Erfaringer med naturlig fødsel?

[Havfrua]

Lurer på om det er noen her inne som vil dele av sin erfaring med naturlig fødsel jeg. Og til dere som har født uten smertestillende, var dere førstegangsfødende eller visste dere litt om hva dere gikk til?

Ikke mange ukene igjen til termin og jeg tenker mye på det om dagen, om dette kunne være noe for meg.

Jeg har vært til samtale på sykehuset, men er veldig usikker siden dette er mitt første barn og jeg ikke har peiling på hvordan jeg vil takle smertene.

[Gjest Plonk ikke innlogget]

Jeg har født to ganger helt uten smertestillende. Jeg valgte det bevisst begge gangene og kunne aldri tenke meg å bruke epidural eller noe neste gang heller. Jeg vet med meg selv at det hadde vært utrolig vanskelig å motivere seg selv til å presse så hardt som man må, uten å kjenne pressriene og få den drahjelpen fra dem som de faktisk er. Jeg tror jeg ville mistet interessen for hele fødselen hvis jeg ikke visste at jeg ville bli befridd fra smertene ved å ta litt ekstra i. Når barnet er ute, forsvinner nemlig absolutt alle plager, det er vidunderlig!!

Nå har jeg hatt to forholdsvis raske og enkle fødsler, men desto mer intense (det blir veldig heftig med så rask framdrift i riene før pressriene kommer), men ikke på noe stadium i fødselen, heller ikke da jeg skrek av full hals at jeg ville hjem var det i mine tanker å be om smertelindring. En fødsel er en naturlig prosess og følger sin egen plan, det har vært godt å se hvordan kroppen jobber og finner ut av ting helt av seg selv.

Og for å si det med en gang: Jeg har normalt ekstremt lav smerteterskel og er en typisk pingle som klager min nød til alle over den minste forkjølelse. Ingen typisk heltinne, altså!

[Ghost]

På fødsel nr. 2 skulle jeg prøve akupunktur, men følte ikke noe hjelp i det. Så jeg fikk dem til å ta vekk nålene igjen.

Så jeg fødte uten smertestillende. På en måte var det veldig greit, for da var jeg mer "med" på hele fødselen. Jeg husker alt! Men på en annen måte var det utrolig vondt da, men jeg sitter her den dag i dag, så jeg overlevde jo

[diddi]

Vel, det gjorde hælvetes vondt. Førstemann trakk ut i tid, (5 min melom riene fra 08.00. Kl 23 ga de drypp og han ble født 04.35). Jeg var så sliten at når de bestemte seg for drypp for å få fortgang i steden for å gi meg noe å sove på, så ba jeg om epidural. Den funka ikke (nåla hadde bøyd seg). Så det ble lystgass frem til pressingen begynte (var som å være dritings i hodet, uten at jeg ble kvalm.) Men det klarnet fort når pressingen kom.

Med nr to gikke det raskere. Denne gangen funka ikke lystgass og vi kuttet det ut. Det gjorde dritvondt frem til hodet kom. Da var det enda værre, og jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne ha glemt hvor vondt det er. Men slik er naturen; vi er skapt til å glemme slikt.

Men jeg husket en ting; at smerten er over med en gang barnet er ute (dvs i det hode kom ut så "rant" resten av kroppen også ut med en gang.) Og det var deilig å komme på, og gjorde at jeg mobiliserte alle krefter til å gi et kjempepress. (Så siste fødselen gav meg et adrenalinkikk ut av en annen verden. I motsetning til hvor utslitt jeg var første gang.)

[Blueberry]

Det eneste rådet jeg vil gi deg er å ta det som det kommer. Bestemmer du deg for det ene eller det andre risikerer du å bli skuffet. Det er vondere enn du tror det kommer til å bli, og så fint jeg har hørt det har blitt sagt: I det øyeblikket du tror du skal dø er det over.

Nei, jeg bare tuller.

Vær åpen for alt. Hør på hva jordmor anbefaler deg. Start med badekar, så akupunktur, og så gjerne lystgass om du ønsker det. Kan hende trenger du epidural (enten du vil eller ei), og da er det jo greit å ha tenkt gjennom det på forhånd og ikke bestemt seg for det ene eller det andre.

Jeg tok alt i den rekkefølgen, men mindre hell. Endte opp med å be om epidural, og det fikk jeg, men den rakk aldri å virke før ungen var ute. Og jeg overlevde jo...

[Havfrua]

Det beroliger meg faktisk litt at det er jenter som selv sier de har lav smerteterskel men som fikset en naturlig fødsel fint. Har egentlig ikke peiling på hvor min smerteterskel er jeg da, men jeg tar ikke bedøvelse hos tannlegen.

Jeg sa også det til jordmor, at det eneste som er sikkert er vel at det ikke blir som man hadde tenkt. Hun var ikke heeeeelt enig i det, og mente at det var viktig å komme til sykehuset med riktig innstilling om jeg velger en naturlig fødsel.

Jeg er veldig bevisst på at når jeg først har kommet til sykehuset så skal jeg ta imot alle gode råd underveis, lytte til jordmor som faktisk er eksperten og har masse erfaring, og kommer så aboslutt ikke til å se på det som noe nederlag om jeg må ty til smertestillende og bli flyttet over til normal fødeavdeling....om jeg bestemmer meg for naturlig fødsel da.

[Havfrua]

Det er nok riktig som du sier at det kommer vel an på person til person hvordan man forholder seg til smerten...og det gjenstår å se hvordan jeg vil takle fødselsmertene.

Jeg er også usikker på om det er noe for meg siden jeg er førstegangsfødende, men som jordmor sa så er det ingen ting i veien for å bli overflyttet til vanlig fødeavdeling, så jeg føler vel at det argumentet faller litt i staver....

Jeg for bruke tiden min godt de neste ukene og tenke meg godt om.

[Kykkelikokos]

Jeg er personlig redd for at det skal bli for sent å sette epidural hvis det ikke blir bestemt på forhånd og er noelunde planlagt. Men jeg har aldri født før, og har ikke tatt noen avgjørelse på om jeg ønske epidural eller ikke.

[Epona]

Jeg signerer Blueberry lenger oppe jeg. Veldig lurt å ta det som det kommer. Ha gjerne flere tanker klare på forhånd, men vær helt åpen, for du vet ikke hvordan fødselen kommer til å bli. Noen lager seg en skikkelig plan på forhånd om slik og sånn og ikke sånn men sånn, jeg personlig tror det er veldig dumt å gjøre. Ting kan bli anderledes enn du forventer, og du kan komem til å bli fryktelig skuffet dersom du f.eks må få epidural og keisersnitt, hvis du har planlagt en helt annen fødsel. Mange som har opplevd dette, og ikke engang tenkt tanken at det kan være en mulighet at det ender i keisersnitt.

Jeg hadde en helt åpen innstilling. Badekar var veldig bra i åpningsfasen, det lindret godt, og på fødestuen hadde jeg mitt lengste bad noensinne. Hadde bestemt meg for at jeg ikke ønsket epidural, men ville prøve lystgass dersom jeg følte jeg trengte det. Brukte lystgass, ble massert i korsryggen (der satt mine riesmerter) og hadde varmeflaske mot korsryggen, det lindret også veldig. Prøvde såvidt med akupunktur, men jeg syntes dte var ubehagelig, så det droppet jeg fort. Pressriene og selve forløsningen skjedde uten noe smertestillende, for da får man ikke lystgass.

Jeg er generelt veldig redd for smerter, bruker alltid bedøvelse hos tannlegen. Men fødselssmertene var ikke skumle eller farlige, jeg følte meg helt trygg og var i en helt egen modus og følte jeg mestret det godt. Har bare gode minner fra min fødsel, bortsett fra at jeg ble "overkjørt" av jordmor en stund, men det var ang noe annet.

Endret 12. august 2007 av Epona

[Gjest Gjest]

Jeg har født én gang og er glad for at jeg ikke planla så mye på forhånd. Det er riktig at man bør ha tenkt gjennom bruk av smertestillende på forhånd, men vær forsiktig med å tenke at f.eks. epidural SKAL jeg klare meg uten. Da blir det psykologisk et nederlag dersom det skulle være akkurat det du trenger eller har mest lyst på når det står på som verst.

Jeg var innstilt på å få den hjelpen (inkl smertestillende) som jordmor foreslo. Endte likevel opp med ingenting! Helt naturlig fødsel. Kanskje var jeg heldig og fødselen gikk raskt og greit. Forvent det verste (som er at det kan og vil gjøre vondt en periode) og ta det som en bonus dersom du slipper bruk av smertestillende.

Lykke til!

[Fibonacci]

Jeg var innstilt på å føde på den alternative fødestua ved min første fødsel, der hadde de badekar, akupunktur og lystgass.

Hadde noen runder med slitsomme og vonde maserier før det hele starta på alvor, og da fikk jeg avslappende akupunktur som hjalp veldig bra!

Da jeg omsider var i gang og kom inn igjen med 8 cm åpning og null pause mellom riene var jeg veldig klar for lystgass, og supa det i meg. Ble roligere, og klarte å puste mye bedre gjennom riene. Lystgassen ble imidlertig skrudd av da jeg skulle presse, så de siste 3 timene av fødselen hadde jeg ingenting av smertestillende, bortsett fra lokalbedøvelse akkurat da de skulle forløse gutten vår med sugekopp (pressriene mine var så dårlige, og gutten bevegde seg ikke nedover som han skulle).

Var veldig fokusert på fødselen og hva jeg måtte gjøre (presse for harde livet...) at jeg ikke falt på tanken om å be om f.eks. epidural. Men jeg var utrolig sliten på slutten, og mistet helt kontakten med omverdenen. Det var en ganske tøff fødsel, ble det sagt etterpå.

Ved min andre fødsel skjedde alt i hui og hast og jeg rakk ikke å få noenting. Prøvde å bruke badekaret hjemme mens jeg venta på at barnevakten vår skulle komme. Det funka svært dårlig for meg, da jeg ikke geride å holde meg i ro når det kom en ri. Det var bare ubehagelig!

Å føde uten noen form for smertestillende var tøft og grusomt vondt. Men akkurat idet jeg tenkte at "dette greier jeg ikke å holde ut lengre", så var det hele straks overstått!

Endret 12. august 2007 av La Traviata

[Coria]

Det er sikkert fint det, hvis man får en relativt grei fødsel. For min del hadde jeg første gangen ikke bestemt meg for noe spesielt på forhånd, men ville ta det som det kommer. Det var like greit, for fødselen trakk ut i langdrag. Da jeg hadde kommet til 4 cm åpning og i det hele tatt kunne få noe annet enn akupunktur, var jeg så sliten som jeg aldri har vært. Hele kroppen bare skalv mellom veene og jeg hadde ikke snakket med mannen min på flere timer. Etter å ha blitt kvalm av lystgass, bestilte jormor epidural til meg nesten uten å spørre engang.

Andre gang fødte jeg også med epidural pga tvillingfødsel. Den rakk ikke å virke noe særlig, men tok unna noe av det verste. Den gangen skulle jeg nok riktignok greid det uten hvis jeg hadde måttet, men det var bare fordi det gikk fort. Jeg syntes det verste var at man takler smerten så mye verre når man er sliten.

For å avlive noen myter om epidural, så tar det ikke nødvendigvis vekk all smerte, men ei heller pressveer. Jeg har ikke hatt noen problem med å presse noen av fødslene. Og rekker man ikke å få den, så er det kanskje ikke da man trenger det mest heller.

[Frida Frosk]

Som førstegangsfødende valgte jeg bevisst å føde uten smertelindring. Riktignok hadde jeg ønske om akupunktur, men fordi fødselen gikk så raskt fikk jeg aldri tid til å få det.

Jeg fødte i vann, og tror nok også det hjalp på smertene. Så klart var det utrolig vondt, men jeg tenkte aldri på at jeg skulle hatt epidural eller lystgass f.eks.

Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hva slags fødsel man ønsker. Skriv gjerne et brev til jordmor hvor du forteller om hva du ønsker og ikke, både med tanke på smertelindring, hvordan du vil bli behandlet og hjulpet underveis osv.

Selv om jeg var fast bestemt på en naturlig fødsel, prøvde jeg å forberede meg på at fødselen kunne bli totalt annerledes enn jeg håpte på.

[melina]

Jeg fødte min første uten noen form for smertelindring bortsett fra at jeg lå mye i badekaret. Hadde i utgangspunktet bestemt meg for at jeg ville prøve å føde uten noen form for smertestillende midler, bortsett fra akupunktur og badekar. Synes badekaret hjalp enormt mye. Det varme vannet var utrolig lindrende! Akupunktur fikk jeg ikke prøvd, for det var ingen jordmor på vakt som hadde erfaring med dette, men skal prøve dette ved neste fødsel.

[Kipa]

fødte begge mine uten noe smertelindring. Første gangen fikk jeg aromamassasje og det hjalp meg veldig. Denne gangen hadde jeg gått på yoga i forkant og fokuserte veldig på pusten, da hjalp det meg både til å ta fokus bort fra smerten, og til å konsentrere meg og jobbe meg gjennom riene.

- begge gangene var det et bevisst valg.

[Catgirl]

Mamma fødte en del barn hjemme med jordmor. Hun syns det var mye bedre enn sykehus...

[Cathie]

Jeg fikk det man kan kalle "epiduraleffekt" av akupunkturen jeg fikk i øret! Etter at hun satt de nålene ble det plutselig kjempefremgang, og jeg syns kun det var litt vondt på toppen av riene. Riene kom bare hvert 3-4min helt til siste slutt, så jeg syns ikke det var så ille å føde i det hele tatt jeg Bortsett fra de 20min med pressrier hvor jeg trodde jeg skule revne opp til øra pga det voldsomme presset der inne/nedefra!

[Chihiro]

Vel... min siste fødsel var i praksis "naturlig", for epiduralen som jeg hadde brølt meg til, rakk nesten ikke å virke før jeg fikk 3-4 pressrier, og ungen var ute. Etterpå sa alle at jeg hadde hatt en drømmefødsel, jeg synes personlig det var helt grusomt og kaotisk. Mest av alt fordi alt skjedde så fort, og jeg brukte så mye energi på å krangle med jordmor (jeg følte at de motarbeidet meg, og ville lure meg fra å få epidural).

Jeg hadde en mye bedre opplevelse første gangen, selv om fødselen varte mye lenger, så hadde epiduralen god effekt. Og det var veldig fin stemning i fødestuen. Men pressrier er pressrier, der hjelper det ikke med epidural.

Hvis jeg skal føde igjen antar jeg det blir en ufrivillig naturlig fødsel, fordi jeg muligens ikke kommer til å rekke epidural.

[Catgirl]

Epidural ser helt jævlig ut å få...Tror ikke jeg vil tørre det!

[Arielle]

På forhånd hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle prøve badekar og lystgass (og evnt akupunktur) først. Og hvis jeg syntes det var alt for ille, skulle jeg be om epidural. Jeg endte med å bruke lystgass, som jeg synes egentlig ikke hjelper noe på smertene, men hjelper deg til å puste ordentlig og dermed kontrollerer man smertene bedre. Jeg merka ingen forskjell på smertene med og uten. Jeg prøvde også badekar, men det syntes jeg var grusomt. Lindra ikke, og så ble jeg så varm av å ligge oppi der. Så jeg hadde en fødsel uten smertelindring, til tross for at den varte i 2 døgn

Tror det er lurt å ikke bestemme seg så veldig på forhånd, men heller vente til man vet hva det er snakk om, og bestemme seg da. Prøv uten, hvis det blir for ille kan du jo vurdere epidural e.l.