Noen som har eller har hatt HELLIG BIRMA?

[Gjest Gjest_Vilde_*]

Er det noen stor forskjell mellom hann kattene og hunn kattene hos Birmaene? er f.eks han kattene mer agressiv, hyper osv. vet at det er slik hos noen hunder i hvertfall

[Ciara]

Ikke etter det jeg kjenner til. Det er jo noe forskjell på hannkattene avhengig av om de er kastrerte eller ikke, men det har jo ingenting med rase å gjøre. Hos oss er både hunn- og hannkatt like kosete, men hannkatten (kastrert) er mest hundeaktig i gemyttet, han tasser etter oss mye.

[Passive]

Mine hanner er mye roligere enn hunnene.

Hunnene er som regel mer lekne enn hannene, men også mer beskjeden og har en tendens til å bli litt sære.

Men det er mine. Andre jeg har snakket med kjenner seg ikke igjen i dette.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Jeg har hellig birma. En tre år gammel nydelig (på alle måter) sjokolademasket birma.

Søsteren min har to birmaer. En hannkatt på litt over året (blåmasket) og en to år gammel bruntabby jente.

Alle er kastrert/sterilisert.

Først vil jeg poengtere at alle katter har forskjellig personlighet, det gjelder både rasekatter og vanlige huskatter. Det er ikke mange Ragdoll eller birma katter. Når jeg er på utstilling (stiller ikke selv) ser jeg ofte rekke opp og rekke ned med maine coon, norsk skogskatt, perser og en del rex'er. Birmaer er det ofte flere av enn Ragdoller. Men det er jammen ikke mange.

Jeg vil påstå at birmaer er en hundekatterase. De er altså ofte svært like hunder. Går i bena dine og vil gjerne være med overalt. Svært nysgjerrig. I tillegg liker de å bli "jaktet på". "nå kommer jeg og tar deg" setninger og klapping på lårene gjør at de fyker bortover gulvet og storkoser seg.

Min erfaring med birmaer er at de ikke er en katt som foretrekker å ligge på fanget. De er kjempeglad i kos, men ligger gjerne ved siden av deg eller går rundt seg sjøl når man koser med de.

De er svært sosiale. Så vil du ha en selvstendig katt, er dette ikke en rase for deg. Som sagt går de ofte rundt føttene dine, og trenger en god del oppmerksomhet.

Birmaen er en svært lojal katt. Som foreldrene mine sier; kattene er svært knyttet til deg og søsteren din. De kvier seg til den dagen de må passe dem uten at vi er tilstede (seff. over en lenger periode). Det er ingen tvil om hvem de foretrekker.

Birma-katter kan godt være ute. Min katt bor i leilighet foreløpig og er ikke en utekatt, men jeg flytter til et hus i mai, og da skal jeg forsøke å venne henne til å være ute. Pr. dags dato går hun i bånd og koser seg:) Søsteren min sine katter er ute. Ingen problem. Kanskje at den ene katten er litt vel godtroende. Dvs at hun ikke er skeptisk ovenfor folk eller andre dyr. Men det finner du eksempler på hos andre katter også. Ikke ekspesjonelt hos birmaen.

Skal man skaffe seg en birma eller en ragdoll er det svært viktig at man sjekker ut oppdretterne skikkelig. Det finnes både dårlige og gode oppdrettere.

Våre katter er fra Cordon bleu's, Shapur og Zazzario.

Pelsen deres varierer også. De tre kattene våre har faktisk tre forskjellige pelstyper. Hva som er riktig aner jeg ikke, men noen røyter mer enn andre:)

Lykke til dere som vil ha birma. Det er en eksepsjonelt nydelig rase, som jeg har falt pladask for.

[Gjest Gjest]

Hvorfor sitere et så langt innlegg uten å legge til noe?

[Silmarill]

Jeg har litt erfaring med ragdoll, og birmaen likner jo mye i utseende - men hva med personlighet og gemytt? Jeg har vært inne på birma sider og oppdretteres hjemmesider, men det er veldig lite info å finne om rasens gemytt og personlighet. Er de rolige, kosete, aktive, lekne, pratsomme, asosiale, late? Noen med birmaerfaring?

Ragdoll og birma er ikke spesielt like i fjeset eller kropp.Kanskje av og til litt i fargene og gemyttet!

Ragdoll er mere lik norsk Skogkatt!Den vesntlige forskjellen der er vel ørene og halen mener jeg å huske!

Når det gjelder Hellig Birma så er den eks. halvlanghåret (semilanghåret) og en Ragdoll er vel halvlanghåret den også men med en stor bustete hale!

En Ragdoll kan ha mange "farger" mens Birmaen kan ha forskjellige "maskefarger" Maskene kan være brune, blå, sjokolade, lilla, rød eller creme. I tillegg er det flere varianter av disse, som blant annet tabby og skilpadde. Når de blir født er de helt hvite, og det kan være vanskelig å se de første ukene hvilken maskefarge ungene får.

Rasen Hellig Birma er blitt ganske sjelden her i Norge sånn etterhvert!

Dersom du virkelig interresserer deg for H.Birma så googler du etter det!

Jeg er vokst opp med Hellig Birma og foreldrene mine drev oppdrett av det - på 70/80 tallet. Har sett mange nusselige babybirmaer oppgjennom tiden.....

Jeg vokste opp med en brunmasket birma og han ble 18 år og døde av alderdom! (kalte han for Nestor)

Endret 16. mai 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Ragdoller er også semilanghåret Silmarill.

Birmaen har uansett lengre pels enn Ragen.

[Gjest Gjest]

Og Birmaer har mange farger.

Brun, blå, sjokolade, lilla, rød, creme + tabby og skilpadde.

[Silmarill]

Ragdoller er også semilanghåret Silmarill.

Birmaen har uansett lengre pels enn Ragen.

OK, når du sier det så.....hm.. ................

Men har Birmaen lenger pels en Ragen altså?

Trodde at en Ragg hadde lenger pels enn en Birma......Er ikke Raggen langhåret?

Nei, vent litt! Birmaen er halvlanghåret og det er vel Raggen også men Raggen har stor bustete hale!?

Og Birmaer har mange farger.

Brun, blå, sjokolade, lilla, rød, creme + tabby og skilpadde.

Det vet jeg godt, faren min underviser i dette+avl og genetik

(har blitt "TVUNGET" til å lære endel av dette - ikke alt har gått inn)

Dvs. Birmaen kan ha forskjellige "maskefarger"

Endret 16. mai 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Jeg har sett at raggen har kortere enn Birmaen i alle fall. Det er såklart en mulighet at det bare var de raggene jeg hilste på som hadde kortere pels enn vanlig da, og at jeg dummer meg ut nå.

Hvis du vil røpe stamnavnet ditt så kan det godt hende jeg har hørt det før.

[Silmarill]

Jeg har sett at raggen har kortere enn Birmaen i alle fall. Det er såklart en mulighet at det bare var de "raggene" jeg hilste på som hadde kortere pels enn vanlig da, og at jeg dummer meg ut nå.

Hvis du vil røpe stamnavnet ditt så kan det godt hende jeg har hørt det før.

Det er sikkert bare jeg som kanskje roter kjære deg! Jeg har ikke noe stamnavn!!!!

Endret 16. mai 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Har ikke hørt om dere.

Men så holder jeg til på andre siden av landet da.

[Silmarill]

Har ikke hørt om dere.

Men så holder jeg til på andre siden av landet da.

Nuvell, det har vel ikke nødvendigvis med landet du holder til å gjøre

[Silmarill]

Ragdoller er også semilanghåret Silmarill.

Birmaen har uansett lengre pels enn Ragen.

Nei, Birmaen og Ragdollen er begge halvlanghåret (mener jeg å huske) men Ragen har mer større(bustete) hale enn Birmaen!

Begge rasene har varierende farge, men Birmaen har vel kun fargeforskjellen i ansiktet(masken) ?

Tar jeg "grådig" feil nå?

Endret 16. mai 2009 av Silmarill

[Gjest Kari]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Kari, mod

[Gjest Gjest_Trine_*]

Jeg har litt erfaring med ragdoll, og birmaen likner jo mye i utseende - men hva med personlighet og gemytt? Jeg har vært inne på birma sider og oppdretteres hjemmesider, men det er veldig lite info å finne om rasens gemytt og personlighet. Er de rolige, kosete, aktive, lekne, pratsomme, asosiale, late? Noen med birmaerfaring?

Har 2 hellig birma katter. 1 blåtabbymasket hunn på snart 10 år, og 1 brunmasket hann på 6 år. Begge har et rolig gemytt og er veldig kosete. Våre 2 katter fungerer godt med både voksne og barn, og anbefales på det varmeste!!!! De er intelligente små 4-beinte, og har aldri bitt eller vist noen form for agressivitet!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har vokst opp med en blåmasket hellig birma. Han er kastrert og blir snart 12 år.

Som kattunge var han veldig aktiv og lekte og løp hit og dit hele tiden. "Nå kommer jeg og tar deg" leken liker han også godt.

Han er ikke spesiellt klengete og har heller ikke vært det. Men han lærte seg fort å åpne dører og kommer noen gjerne på besøk på soverommet men bare for å ligge under dyna til pappaen sin, ingen andre.

Han er ganske selvstendeig og vant til å være en del alene. Han er ikke veldig kosete, men han kommer noen ganger for å få litt klapp og skryt og han ELSKER å bli gredd. Men han er, som en del andre sier her, sånn som biter litt når han blir lei.

Han liker også godt å være med folk på do. Han er veldig lojal og er ikke særlig interresert i andre mennesker (bortsett fra når de er på do ) enn sine egene.

Han vet godt hva han ikke får lov til, kvesse på møbler, gå på kjøkkenbenken osv, men han gjør det noen ganger likevel når han er skikkelig bøllete og får raptus anfall. Det skjer ikke så ofte leger da.

Han er en nydelig katt med masse personlighet og et kjært familiemedlem.

[Jente85]

Hei. Jeg drømte om å skaffe meg en hellig birma i mange år. Da jeg hadde bestemt meg for å endelig skaffe meg en leste jeg rundt på nettet og husker at jeg leste denne tråden...Ble litt nervøs av at folk skrev at de klikket helt osv osv...Det ble til at jeg skaffet meg to birmaer ettersom jeg leste at de sjelden trives alene og det er like mye jobb om det er en eller to katter. Den ene er en brunmasket hannkatt og den andre en blåmasket hunkatt. Første dagen kattene var i hus merket jeg stor forskjell i personligheten deres.

Hankatten min gikk bare rundt og malte og malte og kosebet mye. Jeg avvendte han kosebitingen og det var ganske lett, nå vil han prøve å spise på hære mitt istedet Han er fortsatt en kosete katt, men som regel helst når han vil. Hvis vi prøver å kose med han og han ikke vil går han bare...Men med en gang vi ikke sitter i sofaen følger han etter oss og mjauer etter kos og oppmerksomhet. Han vil helst ha all oppmerksomheten for seg selv og så han at vi koste med den andre katten så gikk han. nå har han blitt vant med å dele oppmerksomheten med den andre katten vår og det er sjelden han sier nei til kos nå. (Har nå hatt de i ett år om noen uker.) Han elsker å ligge på føtter og har en forkjærlighet for samboeren min og menn generelt tror jeg...

Hunnkatten var litt mer forsiktig og jeg var veldig forsiktig og rolig med henne, var livredd for å få en forskremt katt. Hun elsker kos, men oppsøker det ikke så mye. Hvis hun ønsker kos legger hun seg på ryggen og ruller rundt eller snakker for seg selv til vi svarer, da kommer hun bort. Hun er en skikkelig mammajente og hvis hun vil ha kos når jeg sitter i soafen sniker hun seg innpå så hun kan legge seg helt inntill, men gjør jeg en rask bevegelse snur hun og later som hun skulle et annet sted, he he...Plukker jeg henne opp hvor som helst, når som helst så maler hun og elsker det.

Ingen av kattene ligger så mye på fanget, men gjerne ved siden av. De ligger på fanget hvis jeg legger de der og hannen har begynt å ligge der mer i det siste på egenhånd. Egentlig er det praktisk at de ligger ved siden av slik at man ikke blir "sittende fast" hvis man skal noe...Begge kattene er veldig sosiale og elsker mennesker. Om vi får besøk eller besøker andre er de ikke redde i det hele tatt. De var veldig nysgjerrige og lekne og hadde litt raptuss hvor de løp etter hverandre i stua til de ble kastrert ved 5 mnd alder, da ble de late og sov en del...Men så skaffet jeg en bengalkatt og nå er det full fart igjen Uansett, de er en allsidig rase som er litt av alt føler jeg og det eneste negative med de er røytingen og at de liker å spise på alt mulig rart...Ellers sier jeg som de på animal planet 101, de ser ut som engler og de oppfører seg som engler

Jeg har en del videoer av mine katter på youtube, kanskje det er mulig å få et inntrykk av de der:

http://www.youtube.com/user/DisobedientChild85?feature=mhum

Endret 8. mai 2011 av Jente85

[CathFoto]

Jeg ser at denne tråden er gammel, men vil likevel dele min erfaring med Hellig Birma. Jeg overtok i fjor en ni år gammel, blåmasket birmafrøken. Vi har to huskatter fra før, og integreringen gikk overraskende bra.

Vår lille birma er veldig sosial, kosete, elsker å bli gredd. Hun "prater" masse når vi går på kjøkkenet, men "snakker" ikke så mye ellers. Hun går også i ring rundt seg selv og dulter bort i bena dine for å få oppmerksomhet. Om natten sover hun enten i fotenden av sengen eller i en kurv på varmekablene på badet. Hun er rett og slett en herlig liten frøken, og hver gang vi har besøk vil hun helst ligge på fanget til besøket. Supersjarmør!

Eneste er at hun røyter mye mer enn de to andre pusene, men det er som forventet når man får en liten hårball av en pus(mener nå jeg). Mye av røytingen klarer vi å avverge ved å børste henne hver dag.

[Jente85]

Jeg ser at denne tråden er gammel, men vil likevel dele min erfaring med Hellig Birma. Jeg overtok i fjor en ni år gammel, blåmasket birmafrøken. Vi har to huskatter fra før, og integreringen gikk overraskende bra.

Vår lille birma er veldig sosial, kosete, elsker å bli gredd. Hun "prater" masse når vi går på kjøkkenet, men "snakker" ikke så mye ellers. Hun går også i ring rundt seg selv og dulter bort i bena dine for å få oppmerksomhet. Om natten sover hun enten i fotenden av sengen eller i en kurv på varmekablene på badet. Hun er rett og slett en herlig liten frøken, og hver gang vi har besøk vil hun helst ligge på fanget til besøket. Supersjarmør!

Eneste er at hun røyter mye mer enn de to andre pusene, men det er som forventet når man får en liten hårball av en pus(mener nå jeg). Mye av røytingen klarer vi å avverge ved å børste henne hver dag.

He he, ja røyting sliter vi med også...Burde nok bli flinkere til å børste og støvsuge...Hvor ofte gjør du det? Mitt største problem er vel å bruke svarte klær...Og dessverre elsker jeg å bruke det Hva gjør dere andre for å unngå hår på klærne?