulike måter. Det er umulig for meg å vite hvem jeg elsker høyest, nettopp fordi kjærligheten er så ulik. Det går ikke å sammenligne romantisk kjærlighet og morskjærlighet. Jeg har ulike "kontoer" for menneskene i livet mitt, og kontoene til disse tre har like mye på pluss-siden. Mannen er min beste venn, og min kjæreste. Det er han jeg skal bli gammel med. Mitt eldste barn har en annen konto. Størstebarnet, min førstefødte, min engel som jeg elsker. Det er noe spesielt med det. Jeg elsker han betingelsesløst, og jeg kan gjøre hva det kan være for ham, jeg kan gi mitt eget liv for ham. Yngstejenta har en annen konto i hjertet mitt, min prinsesse som jeg elsker. Hun er så lik meg selv, og alt jeg ønsker er å beskytte henne for alt vondt i denne verden. Helt enig. Morsomt det med kontoer :-) Hvordan - eller kanskje mer hvorfor skal man rangere kjærligheten? Min mann er like viktig for meg som barna, hadde det ikke vært for ham hadde vi jo ikke hatt dem! Men han er voksen, barna er barn.. det er en forskjell. Men jeg ville ikke drømme om å rangere den ene foran den andre. De har ulike plasser inni meg. Man skal være forsiktig med å sette noen nedover på rangstigen. Mannen min er som noen skrev, min kjæreste, min beste venn, og han er pappan til mine elskede barn. Jeg kan også se på ham og føle en intens kjærlighet og en dyp, dyp ømhet. Jeg gir ham HELE meg. Barna får ikke alle de sidene. Når noen igjen nevner betingelsesløs kjærlighet, og ubetinget kjærlighet, så passer ingen av de ordene inn i mitt syn på mine kjære. I'm not going there. Kanskje passer jeg på min kjære mann litt ekstra - han vil jeg skal bli ved min side til jeg dør. Ungene mine håper jeg flyr ut av redet en gang rundt 20 års alder. Da har de fått røtter til å vokse, og vinger til å fly. Da har de funnet selvstendigheten, de har funnet tryggheten og lengter ut. Samtidig som de bærer sin gamle mor i hjertet, og vet at hun alltid er der for dem.
la Flaca Skrevet 19. august 2007 #16 Skrevet 19. august 2007 Tåpelig spørsmål syns jeg. Man kan ikke sette mål på sånt. Morskjærlighet og kjærligheten til partner er to helt forskjellige ting. Er man heldig oppleves den som like sterk, men forskjellig.
Kosemose Skrevet 19. august 2007 #17 Skrevet 19. august 2007 (endret) [ Endret 6. april 2008 av Kosemose
Gjest Frk Åberg Skrevet 19. august 2007 #18 Skrevet 19. august 2007 Jeg ser heller ikke helt poenget med å skulle rangere. Men, jeg syns det ville være dumt å ha ubetinget kjærlighet for sin mann. Det betyr med andre ord at han kan gjøre hva han vil, og du vil fortsatt elske ham? Jeg vil håpe og tro at kjærligheten til eget barn tåler mer enn kjærligheten til partneren.
Gjest Elastica Skrevet 19. august 2007 #19 Skrevet 19. august 2007 Jeg tror det dreier seg om ulike typer kjærlighet. Etter å ha vært på kg en stund, tror jeg likevel mange her inne elsker barna sine høyere enn mannen sin. Hvertfall er mitt inntrykk at terskelen for tilgivelse i forhold til mannens feilgrep er høy. Jeg tror ikke den er like høy når det dreier seg om barna sine - de fleste vil nok tilgi ungene sine det meste. Dette er selvsagt bare synsing fra min side - og et svar til trådstarter sett i lys av de rådene som gis på samliv/relasjoner.
Gjest Fjellsippa Skrevet 19. august 2007 #20 Skrevet 19. august 2007 Jeg hørte en gang på radioen at hvis du tenker at barnet ditt og mannen din begge holder på å drukne, og du bare kan redde en av dem. Da vil du uten tvil redde barnet ditt. En grusom problemstilling, men den sier vel noe om morskjærligheten. Barna kommer først.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå